ABDOMINALT COMPARTMENT SYNDROM Sigrid Groven Kirurgisk avd, VV-HF Sykehuset Buskerud Traumeenheten, Oslo universitetssykehus Ullevål.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
pH - hvorfor og hvordan -
Advertisements

Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud Vestre Viken HF
Hva er de nasjonal retningslinjene for akutt og kronisk hjertesvikt?
FYSIOLOGISKE KONSEKVENSER AV CO2-INSUFFLERING
NEI JA NORMALE V/ FORVERRING
Fjerning av livmoren med åpen operasjon / laparotomi
Brystsmerter % av akutt medisinske tilstander utgjøres av brystsmerter. Kun % av pasientene med brystsmerter får påvist coronarsykdom. Man.
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Astma og KOLS Akutt forverring
Sammenhengen mellom somatisk sykdom og psykiske traumer hos barn
Tungpustenhet/Dyspne. Vanskelig tema !
Forebygging av urinveisinfeksjoner Hvorfor trenger vi prosedyrer?
Årsaker: inntak av næringsmidler, medikamenter, insektstikk, injeksjon av legemidler, røntgen kontrastmidler, vaksiner. Massiv frigjøring av mediatorer.
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
EFFEKTER AV INTRAOPERATIV S (+) KETAMIN INFUSJON I TILLEGG TIL MULTIMODAL ANALGESI VED HEMORROIDEKTOMI Ulrich Spreng Stipendiat Sykehuset Asker og Bærum,
en viktig årsak til sykelighet og død hos en rekke pasienter med
INFEKSJON Forårsaket av bittesmå mikroorganismer som er usynlig for øyet, som invaderer og formerer seg i kroppen. Vanlig infeksjon – rettet mot et lokalt.
Øyvind Haugen Anestesisykepleier Ullevål universitetssykehus
Sykdommer i nyrene Thor Andreas Moe Våren 2002.
Fysiologi og Biomedisinsk Teknikk
Anne-Marie Gabrielsen
Aortastenose og Mitralstenose
Ledermann, J Pediatr, 2000;136: barn < 1 år (1,7-11 kg) med varig nyresvikt Nyredysplasi (11), urethraklaffer (6) 50% kjent prenatalt Tilleggssykdom.
Overvekt Konsekvenser, årsaker, behandling Serena Tonstad, OUS
Blodets sammensetning : Plasmaproteiner
NEI JA NORMALE V/ FORVERRING
Kommunale sykehusplasser?
Harald Lenz, Johan Ræder.
Overvektsbehandling i kommunene
Utredning og behandling av hyperparathyroidisme
Kasuistikk Dame født på 50-tallet Tidligere stort sett frisk
Blødningssjokk. Klinikk:
Disposisjon ”Barn og familien på sykehus”
Cri du chat (kromosom 5p- syndrom)
Internundervisning LHH Dr. Roy O. Bekkeseth
Infeksjon / Sepsis.
AKUTTE MAGESMERTER CHRIS OG KATHRINE.
Akutt respirasjonssvikt og KOLS
Akutt pediatri Kurs for allmennleger Drammen September 1014
Jonas Ballestad Overlege, anestesiavdelingen Drammen Sykehus, VVHF
ALVORLIGE INFEKSJONER. SEPSIS.
Abdominal VAC Cathrine Nordahl Hanssen Operasjonssykepleier
Alvorlig sepsis -En oppdatering
Forebyggende og behandlende tiltak for å ivareta nyrefunksjonen hos den postoperative pasient 02/10-07.
Kirurgisk traumerespons
Livreddende førstehjelp. 113 – medisinsk nødsentral Når et annet menneske trenger profesjonell medisinsk behandling Huskeregel når du ringer: HVEM – HVA.
PF Gamle pasienter og avansert medisin Prognostikk og etikk Pål Friis Vest-Agder sykehus HF GerIT
Dette informasjonsskrivet er utarbeidet av Hydrocephaluspoliklinkken ved Rikshospitalet. Hensikten er å bidra til å øke kunnskapen om diagnosen blant pasienter.
Corpus callosumcorticospinal tract optic radiation anterior thalamic radiation cingulum inferior occipitofrontal fasciculus uncinate fasciculus inferior.
Ulf E. Kongsgaard Radiumhospitalet Alvorlige infeksjoner hos intensivpasienter Sepsis Ulf E. Kongsgaard Prof. Dr.med Avd.leder Forskning og utvikling Akuttklinikken.
1 GI blødning hos eldre Undervisning 18. mai 2010 v/ Anne Kristine Hetta LIS i rotasjon Geriatrisk seksjon, Stavanger Universitetssykehus.
Lungeemboli. Lungeemboli symptomer: Akutt oppstått dyspné Takykardi Hoste Hemoptyse Sentrale brystsmerter Blodtrykksfall, ev. sirkulatorisk kollaps.
Gerirespirologiatri1 cand. med. Jon Hardie stipendiat institutt for Indremedisin avd. Diakonissehjemmets Sykehus Haraldsplass Universitetet i Bergen.
Vest-Agder Sentralsykehus Trygghet når du trenger det mest Hjertesvikt hos gamle Diastolisk dysfunksjon er vanlig av Pål Friis.
Sirkulasjonsforstyrrelser Del 2
Høyt blodtrykk – Hypertensjon
INFORMASJON OM DIAGNOSE, BEHANDLING OG UTFORDRINGER
Kreft i gastro-intestinal tractus
Fjerning av livmoren med åpen operasjon / laparotomi
Hjertesvikt.
Ulcus ventriculi og ulcus duodeni
Arteriesykdommer – aneurisme og disseksjon
AKUTT KONFUSJON Ass.lege Lill Mensen, Generell Indremedisinsk avdeling, Ullevål sykehus
Behandling av hjertesvikt
Mitral -insuffisiens Vinjar Romsvik.
SEPSIS/ ALVORLIG SEPSIS
Hjerte Plassert bak sternum, mellom lungene, over diafragma, trygt beskyttet av ribbeinene. Størrelse som en knytteneve.
Onkologisk behandling - Bein –
Normaltrykkshydrocephalus
Utskrift av presentasjonen:

ABDOMINALT COMPARTMENT SYNDROM Sigrid Groven Kirurgisk avd, VV-HF Sykehuset Buskerud Traumeenheten, Oslo universitetssykehus Ullevål

Hva bestemmer buktrykket? Lukket boks Elastisitet og innhold Respirasjonsarbeid Stilling Groven 2010

Definisjoner 1 mmHg = 1.37 cm H₂O Normalt trykk hos kritisk syk: 5-7 mmHg Intraabdominal trykk = IAP Intraabdominal hypertensjon = IAH Abdominalt compartment syndrom= ACS Grad 1: 12-15, Grad 2: 16-20, Grad 3: 21-25, Grad 4: >25 Hyperakutt (sek, min)-plutselig trykkøkning pga feks bruk av bukpresse Akutt (timer)- kirurgiske pas, traume, blødning → utv vanligvis raskt til ACS hvis man ikke er obs Subakutt (dager)-medisinske pas Kronisk (mnd/år)-fedme, graviditet, PD, kronisk acsites Kritisk IAP er 10-15 hos de fleste pas→ reduksjon i mikrosirkulasjon Varighet- sammen med akutt-heten i ACS større prognostisk verdi enn absolutte verdier. Preexisterende komorbiditet: nyresvikt, lungesvikt, cardiomyopati//hjertesvikt av stor betydning. Groven 2010

ACS IAP>20 mmHg (= 28 cm H₂O) Nyoppstått organsvikt Groven 2010

Primær ACS Skade/sykdom i buk/bekken Oftest akutt Tidlig kirurgisk eller radiologisk intervensjon Groven 2010

Sekundær ACS Extra-abdominal årsak Subakutt Kronisk Groven 2010

Recurrent ACS Reutvikling av primær el. sekundær ACS Akutt Også hos pasient med åpen buk/ etter lukking av bukvegg ”Second hit” hos pas som er i ferd med å komme seg etter enten primær el sekundær ACS. Kan utvikles uansett hvilken TAC som brukes Groven 2010

Organ-påvirkning Respirasjon Hjerte/sirkulasjon Nyrer CNS GI-tractus Ekstremiteter Groven 2010

Respirasjon-1 Diafragma presses kranialt og beveges mindre Dødvolum↑ og ventilasjon↓ Større del av blodet shuntes→ ventilasjon/perfusjon mismatch Groven 2010

Respirasjon-2 I praksis: lungesvikt= topptrykk på respirator > 30 cm H2O for å beholde akseptabel PaCO2 og PaO2 Groven 2010

Hjerte/sirkulasjon-1 Økt intraabd trykk gir ↓ venøs retur til hjerte og pooling av blod i underextremiteter → preload↓ Økt intrathoracalt trykk gir ↑CVP og ↑ afterload på hø ventrikkel Økt perifer motstand gir ↑afterload på ve ventrikkel Groven 2010

Hjerte/sirkulasjon-2 I praksis: acidose= laktacidose; stigende laktat-verdier eller enkeltverdi over 5 mmol. Laktat måles daglig og når blæretrykket er over 25 cm H2O pressorbehov= noradrenalin > 0,1 μg/kg/min, eller adrenalin > 0,1 μg/kg/min, eller dopamin > 10 μg/kg/min cardiac index (CI) < 3 liter/min med adekvat fylning av hjertet vurdert ved ekkokardiografi Groven 2010

Nyrer/diurese-1 Oliguri er et tidlig symptom ved IAH MAP↓ og cardiac output↓→filtrasjonstrykk↓ Nyrevenetrykk↑ og motstand i proximale tubuli↑ Groven 2010

Nyrer/diurese-2 I praksis: oliguri = diurese < 0,5 ml/kg/time som ikke svarer på konvensjonell behandling Filtrasjonsgradient= Glomerolus filtrasjonstrykk ÷ proximalt tubulus-trykk→ MAP ÷ 2xIAP Groven 2010

GI-tractus Inadekvat perfusjon Hypoxi Forverring av ødem Bakterie-translokasjon Groven 2010

CNS Intrathoracalt trykk ↑ Venøs retur fra hjerne ↓ Intracranialt trykk ↑ Groven 2010

Målemetode Måles i cm H₂O Pasient liggende helst flatt, endeekspirasjon Måles via blære: 50 ml sterilt vann instilleres Høyde over symfyse Sensitivitet for å avdekke IAH ved klinisk us er lav. >50-100ml vann kan gi falskt forhøyet IAP Groven 2010

Risikopasienter-1 ↓ compliance i bukvegg Abdominal kirurgi med primær lukning Brannskade Groven 2010

Risikopasienter-2 ↑ innhold i buk Pakking Ileus Hemo-/ pneumoperitoneum Ascites Tumor Septisk buk Groven 2010

Risikopasienter-3 kapillærlekkasje/ væskeresusitering Damage control laparotomi Multitraume Massiv blodtransfusjon Væskeresusitering Brannskade Sepsis Groven 2010

Behandling av IAH Seriemonitorering av IAP Optimalisere organfunksjoner Ikke-kirurgiske tiltak Kirurgisk dekompresjon APP >50-60 mmHg → komb av veloverveid væske-res og bruk av vasoaktive medikamenter -diuretika/kolloider for å mobilisere volum fra interstitiet -tidlig dialyse/hemofiltrasjon Legge pas flatt? Senke muskel-tonus med medikamenter? Ikke-kirurgiske tiltak: -promotere tarmaktivitet -ventrikkel-sonde/rectum-sonde -tappe væske-lok. Groven 2010