Hjelp til selvhjelp Bydel Grünerløkka

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hverdagstrening i Bydel Sagene
Advertisements

Individuell Plan Palliasjon
Kartlegging og overføring av pasienter med rehabiliteringsbehov fra sykehuset til kommunehelsetjenesten.
Hvilken samfunnsnytte har ergoterapi?
AVLASTNING Melhus
Hverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering
Samhandlingsreformens utfordringer og muligheter
Individuell plan: ”Gjør det så enkelt som mulig”
Henning Mørland bydelsoverlege Bydel Sagene
INTENSIV BEHANDLING ETTER
Bakgrunn for stillingen
Oppfølging av helsetilstand og legemiddelbehandling hos multisyke eldre   -implementering av modell for samhandling mellom fastleger og hjemmetjenesten.
Hverdagsrehabilitering
Lister ergoterapeut Lister brukerutvalg
Jeg vil bo hjemme så lenge jeg kan! Et besøk i fru Paulsens leilighet
Synliggjøring av ergoterapi -I organisasjonen -Politisk -Internt.
HVA STYRER TILDELING AV PLASS I SYKEHJEM?
Fallforebyggende gruppetrening
Et prosjekt i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen
Oslo kommune Bydel Gamle Oslo
Arbeid i andres hjem + Arbeidsmiljøet når du jobber der
Hverdagsrehabilitering
Veien videre for den slagrammede
Norsk Ergoterapeutforbunds lederseminar De nye helsetjenestene Mette Kolsrud Forbundsleder i Norsk Ergoterapeutforbund.
Erfaring med eldre brukere og rehabilitering
Velferdsteknologi og ergoterapi
BOLIG OG ARBEID? Bolig betyr Alt! Av Laila Bakke-Larsen.
Innføring av Hverdagsrehabilitering i Bodø kommune
Funksjonsvurdering i arbeidslivet
- på lag med deg for din helse R e h a b i l i t e r i n g s k l i n i k k e n Tema 1.
Samhandlingsreformen – en mulighet Samarbeid om tjenester på tvers av kommunegrenser Vektlegging av samhandling om pasientforløpet Kommunen ”bestiller”
Hverdagsrehabilitering Del 1 Hverdagsrehabilitering – hva er det?
- Hverdagsrehabilitering Del 4 - Hva er det i praksis?
Eldresenterforum 20. november 2008
Oslo kommune – Helse- og velferdsetatenprosjektnummer /2010 Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2010 Grafikkrapport – praktisk bistand fra kommunal.
HVA ER HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE?
Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt
Prosjekt Hverdagsrehabilitering Larvik kommune
BESTILLERKONTORET Pårørendeskole
FoU-dag 4.juni 2014 Copyrights prosjektleder Gunnbjørg Furuset 2013.
Hverdagsrehabilitering i Alstahaug kommune
Hverdagsrehabilitering
KS - Hverdagsrehabilitering i norske kommuner
Aldring med funksjonshemning i lokal kontekst Hege Gjertsen, Nordlandsforskning Problemstilling: Hvordan oppleves det å aldres med en medfødt eller tidlig.
Hverdagsrehabilitering- Lengst mulig i Eget Liv – i eget hjem
Oppfølging i bolig- nye grep i bydel Stovner
Drammen | Sosial- og helsedirektoratets rolle Et fagdirektorat underlagt HOD og AID  Fagdirektoratsrollen Følge utviklingen og samle inn kunnskap.
Hverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune
Virtuell avdeling et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten?
Støttekontakt til personer med demens
Fremme helse og forebygge sykdom
Prosjekt hverdagsrehabilitering høst 2015 – vår 2017 Verdighet og deltakelse.
Samspill Oktober  Politisk bestilling; Sandefjordsmodell inspirert av Fredericia / Østersund kommuner  Forarbeid-prosjektplan juni 2012.
Hverdagsrehabilitering – lengst mulig I eget liv i eget hjem Åse Bente Mikkelborg.
Prosjekt Hverdagsrehabilitering. Dagens sitat Hvis vi vil forbedre framtiden, må vi forstyrre nåtiden. Cathrine Booth.
Eg ser at du e trøtt men eg kan ikkje gå alle skrittå for deg Du må gå de sjøl men eg vil gå de med deg Eg vil gå de med deg.
Hverdags-rehabilitering
Hverdagsrehabilitering Porsgrunn kommune
Saksbehandling og rehabilitering i Larvik Kommune
Helsefremmende tilbud til eldre - Evaluering av ny metode 2017
ET Heldøgns omsorgstilbud for rusavhengige!
Hverdagsrehabilitering
Tid som gave Frivillighet
HVERDAGSREHABILITERING Gir hverdagsmestringmål
Tilbud til pasienter med hjerneslag i Horten kommune Hjemmebasert og institusjonsbasert «Hva er viktig for deg»
Oslomodellen i støpeskjeen
Selvstendig, trygg og aktiv med GPS i Larvik
Larvik kommune - med fokus på mestring Roy Sæther, avd
Hverdagsrehabilitering: hvor er vi i dag?
Utskrift av presentasjonen:

Hjelp til selvhjelp Bydel Grünerløkka 1

Hjelp til selvhjelp Prosjekt januar - juni 2011 Tverrfaglig sammensatt gruppe bestående av representanter fra praktisk bistand, sykepleien, bestillerenheten, sosionomtjenesten, fysioterapeut og ergoterapeut. Inspirasjon: Fredericia-modellen

Fredericia-modellen 3-delt gevinst: Mer fornøyde brukere Mer fornøyde ansatte (økt motivasjon og trivsel, reduksjon i sykefraværet) Store økonomiske besparelser (reduksjon i antall brukere, sykehusinnleggelser, sykehjemsplasser etc.)

Forebygging Helsefremming Rehabilitering Trening Kompensering Borger Forebygging Helsefremming Rehabilitering Trening Kompensering Hjelpemidler Pleie og omsorg Sykehus ”Pasient”

Hjelp til selvhjelp Arbeidsmåte primært for bydelens hjemmetjenester, men omfatter også bestillerenheten og sosionomtjenesten som aktive samarbeidspartnere Hovedtanken er at brukere som søker praktisk bistand, skal få et tilbud om trening med tanke på å oppnå økt selvstendighet og livskvalitet Implementering høsten 2011

Tjenestebehov Antall timer Vanlig tjeneste Hjelp til selvhjelp Tid

Definisjon Hjelp til selvhjelp er et tilbud til brukere som har opplevd et fall i funksjonsnivået, og som av den grunn har behov for bistand i hjemmet. Målet er å hjelpe brukeren til å oppnå økt selvstendighet og livskvalitet gjennom å ta i bruk egne ressurser.

Målgruppe Personer som søker praktisk bistand for første gang Personer som har praktisk bistand, og som står i fare for ytterligere funksjonsfall og økt tjenestebehov Personer med utviklingspotensial og motivasjon Hjemmeboende personer over 18 år

Hvordan skal vi få det til? Kompetanseoverføring Økte vedtak i en tidsbegrenset periode Brukermedvirkning – motivasjon – ressurser Tverrfaglig samarbeid – felles mål Plan for hjelp til selvhjelp (mål, tiltak) Involvere frivillige

Tverrfaglig samarbeid

Ergoterapeutens rolle Funksjonsvurdering, kartlegging (COPM) Tilrettelegge trening (ADL) Utarbeide og følge opp plan for hjelp til selvhjelp (motor) Veilede praktisk bistand i aktuelle tiltak og planarbeid

Brukereksempel 1 Eksisterende bruker Mann, 74 år, bor alene i 3.etg Svært nedsatt balanse, stor fallfare, deprimert, vannlatingsproblematikk Mottok PB til rengjøring, handling og personlig stell Ergoterapeut tar bruker opp på tverrfaglig møte BE fatter vedtak på hjelp til selvhjelp

PLAN FOR HJELP TIL SELVHJELP UTARBEIDES AV KONTAKTPERSON SAMMEN MED BRUKER. OBS! MÅLENE SKAL VÆRE BRUKERS EGNE MÅL. TILTAK OG ANSVARSFORDELING KAN DISKUTERES PÅ TVERRFAGLIG MØTE. Navn: NN Fødselsdato: 00.00.37 - 00000 Mine ressurser: Eier egen leilighet, glad i å lese, liker å lage mat Mine begrensninger: Hyppig vannlating, nedsatt funksjonsnivå grunnet ryggproblemer (prolaps), vond hofte, nedsatt balanse, tungpusten Hovedmål for Hjelp til selvhjelp (se vedtak): Bedre funksjonsnivå, økt selvstendighet og livskvalitet, komme meg ut, gå på biblioteket Tidsperiode (se vedtak): 1 måned NB! Les igjennom side 2 før det skrives under. Ett eksemplar av planen skal ligge i brukerpermen hjemme hos bruker. Planen lagres i postjournal i Gerica, og alle samarbeidspartnere må gjøre seg kjent med denne. Kontaktperson og stilling: Nina Johansen, ergoterapeut Planen er godkjent av meg Dato: 25.08.2011 Brukers underskrift:

Side 2 av Plan for Hjelp til selvhjelp for (flettes med brukernavn) DELMÅL TILTAK ANSVARLIG FOR TILTAKET EVALUERING – VIDERE ARBEID Få kontroll på vannlatingen Styrke benmuskulaturen Gå i trapp Gå til biblioteket Gå i butikken og handle mat Dusje selv Gjøre leiligheten mer tilgjengelig og eliminere fallfare Ta på og av støttestrømper selv Lage mat sammen med besøksvenn Få veiledning og råd om bleier, uridom etc. Trene med fysioterapeut og få egentreningsprogram med aktuelle øvelser Trene trappegang Hente posten daglig Skaffe en frivillig som kan følge Gå sammen med hjemmehjelp Gjøre mer selv mens hjemmehjelp er ved siden av for trygghet Søke hjelpemidler Trene på dette sammen med sykepleier Skaffe besøksvenn Sykepleien Fysioterapeut Fysioterapeut Praktisk bistand Sosionom Praktisk bistand Praktisk bistand Ergoterapeut Sykepleier Sosionom

IPLOS Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk

Brukereksempel 2 Ny bruker Kvinne, 91 år, bor alene i 4.etg. Har kun hatt hjelp fra PB til rengjøring og handling Etter flere fall mottok BE henvisning fra fastlege om økt hjelpebehov BE foretok et vurderingsbesøk Bruker var i målgruppen og fikk vedtak på Hjelp til selvhjelp

PLAN FOR HJELP TIL SELVHJELP UTARBEIDES AV KONTAKTPERSON SAMMEN MED BRUKER. OBS! MÅLENE SKAL VÆRE BRUKERS EGNE MÅL. TILTAK OG ANSVARSFORDELING KAN DISKUTERES PÅ TVERRFAGLIG MØTE. Navn: NN Fødselsdato: 00.00.20 - 00000 Mine ressurser: Treningsmotivert Mine begrensninger: Nedsatt funksjon etter fall ute, ustø, blir fort sliten, dårlig appetitt, problemer med å gå trappen Hovedmål for Hjelp til selvhjelp (se vedtak): Ønsker å oppnå så god fysisk funksjonsnivå som mulig, bo hjemme, komme seg ut på turer i nærområdet Tidsperiode (se vedtak): 2 måneder (grunnet sommerferie) NB! Les igjennom side 2 før det skrives under. Ett eksemplar av planen skal ligge i brukerpermen hjemme hos bruker. Planen lagres i postjournal i Gerica, og alle samarbeidspartnere må gjøre seg kjent med denne. Kontaktperson og stilling: Annette Keus, fysioterapeut Planen er godkjent av meg Dato: Brukers underskrift:

Side 2 av Plan for Hjelp til selvhjelp for (flettes med brukernavn) DELMÅL TILTAK ANSVARLIG FOR TILTAKET EVALUERING – VIDERE ARBEID Styrke muskulaturen Gå i trapp Gå turer utendørs Ta i bruk mikrobølgeovn for å lette matlaging Forebygge fall i leiligheten Egentreningsprogram og øvelser med fysioterapeut Gå i trapp med hjemmehjelpen daglig Gå sammen med hjemmehjelp, evt. Frivillig Gjennomgå bruk Tilrettelegge leiligheten med bl.a. støttehåndtak Fysioterapeut Praktisk bistand Praktisk bistand, evt. Sosionom

Erfaringer så langt…. Brukerne Ansatte Økonomi