Kommunedelplan for RINGSAKERFJELLET I denne sammenheng: Sjusjøen, Kroksjølia, Kuåsen, Elgåsen, Aksjøen, Lauvlia, Ljøsheim og Grunnåsen Tematisk plan for eksisterende og nye hyttefelt som er godkjent i kommuneplanens arealdel 2006-2010 Utrede muligheter og konsekvenser av å legge til rette for standardheving med vann og avløp i hytteområdene Kroksjølia, Lauvlia, Ljøsheim, Grunnåsen, Kuåsen, Elgåsen og Aksjøen 5000 hytter i Ringsakerfjellet, rask utvikling i deler av hytteområdene Utfordring: videreføre god balanse mellom bruk og vern av fjellområdene slik at fjellets kvaliteter ikke forringes eller ødelegges. Tredeling i forhold til teknisk standard på hytteområdene (strøm, vann, avløp) – skal det videreføres?

Ringsakerfjellet Fjellet utgjør i underkant av 1/3 av kommunens totalareal på 1284 km2. Mesteparten av fjellet består av myrområder og skog. Snaufjell har en hovedsakelig i de indre områdene øst for Svaldra, Øyungen og Bjønnåsen. Av vernede områder nevnes: Endelausmyrene, Harasjømyrene, Brumundsjøen og Hemmelkampen naturreservat. Åsta er vernet mot vassdragsregulering. Grunneierne selv har administrativt vernet ”urskogområdene” Storstillia og et område ved Skvaldra. Forvaltningen av Ringsakerfjellet gjøres av almenningene Brøttum, Ringsaker, Nes, Veldre og Furnes, samt den største grunneieren som er Pihl AS. Tilsammen forvalter disse ca 5.300 hytter, som gjør at Ringsaker er norges største hyttekommune med Sjusjøen hytteområde som størst med ca 3000 hytter. Hytteområdene har over tid utviklet seg til tre ulike områder med hensyn til standard: - Sjusjøområdet med Rømåsen og Natrudstilen fikk tidlig vei, vann, koakk og strøm Laulia, Ljøsheim og Grunnåsen med strøm Åstdalen (Øvre Åstbru, Skvaldra, Øyungen, Bjønnåsen) med bare veiforbindelse Dette gjør at kommunen kan tilby folk ulik standard etter eget ønske. Rett før og etter OL-94 skjedde det en endring av betydning i fjellet. Inntil da var den økonomiske bærebjelken for grunneierne skogsdriften, som da utgjorde ca 70% av totalomsetningen. Gjennom OL på Lillehammer ble vann- og avløpsledning Lillehammer-Sjusjøen bygd. Dette skjedde som følge av at Sjusjøen ble betraktet som en viktig destinasjon for overnatting m.m. i forbindelse med OL, og staten var med på finansieringen av anlegget. Et annen viktig forhold var at det gamle renseanlegget som var tilknyttet hotellene på Sjusjøen, var gammelt og dårlig slik at Sjusjøen var sterkt forurenset. I dag er det minst to gode grunner for å videreutvikle deler av de mest sentrale fjellområdene med V/A: Miljøhensyn (Norsk Inst. For Vannforskning sin overvåking av vassdragene viser for høyt innhold av fosfor, som kommer fra folk og husdyr) – forårsaket av dyr på beite samt lokale vann- og toalettløsninger Næringsutvikling – med en omsetning av varer og tjenester på ca 500 mill kr/år er dette et viktig område for sysselsetting og næringsutvikling I kommuneplanens arealdel, vedtatt i juni 2007, ble det godkjent bygging av 960 nye hytter i tillegg til større ervervsområder (utleiehytter, leiligheter). I tillegg nevnes at tidligere hoteller reguleres om til leiligheter for salg, som tidligere Mengshol hotell.

Natrudstilen og Sjusjøen opp til Kroksjølia ca 2200 hytter og leiligheter med høy og middels standard, ca 1500 enheter og alle turistbedriftene tilknyttet kommunalt vann- og avløpsnett. Kuåsen, Elgåsen og Aksjøen ca 790 hytter med middels og lav standard, strøm fram til dammen ved Kroksjøen. Ikke videre utbygging i disse åpne og sårbare naturområdene. Ljøsheimområdet ca 1040 hytter med mellomstandard dvs, elektrisk strøm, men ikke innlagt vann. Avsatt areal til ca 300 nye hytter.

Bakgrunn 5000 hytter i Ringsakerfjellet. Rask utvikling i deler av Ringsakerfjellet Utfordring: videreføre god balanse mellom bruk og vern av fjellområdene slik at fjellets kvaliteter ikke forringes eller ødelegges. tredeling i forhold til teknisk standard på hytteområdene

VIKTIGE BESTEMMELSER I KOMMUNEPLANEN Krav til reguleringsplan Utbygging i byggeområder skal bl.a. ha etablert veg og gode vann- og avløpsløsninger Maksimalt bruksareal 125 m2 Fordeling av strøm skal skje via jordkabel Bruksendring fra fritidsbolig til bolig tillates ikke

VIKTIGE RETNINGSLINJER I KOMMUNEPLANEN Større, smn.hengende og ubebygde naturområder skal bevares Ny fritidsbebyggelse bør skje ved fortetting av eksisterende byggeområder med helårsveg Stier og løyper lokaliseres slik at ferdsel i sårbare områder unngås

Vedtak i kommunestyret: tematisk plan for eksisterende og nye hyttefelt (godkjent i kommuneplanens arealdel) Retningsgivende Utrede muligheter og konsekvenser av å legge til rette for standardheving med vann og avløp i hytteområdene Kroksjølia, Lauvlia, Ljøsheim, Grunnåsen, Kuåsen, Elgåsen og Aksjøen.

INNHOLD løsninger for vann og avløp energibruk avfallshåndtering massehåndtering trafikk estetikk biologisk mangfold aktivitetstilbud næringsinteresser samfunnssikkerhet og beredskap INNHOLD Status, Muligheter, Konsekvenser for miljø og naturressurser , Konsekvenser for samfunnssikkerhet og beredskap Vann og avløp: offentlig anlegg, private anlegg: biologisk rensing, tette tanker mv. Energibruk og utbygging av strømnett: Statistikk fra Eidsiva viser at strømforbruket i Sjusjøområdet har økt fra 10400 MWh i 2001 til 14000 MWh i 2006. I Ljøsheim/Grunnåsenområdet er det en økning fra 1416 MWh i 2001 til 2025 MWh i 2008. Forventet økning i strømforbruk ved utbygging av vann og avløp. Egen plan for energi og klima i kommunen Avfall: mengde og sortering, betjent stasjon? Bygningsavfall- privat eller næring? Massehåndtering: ønsker oversiktsplan for å unngå søknad om deponering Hytteområdene genererer trafikk, transport til/fra området og intern trafikk Estetikk: farge- og materialbruk, holde områder ryddig, Sjusjøen som salgsprodukt BM: beiteressurser, gjengroing”Fjellets gull” Aktivitetstilbud og næringsinteresser: hvilke tilbud etterspør hytteeiere og gjester, intern konkurranse, vil off. vann og avløp medføre nye/mer næringsliv? Samfunnssikkerhet og beredskap: skal vurderes i alle planer

Status Planprogram på høring høst 2008 Mange merknader Orienteringsmøter for hytteeierne januar 2009 Seminar for kommunestyret april 2009 Arbeid stilt i bero fram til ny enighet om utbyggingsavtale høst 2010

Eksisterende og planlagt utvikling av V/A i fjellet 2200 PE 8400 PE 3700 PE 6000 PE 2500 PE 3100 PE = Eksisterende = 6200 PE I Sjusjøområdet er det nå ca 6200 personekvivalenter som er knyttet til avløpsledningen (beregnet etter 4 personer pr hytte med antatt brukerdøgn). Med det potensialet som ligger i allerede godkjente arealplaner (inkludert her er 12% økning i forhold til godkjente planer med tanke på dimesjonering for evt. videre planer), er det mulig at ytterligere 19700 PE kan knytte seg til en evt. utbygging som vist på kartet (dette tilsvarer ca Hamar by). = Planlagt = 19700 PE

Ljøsheimområdet, til Natrudstilen 71.000.000 Vannverk ved Mesna, avløp fra Ljøsheim og Sjusjøen, via Mesnali og Olasvea, til Moelv (kostnader i kr) 9,8 mill 71,0 mill 84,8 mill Ljøsheimområdet, til Natrudstilen 71.000.000 Sjusjøen, oppgradering eksist. anlegg 84.800.000 Kroksjøområdet 9.800.000 Mesnali - Næroset 43.800.000 Næroset - Moelv 27.900.000 43,8 mill I første omgang er det en utbyggingsavtale som er planlagt lagt ut på høring. Denne omfatter avløpsledning fra Sjusjøen til Moelv, samt lokal løsning i Mesnali for vannforsyning. Til sammen utgjør dette ca 144 mill kr, som det forhandles om når det gjelder kostnadsfordeling og risikofordeling mellom kommunen og grunneierne dersom utbyggingen ikke skjer i den takt det planlegges for. Samlet sum 237.300.000 27,9 mill

Framtidig utbygging godkjent i kommuneplanens arealdel H103 Ljøsheim Utvidelse av eksisterende område 50 tomter H104 H105 H106 H107 H108 H109 H110 Grunnåsen Sjusjøen Rømåsen Natrudstilen Lauvlia Nybu I Nybu II Utvidelelse av eksisterende område Fortetting Utvidelse Utvidelse, nytt felt Nytt felt 100 tomter 90 tomter 250 tomter 150 tomter SUM ca 800 tomter for hele området I henhold til bestemmelsene for byggeområder i fjellet kan det ikke tillates utbygging før tilfredsstillende vann- og avløpsanlegg.

Planer i Sjusjøområdet Sjusjøen Panorama: rives , nye leiligheter Sjusjøen høyfjellshotell: ombygg. leiligheter og fritidsboliger Sjusjøen fjellstue: ombygg. leiligheter Birkebeinerbakken: fritidsboliger og leiligheter Nybu (H111) og Gutubakken (E105): fritidsboliger og campingpl. Naturdstilen III (E102): leiligheter Natrudstilen- Eftastjernet (E101): fritidsboliger og leiligheter Natrudstilen (H106): fritidsboliger Sjusjøen Panorama ca 70 leiligheter Sjusjøen høyfjellshotell ca 30 fritidsboliger og 80 leiligheter, planer om vannskitrekk Sjusjøen fjellstue: ombygging av eks til leiligheter og nye leiligheter Birkebeinerbakken 100 fritidsboliger og 150 leiligheter + gjenetablering skitrekk Nybu og Gutubakken: 50 fritidsboliger og campingplass Natrudstilen III: 100 leiligheter Natrudstilen Eftastjernet – 70 eks. fritidsboliger + utvidelse 75 leiligheter Natrudstilen H106 inntil 50 fritidsboliger Oppsummert: planreserve på ca 500 leiligheter og 230 fritidsboliger Brøttum almenning: Sjusjøen fjellstue, Birkebeinerbakken og Nybu/Gutubakken – stilles i bero Framdrift: Utarbeidelse av plan januar-april Offentlig ettersyn mai-juni Seminar for kommunestyret april Informasjonsmøter for hytteeiere ved offentlig ettersyn Sluttbehandling av plan desember 2009

Framdrift Utarbeidelse av planforslag januar-mars Offentlig ettersyn mai - juni Informasjonsmøter Sluttbehandling av plan av sittende kommunestyre