Bestiller-utfører-modeller Leverer de varene? Hva er alternativene? Helene Bank Spesialrådgiver Velferdskonferansen 2013

Trinnvis markedsretting – hvor kommer det fra? La markedet styre – konkurranseutsett og privatisér (1980-tallet ->) New Public Management NPM - trinnvise reformer ( 1991 ->) Mistillitsstyring For gradvis privatisering For å svekke fagorganisasjonene Markedsreformer (IMF og OECD fra 1998->) Produktmarkedsreform = privatisering og konkurranse Arbeidsmarkedsreform = fleksibilisering, reform av AML, toppstyrt ledelse Finanssektor reform = finansliberalisering

Bare jernbane? NSB persontog Finse Forsikring NSB Trafikk service Gjøvikbanen NSB persontog Finse Forsikring NSB Trafikk service

Kollektivsystemet Oslo og Akershus Kilde: Kollektivtransportproduksjon AS 2006

Fra forvaltning til forretning Fra NOU 2000:19: side 104 – eks Sverige Skape markedslignende ordninger innenfor virksomheten. Bestiller/utfører-modeller (med bare interne aktører), internprising og -salg, innføring av resultatenheter og lignende. Budsjettfinansiert virksomhet settes ut på anbud til eksterne tjenesteleverandører. Evt uten at egen virksomhet tillates å legge inn anbud. Når virksomhet føres bort fra forvaltningsvirksomheten, f.eks. i form av en omdanning til et statlig selskap. Selskapsetablering kan skje ved hjelp av stegene over. Selskapet kan eies av staten eller som et ytterligere steg privatiseres. I 1987 var det utenkelig å omdanne offentlige virksonheter til selskaper. I 1991 hadde fem av de åtte statlige forvaltningsbedriftene blitt omdannet til selskaper.

Hvorfor skille bestiller og utfører? Myte 1: Utfører lurer seg unna - må derfor styres med pisk og gulrot – ineffektiv og dårlig kvalitet Myte 2: Samarbeid fører til misbruk av ressurser – konkurranse og skille B-U kan sikre bedre ressursbruk Myte 3: Ansatte kan bli for svake overfor brukers behov, og yte for gode tjenester Myte 4: Bruker trenger mer valgfrihet

Bak mytene…… Offentlig sektor brukte 555 mrd kr Innkjøp av varer og tjenester for 350 mrd kr Sykehustjenester, ca. 100 mrd kr Pleie og omsorgstjenester 70 mrd kr ( 2010 tall, nasjonalregnskapet og Kostra) NHO: ” Våre medlemsbedrifter har et veldig sterkt ønske om å få slippe til” Petter Brubakk ( Dagsavisen 5.5.11)

Bestiller-utfører modeller Negative avvik Eser ut Sparing +/-Stykk-pris Utfører Positive avvik = dårlig forretning Ingen innflytelse på faglig innhold Bruker Privat Offentlig Tilleggs-tjenester ???? Ikke flere Ikke mer Mindre fleksibelt Valg? Frihet?

Hva er kostnader og gevinster ved B-U? KS – Storbynettverk spør: Deloitte: tok oppdraget: Gir ingen svar på kostnader eller gevinster Gir ingen svar på kvalitet Gir ingen svar på brukertilfredshet Mener nok at bestillerleddet har est ut mer inn eventuelle innsparinger i utførerleddet Begrunner grundig hvorfor det må brukes mye ressurser på å følge opp de kommersielle leverandørene

KS – Storbynettverk: Hva er kostnader og gevinster ved B-U? Deloitte: skriver ærlig nok at : Mange kommuner og bydeler har gått tilbake til økt samarbeid og rammefinansiering – dvs forvaltning De som har minst grad av B-U er mest effektive og har mest fornøyde ansatte Kostnader ved bestillerkontoret øker mer enn eventuelle effektivitetsgevinster i utførerleddet (ikke tallfestet) Intervjuer viser at incentiv for forebyggende helsearbeid ligger i ansattes faglige stolthet. Men det får ingen plass i videre anbefalingene til og

Hva gjør Deloitte med slike funn? Definerer all aktivitet som Bestiller-utfører Bruker en matematisk formel for å nedjustere de kommuner og bydeler som er begeistret for hva de får til Anbefaler omfattende stykkpris/innsatsbasert finansiering for å styrke skillet mellom bestiller og utfører svarer ikke på spørsmålet fra KS – om kostnader og gevinster – tester ikke om B-U ”leverer varene”. Bryr KS seg?

Alternativer? Alternativ til ikke å gjøre noe dumt, - er ofte å la det være. Det er tilfellet med bestiller-utfører modeller

Arbeidstilsynet om Voss-skolene «…velfungerende bygg- og eiendomsavdeling, hvor intern kompetanse innen alle håndverksfag har vært avgjørende for at skolebygningene i dag fremstår som velholdte. Vaktmestrene blir sett på som en viktig ressurs og har god kjennskap til skolebygningene» BT 29.9.12 I Bergen med B-U: Solid kritikk og skoler stengt

Skottland tok sykehusene tilbake Helsevesen i offentlig egenregi Når det ikke skulle konkurranseutsettes: Avvikle foretaksmodellen, og bestiller/utfører Rammebevilgning Overordnete mål Riksrevisjonen: Holder budsjetter og bedret måloppnåelse.

Sarpsborg, avviklet B-U i 2009 ” Bestiller-utfører modellen har påvirket organisasjonskulturen i Sarpsborg kommune på en måte som vanskeliggjør et godt folkehelsearbeid” K-J Rognlien i ”Får te eller nøttern’te”, Høgskolen i Østfold Rapport fra Arbeidstilsynet fant også at B-U ga uklare ansvarsforhold i Sarpsborg

Andre som har avviklet B-U: Bodø - teknisk drift fra 2013 Klæbu – lot det være Sandnes lot det være Moss hopper av og på etter politisk flertall – ved siste avvikling sparte de 17 mill kr / år i byråkrati og internfaktureringer Sverige: Første kommune som innførte det (1992) Sollentuna – avviklet det. Flere andre kommuner inkludert Nacka og Østersund har avviklet. Avviklet av samme grunner som innføringen: Dyrt, dårlig kvalitet, lite samordning

…mest interessant er at ….. kommuner og bydeler over hele landet har bestiller- utfører- modeller som stadig svekkes av samarbeid mellom bestiller og utfører Mange kommuner og bydeler velger rammefinansiering, selv om de kaller det bestiller utfører. KS og Departementene pusher B-U fortsatt uten å vite om det virker og hva det koster

…på tide å gjøre opprør?