Levanger 13. desember 2012 Einar Bangstad Kommunal Gjeld AS TEMADAG - finanser - Levanger 13. desember 2012 Einar Bangstad Kommunal Gjeld AS

Tema Finansiering Renteutgifter Finansreglement Administrative rutiner Priser, kilder, tendenser Renteutgifter Målsetting, usikkerhet, sikringsmuligheter Finansreglement Hva skal vi være oppmerksom på Administrative rutiner Er de på plass? Dokumenteres etterlevelse? Regnskap Endret regnskapsføring av verdivariasjoner på lån?

Finansieringskilder Fra ”risikofri avkastning” til ”avkastningsfri risiko” Tyske statspapirer, av markedet vurdert som trygge, prises lavt… …periodevis under 0% rente.

Risikopremie BB-ratet industriobligasjon USA

Pris på lån med kommunal risiko spread mot nibor - Oslo kommune (AAA/stabil)

Bank senior spread mot nibor - DnB (A+/stabil)

Industri Spread mot nibor – Norske Skog (CCC+ fom Industri Spread mot nibor – Norske Skog (CCC+ fom. 20/11-12 selektivt mislighold?)

Finansieringskilder Kommunene har store deler av sin kreditt fra Kommunalbanken. Kommunalbanken (statlig eid ved KRD) har rating fra S&P og Moody´s på toppnivå (AAA/Aaa - stabil). Kommunalbanken låner penger ved å utstede obligasjoner som selges til investorer. Pengene lånes billig (hovedsaklig ute), med basis i den gode ratingen. Kommunalbanken videreutlåner penger til norske kommuner. Billig. Kun et påslag for kostnadsdekning (lite) og inntjening (økende: 42% EK avkastning pr 3Q12, 28% i 2011).

Finansieringskilder Andre kilder til kreditt: KLP Kommunekreditt. Mangler rating og kan ikke skaffe penger inn til samme pris som Kommunalbanken. Har dyre pt-lån. Bør/må refinansieres ! Husbanken - lav rente på lange bindinger ! Verdipapirmarkedet. Alle kommuner er attraktive låntagere og får billige lån. I perioder er vp-lånene billigere enn lån fra Kommunalbanken. vp-lån har kortere løpetid og dette gir høyere refinansieringsrisiko.

Finansieringskilder Påstand: Kommunene lever en beskyttet tilværelse der døra i kommunalbanken alltid er åpen. Vil den fortsatt være det? Tendens: Kommunalbanken har innført begrensninger på utlån. Banken rammes av endret regelverk for finansinstitusjoner og det kreves mer egenkapital. Utlånsporteføljen er redusert med 1,7 mrd i 3Q12. Rentepåslagene er økt for å øke inntjeningen (bygge opp EK). Kapitaldekning 13,85% pr 3Q12 (12,48% 3Q11) Kan/vil eier oppkapitalisere banken for å skaffe kommunene nok kreditt? Ja/vet ikke

Prioritering av låntagere Hvordan vil Kommunalbanken prioritere låntagere hvis de ikke kan si ja til alle? (formål, ”god/dårlig” kommuneøkonomi, størrelse ???)

Låne-nei til kommuner Den statseide Kommunalbanken strammer utlån til kommunene grunnet nye krav. Hittil i år har banken sagt nei til lånesøknader på tilsammen fire milliarder kroner fra kommuner. ØYVIND FINSTAD OSLO 􀁑 SORRY. – Vi har i år måttet si sorry til kunder om å gi lån på tilsammen fire milliarder kroner. Det er lån vi ikke kan gi i år, sier administrerende direktør Petter Skouen i Kommunalbanken. Foto: Øyvind Elvsborg FINANS Kommunalbanken Resultat per 2. kvartal Millioner kroner 2012 2011 Endring Driftsinntekter 1608 865 85,9 % Driftsresultat 1553 821 89,2 % Resultat før skatt 1553 821 89

Finansieringskilder Trender: Fortsatt stor fokus på EK i finansinstitusjonene (globalt). Økende grad av finansiering uten bank som mellomledd. Banker trapper ned utlån (via pris). Låntagere, med adgang til vp-markedet, verdipapiriserer mer av sine lån. Kommuner som ikke vil/får låne i Kommunalbanken kan lett skaffe seg vp-finansiering. Økende tendens? Kommbanken at de har sagt nei til søknader for 4 mrd i år (pr 1. sept). Hvor finansieres dette? Er kommunene beredt på å finansiere seg direkte i markedet ? Nei. I alle fall ikke de mindre kommunene Er det er tid for rating? Neppe… Norske kommunepapirer er attraktive for investor! Utnytt dette! Vekting av kommunepapirer vil styre pris. Kommuner vekter nå som boligkredittobligasjoner (OMF`er) - og vil prises deretter.

Budsjettering av renteutgifter Fastrente er enkel å budsjettere. Det er den flytende renten som skaper utfordringer… Sier finansreglementet noe om miks mellom fast og flytende? Erfaring tilsier stor administrativ frihetsgrad. Hvorfor tilpasser vi oss som vi gjør ?

Budsjettering av renteutgifter Hva er vårt mål med den miks mellom fast- og flytende rente vi har valgt? Lang sikt: Lavest mulig rentekostnad ? Kort sikt (neste budsjettår?) Stor grad av forutsigbarhet ? Hvor stor er usikkerheten på kort sikt?

Den korte renten Usikkerhetsvifte (anslag fra NB) – store rom for avvik/”fet hale”.

Den korte renten Hvordan har renteanslagene vært tidligere? Anslag fra NB 6/2008: Sommer 2009: Styringsrenten nede på 1,25% Styringsrenten PPR2 (for 4 år siden) - med sannsynlighetsvifte. 3M nibor: faktisk utvikling

Den korte renten forventet utvikling Budsjettering: Bruk forwardrenten. I tillegg til nibor betaler låntager en margin. Er marginen bundet for en kort periode er marginen lavere enn for en lengre periode.

Den korte renten Hva er en FRA / forwardrenten? En FRA-kontrakt er en avtale mellom to parter om å låse rentesatsen for et lån eller en plassering for et gitt volum og en gitt periode på et fremtidig tidspunkt. Avtalen gjøres opp til gjeldende Niborrente på tidspunktet for avtalens begynnelse. Mest brukt er 3M-perioder. Det utveksles kun rentebeløp (netto) ved avregning, ingen hovedstol. Kontraktene avregnes på IMM (lik tidspunktet for renteregulering av kommunens underliggende niborlån). Prisen (renten) på kontrakten styres av balansepunktet der låntagere og långivere finner det attraktivt å handle. Dette balansepunktet styres igjen ut fra aktørenes forventninger til økonomisk utvikling og bl.a. Sentralbankens rentebane (prognose). Ved å sette de ulike kontraktene etter hverandre kan man finne forwardkurven - som blir markedets prising av fremtidig kortrente. Forwardkurven benyttes i budsjettsammenheng for å finne kostnaden på den flytende delen av låneporteføljen for fremtidige perioder (f.eks. neste budsjettår eller økonomiplanperioden).

Budsjettering av renteutgifter Hvordan kan en FRA gi risikoavdekking mot kommunens flytende lån? Vi etablerer alle lån med flytende rente basert på 3M nibor renteregulering på IMM (internasjonale oppgjørsdatoer - 3. onsdag i hhv. mars, juni, september og desember). Altså: egenskaper i lånene som matcher FRA-kontraktene 100% Eksempel: kommunen skal budsjettere neste års rente på flytende lån…

Budsjettering av renteutgifter eksempel på bruk av FRA FRA: et marked hvor det stilles pris på fremtidig 3M nibor. Pristabellen viser at renten nå kan sikres for perioden des 12 – mars 13 på 1,87% mars 13 – juni 13 på 1,86% juni 13 – sept 13 på 1,89% sept 13 – des 13 på 1,92% Gir gjennomsnitt på 1,885%. Det kan handles for det volum som kommunen ønsker (ikke mer enn samlet volum på flytende lån) .

2,03% 1,96% 1,92% 1,89% 1,86% Ved å kjøpe FRA-kontrakter vil den flytende rentekostnaden bli på det nivå man kjøper kontraktene for det avtalte volumet for de avtalte 3m-periodene

Låneporteføljen eksempel på tilpasninger Inntekt, dersom renten på lånet blir høyere enn i FRA-avtalen. FRA -avregnes samme dag som lånet rentereguleres (IMM) Kommunen Kostnad, dersom renten på lånet blir lavere enn i FRA-avtalen. Lånekostnad: 3M nibor (pluss avtalt margin, pt 0,20%). Renteregulering hver 3. måned på IMM. Resultat: Samlet rentekostnad blir lik prisen på ervervet FRA-kontrakt - for det avtalte volum og avtalt periode (3 måneder i hver kontrakt). Långiver

Eksempel på bruk av FRA La oss si at kommunen har 200 mill i flytende lån og ønsker å sikre halvparten av dette for 2.-halvår 2013 allerede nå. Kommunen kjøper følgende FRA-kontrakter i dag.: Juni 13 på 1,89% for 100 mill Sept 13 på 1,92% for 100 mill

Budsjettering av renteutgifter eksempel på bruk av FRA (Kjøpte kontrakter: Juni 13 på 1,89% for 100 mill / Sept 13 på 1,92% for 100 mill) Pr IMM juni 13 har 3M nibor økt til 2,39%. Kommunens lån (i Kommunalbanken/markedet) får ny rente lik 3M nibor (+/- avtalt margin) for perioden IMM juni til IMM september. FRA-kontrakten gir inntekt lik 100 mill x 0,5% (2,39% - 1,89%) x 3 mndr = 125´ Resultat: inntekten i FRA kompenserer kostnaden med økt rente på lånet Pr IMM sept 13 har 3M nibor falt til 1,42%. Kommunens lån (i Kommunalbanken/markedet) får ny rente lik 3M nibor (+/- avtalt margin) for perioden IMM sept til IMM desember. FRA-kontrakten gir kostnad lik 100 mill x 0,5% (1,42% - 1,92%) x 3 mndr = -125´ Resultat: kostnaden på FRA nøytraliserer besparelsen på lånet

Budsjettering av renteutgifter Konklusjon: For flytende lån (helst basert på 3M nibor og renteregulering på IMM) vil forwardkurven kunne benyttes som et godt anslag på fremtidige renteutgifter til enhver tid. Forwardkurven er et bedre anslag enn rentebanen fra Norges Bank fordi den representer priser det faktisk kan foretas sikringer på (handlebare priser).

Budsjettering av renteutgifter Hvis (stor grad av) forutsigbarhet er viktig i finansforvaltningen på kort sikt (neste budsjettår), er FRA´s et godt instrument å benytte (spesielt i porteføljer med høyt innslag av flytende rente). Viktig: FRA brukes ikke ”for å tjene penger”, men for ”å skape forutsigbarhet” og for å ”treffe” med rentebudsjettet.

Fastrente Fastrente kan etableres inn i ordinære avdragslån eller etableres som rentebytteavtaler/renteswapper. Begge deler brukes av kommunene, men swapper blir stadig mer vanlig. Hvorfor?

Fastrente Tabellen viser indikative priser på rentebinding: Hvorfor slik prisforskjell? Når du etablerer en renteswap forutsetter det at den fysiske kreditten som ligger bak, er et flytende lån (3M nibor/rentereg på IMM - gir bra utgangspunkt). Til dette lånet tillegges/fratrekkes en margin. Marginen kan flyte eller bindes for en avtalt periode. Flytende margin på lån i Kommunalbanken er nå +0,20% Bindes marginen på lånet jevnes prisforskjellene ut (Oslo k):

Fastrente Bør marginen bindes når renteswapper benyttes? Erfaring hittil tilsier nei. Før finanskrisen var flytende margin på lån i Kommunebanker (lavere enn) minus 0,20%. Etter finanskrisen er den flytende marginen i Kommunalbanken gradvis justert opp, nylig til pluss 0,20%. Vil den komme ytterligere opp? Kommunene har tjent på å ligge med åpen marginrisiko ! Fastrente med renteswap Hva er en renteswap/rentebytteavtale?

Renteswap/rentebytteavtale bytte flytende rente mot fast rente Inntekt i rentebytteavtale: 3M nibor (flatt) beregnet av avtalt volum. Bank Kommunen Kostnad i rentebytteavtale: Avtalt fastrente, for eksempel 3,0% i 10 år – beregnet av avtalt volum. Lånekostnad: 3M nibor (+/-avtalt margin, for tiden +0,20%). Kommunens niborinntekt i swappen er lik niborkostnaden på lånet. Netto kostnad for kommunen blir den avtalte fastrenten av det avtalte volumet (f.eks 50 mill.) + marginen på lånet. Ved å fordele flere swapper, med ulik lengde får man en fin (og spredt) forfallsstruktur. Ved å bruke renteswap skiller man renterisikoen fra kreditt og avdrag (lånet kan konkurranseutsettes). Ved å ligge med åpen marginrisiko blir fastrenten erfaringsvis (betydelig) billigere enn ved tradisjonelle fastrentelån. Kommunalbanken

Budsjettering av renteutgifter I fremskrivingen tas det forutsetning om fremtidige låneopptak, avdrag, forfall på fastrenter og fastrenter med fremtidig oppstart.

Finansreglement Ny finansforskrift fra juli 2010: Forskriften inneholder noen sunne endringer (bl.a) Fastslår kommunestyrets ansvar Finansreglementet skal beskrive målsettinger, strategier, rammer, begrensninger, rapporteringsrutiner, osv. Krav til kunnskap om finansforvaltningen som utøves. Motpartsrisiko. Kommunene etablerte i 2010 nytt finansreglement i hht til forskriften - godkjent av uavhengig 3.-part. Mange kommuner fornyer nå sine reglement - ihht kravet om at det skal fornyes av hvert kommunestyre. Hva skal vi være oppmerksomme på?

Finansreglement §8 i forskriften: etablering av administrative rutiner For å sikre utøvelse i hht til finansreglementet Har vi etablert administrative rutiner? Her vil vi bli kikket i kortene….

Administrative rutiner Forslag til punkter som bør inngå: Administrative rapporter. Likviditetsoversikt. Rutine for vurdering og håndtering av finansiell risiko. Avvikshåndtering. Rutine for plassering. Rutine for finansiering. Kvalitetssikring av rutiner – uavhengig 3.-part. Lag gjerne en matrise/avkrysningsskjema som viser hva som skal gjøres, av hvem, når og frekvens. Viktig at rutinene ikke blir for omfattende: Avveining mellom administrativ kapasitet og omfang.

Dokumentasjon Når rutinene er etablert er det viktig å dokumentere at rutinene følges. En avkrysningsmatrise som fylles ut etter hvert som jobben gjøres er grei. Matrisene signeres (av den som er ansvarlig) og arkiveres (for kontroll).

Regnskap Rentesikringer knyttet til låneporteføljen bokføres til pari kurs. På samme måte som fastrentelån. Vil det forbli slik?

Lange fastrentelån/rentesikringer kan svinge betydelig i verdi med variasjonen i renten:

Antagelse Rentesikringer må defineres: Anleggsmiddel eller omløpsmiddel ? Omløpsmiddel: verdiendring føres mot resultat. Kan være ”drepende” ved rentefall Anleggsmiddel: føres til pari kurs. Sannsynlig med formelle krav for å kunne definere sikringer (derivater) som anleggsmiddel !

Sannsynlige krav (til derivater) En klar og fastlagt strategi for innlån og sikring av renteutgifter på lån. Hvis ikke: Rentesikringer defineres som omløpsmiddel Dette tåler ikke kommunene Innhold i strategien: ”Hold-til forfall”-prinsipp på sikringer Endring underveis: verdi på gammel sikring må resultatføres Pari kurs ved avtaleinngåelse. Reell sikring - ikke innhold av solgt opsjonselement Detaljer om sikringene må opplyses i note i regnskapet (markedsverdi, rente, bindingstid, motpart)

adm. rutiner og strategi Dokumentasjonen som utarbeides i forbindelse med handel (oppsummering av vurderinger og beskrivelse av handel) bør nok inneholde: Formålet med sikringen Sikringseffektivitet Type risiko som sikres Sikring av kontantstrøm eller verdi Type sikringsinstrument som benyttes Motpartsrisiko

Hvorfor endrede regler? Regnskapets overordnede mål er å gi brukerne nyttig og relevant økonomisk informasjon…. Stadig flere går bort fra tradisjonelle lån og benytter derivater. Fordi: Mer fleksibel rentetilpasning/-sikring med derivater Det er billigere (lavere rente) Muliggjør å ligge med åpen marginrisiko i et lån med lang løpetid, samtidig som renten bindes. Mer fleksibel avdragsbetaling. Muliggjør konkurranseutsetting av lån uten å endre sikringer. ”Misbruk” av derivater vil kunne gi feil økonomisk informasjon via regnskapet.

Kommunal Gjeld AS Bedret risikostyring Utnytte kommunens gode kredittkvalitet Bistand med reglement/rutiner/strategi Periodisk rapportering til politisk- og administrativt nivå Dokumentasjon (låneopptak og rentesikringer) Sparringspartner Tilknyttet bistand, diverse Uavhengig, ingen egeninteresse i transaksjoner Besparelser gir grunnlag for økt tjenesteproduksjon

Kommunal Gjeld AS Einar Bangstad Telefon: 97 70 07 30 Epost: eb@kogas.no