Foran fra venstre: Brita Bjørgeli, Sandra Fahre, Heidi Syverstad Bak fra venstre: Ingrid Petronille Røe, Lisabeth Bakke, May Britt Solhøi, Martin Dueholm Hansen, Svein Hanssen

Fagernes-seminaret 2014 Pasient- og brukerombud i Hedmark og Oppland Sandra Fahre

Pasient- og brukerombudet lovfestet i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 8 et uavhengig, statlig organ finnes i alle fylker dekker statlige og kommunale tjenester har taushetsplikt er gratis Tilknyttet Helsedirektoratet, men faglig uavhengig Kontor i alle fylker: Felles ombud for Hedmark og Oppland Kommunale helse og omsorgstjenester, men ikke øk sosialhjelp (Nav). Altså fastleger, legevakt, sykehjem, hjemmetjeneste, fysioterapi, avlastning, støttekontakt, personlig assistent mm Første pasientombud oppretta i Nordland i 1984 Hedmark/Oppland oppretta 1997

Formål Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet og å bedre kvaliteten i tjenestene pbrl: § 8-1. Formål       

Ombudets arbeidsmåter informere om rettigheter og gi råd og veiledning bistå i kontakt med tjenestetilbud bistå med å formulere og formidle spørsmål og klager bistå med søknad om pasientskadeerstatning POBO får rundt 1000 henvendelser i året. Ca. 600 gjelder spesialisthelse og ca. 400 gjelder kommunale tjenester. Rundt 15.000 for hele landet. Alle som har spørsmål eller behov for hjelp med å finne fram i systemet kan henvende seg til ombudet – pasienter/brukere, pårørende, ansatte og andre Mange henvendelser løses uten formell klage

Ombudets bidrag til kvalitetsarbeid kontakt med kommunale tjenestetilbud, sykehus og fylkesmann foredrag, undervisning og artikler årsmelding ta opp generelle saker med Helsedirektoratet, departement og Stortinget Kontakt med tjenester – brev, møter Møter med brukerorganisasjoner Bruker media – om årsmelding og konkrete forhold – kronikker Høringsuttalelser til viktige

Tema: Når er nok nok? Hvem har rett til å bestemme? Hvem har rett til å si nei? Når nok ikke er nok .. Juridiske rammer rundt det å igangsette og avslutte behandling, spesielt når pasientens vilje ikke er åpenbar. retten til selvbestemmelse står sterkt i vårt samfunn. Loven krever derfor helt bestemte framgangsmåter.

Fra vårt kontaktmøte med brukerorganisasjoner hvor vi satte tema : Gir flere rettigheter bedre helsetjenester? OVERFORBRUK av helsetjenester som et økende samfunnsproblem. Det er grunn til å stille spørsmål ved hvem som tjener på rettighetene. Men kan være en viktig sikkerhetsventil

Stat og kommune har plikt til å sørge for helsehjelp SPESIALISTHELSETJENESTELOVEN §2-1 HELSEOG OMSORGSTJENESTELOVEN §3-1: Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse – og omsorgstjenester. RETTIGHETSSAMFUNNET ELLER VELFERDSSAMFUNNET ? - DETTE ER LOVENS UTGANGSPUNKT 2-1 a: de regionale helseforetakene skal sørge for sykehustjenester, akuttmedisin mm SØRGE FOR- ANSVARET

Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-1: Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke Den store hovedregel. tilliten i vårt demokrati bygger på at det offentlige ikke utøver vilkårlig makt overfor borgerne. All tvang og maktbruk skal være regulert i lov. Krav om hjemmel i lov = legalitetsprinsippet. Viktig å kjenne prinsippet selv om vi ikke husker de detaljerte reglen.. Men. Ikke alle kan uttrykke hva de ønsker, bruk av tvang osv

Behandling uten samtykke - oversikt Helsepersonells hjelpeplikt helsepersonell §7 Nødrett Samtykke på vegne av andre pbrl §4-6 Behandling med tvang pbrl kap 4A Behandling i psykisk helsevern med tvang (innleggelse og medisinering med tvang) psykisk helsevernlov I helsetjenestennoen FÅ HJEMLER til å gi behandling uten samtykke Hjelpeplikt selv om pasienten motsetter seg, bla selvmordsituasjoner, men retten til å nekte beh i bestemte situasj går foran Kapittel 4 er samtykkekapittelet Kapittel 4 A er tvangskapittelet Men i helsetjenesten står retten til selvbestemmelse svært sterkt, jf Huleboerdommen (neste bilde)

Oppslag fra Østlandsendingen 2010 Mannen som hadde bodd i en jordhule på Blindern i 27 år. Ønsket å presse grensene for den menneskelig eksistens. Når han ble badet mot sin vilje gikk han til sak mot Oslo kommune. Nådde fram i alle rettsinstanser. I Høyesterett lot 3 av 5 dommere hensynet til ansatte og andre beboere gå foran. Han hadde infiserte sår over hele kroppen, etter dusj ville han ha på seg sin gamle skjorte full av blod og sekreter, det fikk han ikke og det ble rettsak. Hans adv tidl ombud Helge Hjort var ikke fornøyd - og mener at dissensen gjør dommen mindre normgivende. VISER OSS AT RETTEN TIL SELVBESTEMMMELSE STÅR STERKT, SVÆRT GODE GRUNNER FOR Å GRIPE INN MED TVANG OVERFOR DEN ENKELTE. Oppslag fra Østlandsendingen 2010

Rett til å nekte behandling Pasient- og brukerrettighetsloven §4-9: - En døende pasient har rett til å motsette seg livsforlengende behandling. - Pasient med alvorlig overbevisning har rett til å nekte blodoverføring eller avbryte sultestreik. FØLGER NATURLIG AV RETTEN TIL SELVBESTEMMELSE – fordi det har vært strid har lovergiver funnet grunn til å si det eksplisitt. Dette er en spesiell regel som går foran den generelle hjelpeplikten. Blodoverføring. Mindreårige – bestemmelsen gjelder ikke – må koble inn barnevernet.

POBO AA involvert i saken i Arendal Tilsynssak – et lovbrudd at det var gitt blod, selv om det antg reddet livet.

Mangler samtykkekompetanse At pasienter mister evnen til å gi samtykke, bør ikke medføre at de går glipp av nødvendig behandling. Til nå har vi snakket om dem som KAN samtykke. Det KAN OG SKAL likevel gis helsehjelp. Vi vil bli tatt vare på hvis vi selv mister evnen. Men hva med dem som er utenfor helsetjenestens rekke vide? Det moderne samfunnet har til dels svake institusjoner.

Hvem kan ikke samtykke? Psykisk eller fysisk forstyrrelse Senil demens Psykisk utviklingshemning OG ÅPENBART IKKE ER ISTAND TIL Å FORSTÅ HVA SAMTYKKET OMFATTER Hvem avgjør? Den som yter helsehjelp Loven krever: Skriftlig Begrunnet Legges fram for pasient/pårørende SAK – SYKEHJEM. TVIL OM SAMTYKKEKOMPETANSEN OG VURDERINGEN AV DEN BLIR DEN SAMME. Et tvilstilfelle. Hjerneskade etter langvarig alkoholmisbruk , tilsynslegen mener at hun ikke har sykdomsinnsikt, tvil om samtykkekompetanse. Det er gjort vedtak etter pbrls tvansgskapittel 4A . I perioder har hun fått medhold. Hun har mange drømmer og ønsker for framtida, som hun ikke får realisert og mistrives sterkt med å miste sin frihet. Det har derfor vært gjort forsøk med fridager, men ruser seg, men ikke alltid. Nekter ikk fullstendig for at hun har et problem, men er innbitt opptatt av å få sin frihet. Disiplinering eller hjelp? Å miste sin frihet helt er svært inngripende, POBO fremmet saken til FM, kontakt med adv for å prøve saken for retten. Å avgjøre samtykkekompetansen kan i praksis være vanskelig: Porfessor Henriette Sinding Aasen UiB mener at det er avgjørende dersom pasienten ikke har evne til å tenke abstrakt. Viktig : helt eller delvis. Hvem: den som yter helsehjelp. Den som tar avgjørelsen har ansvar for at vedtaket har tilstrekkelig grunnlag, for eksempel legeuttalelser, utredning mm

Samtykke på vegne av andre Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6 A Lite inngripende - omfang og varighet: Helsepersonell avgjør B Et alvorlig inngrep for pasienten: Er det i pasientens interesse? Hva ville pasienten ha ønsket? Ansvarlig helsepersonell avgjør Vi snakker her om pasienter UTEN samtykkekompetanse. Som ikke motsetter seg hjelp. FRAMGANGSMÅTE blant annet ved LIVSFORLENGENDE BEHANDLING (alternativ B) PASIENTENS ANTATTE VILJE = hypotetisk samtykke. - Hva er pasientens livsholdning og verdier? Er pasienten konsistent? HVEM som skal bestemme i pasientens sted. IKKE PÅRØRENDE.

Loven krever Få informasjon om dette fra nærmeste pårørende hvis mulig! Journalfør oppfatninger og vurderinger! FAST RUTINE ved avgjørelse om livsforlengende behandling skal fortsette. Det blir av og til tatt SNARVEIER: BREV fra sykehuset til pårørende om at sykehuset ikke lenger vil gi henne intravenøs næring. Den som tok avgjørelsen fikk ingen informasjon. For å unnlate behandling må tilstanden medsinsk være håpløs, og kunnskapene om prognose være sikre. Flere leger bør ha undersøkt pasienten

Pasientens ønske? Avkrefting Depresjon Medikamenter Smerter og lidelse Krever samtaler OVER TID. Smerter, avkrefting, depresjon kan FORANDRE pasientens ønske. ØNSKET Å DØ i møte med legen. Feber. sår og smerter. Lei seg over å ikke kunne spise. Intravenøs ernæring – ingen matlyst. I møte med sykepleier og døtre dagen etter var hun ikke sikker på dødsønsket sitt.. MEDIKAMENTER: Sak 13/2827 Alzheimer og bodde på sykehjem virket «neddopet». de pårørende ble forberedt på at det gikk mot slutten og medisinene hun stod på ble fjernet.. Moren «våknet» nærmest opp og i tiden som fulgte fikk hun en bedre hverdag og fungering. En samtale med avdelingsleder og tilsynslegen. positiv – de hadde ønsket den før. Spesielt vanskelig å ta vekk ernæring/veske. POBO får slike henv er årsaken at det ikke er blitt forklart godt nok. SMERTER: Legeforeningen har nå ute på høring nye retningslinjer for lindrende sedering i livets sluttfase. (frist 10.3.) Reidun Førde leder revideringen. EUTANASI: Enklte land tillater. Reservasjonsrett et tema. Legeforen etiske regler: « Å avslutte eller ikke sette i gang hensiktsløs behandling, er ikke å regne som aktiv dødshjelp»

Forholdet til pårørende Å ikke bli hørt er en gjenganger Tillit og kritiske spørsmål Motstridende forventninger til pårørende Mestringsstrategier Oppleves truende? Vanskelig pårørende som har det vanskelig Å BLI HØRT: «har vi mulighet til å koble inn fastlegen som kjenner henne?» Sak 12/2619 fall hjemme. FM kritiserte holdninger og etikk samt pliktbrudd både sykehus og sykehjem. Uforstålig at hun ikke ble hørt. Profesjonell distanse misforstått - «PROFESJONELL KULDE» KEK god hjelp til å se de etiske problemstillingene. Etisk refleksjon kan forebygge konflikt og klager. Så tidlig som mulig. Adhoc – etablere?

Hvem er nærmeste pårørende? Pasient- og brukerrettighetslovens § 1-3 b. Den pasienten selv oppgir Hvis pasienten ikke er i stand til det: Den som i størst utstrekning har varig, løpende kontakt. Lovens rekkefølge: Ektefelle, ekteskapslignende samboerskap, myndige barn, foreldre, søsken osv. «likevel slik at det tas UTGANGSPUNKT i lovens rekkefølge –» Hvem er nærmeste pårørende Eks: Ektefelle stod i journalen som nærmeste pårørende fra flere år tilbake. Han hadde imidlertid vært dement i flere år.

Pårørendes egen rett til informasjon Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-3: Dersom pasienten samtykker til det eller forholdene tilsier det, skal pasientens nærmeste pårørende ha informasjon om pasientens helsetilstand og den helsehjelp som ytes. kan pasienten ikke ivareta sine interesser har de nærmeste pårørende samme rett til informasjon som pasienten selv

Pårørendes rett til å se pasientens journal Samtykke fra pasient Etter pasientens død har nærmeste pårørende rett til å se pasientens journal hvis ikke særlige grunner taler mot det, pbrl § 5-1 Delvis innsyn

Klage og erstatning Tjenestested Fylkesmannen Ombudsordninger rettighetsklager Tilsynsklager Ombudsordninger Norsk pasientskadeerstatning Klager til Fylkesmannen: Rettighetsklager (pbrl § 7-2) – 4 uker klagefrist – klage direkte til tjenestetilbudet, som videresender til Fylkesmannen hvis ikke fullt medhold i klagen. NB § 7-6: Fylkesmannen har begrenset adgang til omgjøring av kommunalt skjønn Tilsynsklager (forsvarlighet, lite omsorgsfull hjelp (oppførsel f.eks.)) (pbrl § 7-4) sendes direkte til Fylkesmannen – ny bestemmelse fra 01.01.14 om pasient og pårørendes rett til innsyn og kommentar Endelig vedtak uten klagerett. Sivilombudsmannen – begrenset til saksbehandlingsfeil POBO bistår med klage og kan uttale sin mening om svikt eller andre forhold der brukern kommer uheldig ut. er ikke formelt et klageorgan, har ikke formell myndighet til å pålegge endringer. Pasientskadeloven

Oppslag for noen dager siden. Ombudet rådgir og bistår i mange saker til NPE. Infeksjoner underrapportert. SVIKT SOM FØRER TIL SKADE. MÈN ELLER ØK TAP. Behandlingssvikt gjelder både svikt ved undersøkelse, diagnostisering og oppfølging. For eksempel forsinket diagnose eller behandling, manglende samarbeid. Vanskeligere å få erstatning i forbindelse med fastlege enn spesialist. I overkant av 5 000 saker per år. Lang saksbehandlingstid Foreldelse Generelt 3 år etter kunnskap om skaden. Absolutt frist er 20 år etter skaden oppstod, selv om den først viser symptomer langt senere. For eksempel smitte av Hepatitt C gjennom blodoverføring. Flere av disse pasientene har fått avslag pga foreldelse. Rettferdsvederlag Statens sivilrettsforvaltning.

Hjelp mot pasientens vilje Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Nødvendig helsehjelp – for å hindre vesentlig helseskade Loven krever: Tillitsskapende tiltak må være forsøkt Et rimelig forhold mellom behovet for hjelp og tiltakene Det må gjøres vedtak Vi snakker fortsatt om dem som ikke kan samtykke. Tvangsbestemmelser som kom inn i loven i 2009. Eks: spiseforstyrrelse gis ernæring med tvang Loven sier også nødvendig for å hindre vesentlig helseskade. I tillegg tre vilkår: - Tillitsskapende tiltak må være forsøkt - Et rimelig forhold mellom behovet for hjelp og tiltakene - Vedtak

Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland Postadresse Postboks 4326 2308 Hamar Besøksadresser Gjøvik Hamar Storgata 8 Statens hus, Parkgata 36 telefon 61 13 29 44 telefon 62 55 14 90 Pasient- og brukerombud Svein Hanssen (2014) www.pasientogbrukerombudet.no