BETRE VERN AV BORN SI UTVIKLING SMÅBARNDAGAR - FØRDE ONSDAG 24. OKTOBER 2012 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen

VÅRT SYN PÅ BARN Lydighetsbarnet – førkrigsbarnet Behovsbarnet – barnepsykologiens barn Forskerbarnet – respekt for barnas forstand Det formbare barnet

«FØRE-VAR» PRINSIPPET VEDTATT AV STORTINGET LITE ANVENDT I BARNEBESKYTTELSEN SMÅBARNA KAN IKKE VENTE VI MÅ HANDLE NÅ BARNEVERNLOVENS KJERNE: VI MÅ FOREBYGGE OG STANSE: UTVIKLINGSSKADER OG HELSESKADER

SMÅ BARN SOM LEVER UNDER HARDE VILKÅR (1) ØKONOMISKE KRISER I FAMILIEN BRANN, TAP AV HUS OG JOBB MATERIELL OG PSYOLOGISK FATTIGDOM BARN PÅ SYKEHUS LANGVARIG SYKE BARN – BARNEHAGE-SKOLE BARN SOM KOMMER FRA KRIG OG FLUKT BARN OG TURBULENTE SKILSMISSER BARN SOM RAMMES AV ULYKKER I FAMILIEN BARN SOM PÅRØRENDE ETTER BRÅ DØD

SMÅ BARN SOM LEVER UNDER HARDE VILKÅR (2) SELVMORD I FAMILIEN – NETTVERKET ALVORLIG SYKE FORELDRE – SYKE SØSKEN BARN MED PSYKISK SYKE FORELDRE BARN SOM BLIR ALVORLIG MOBBET BARN MED KRIMINELLE FAMILIEMEDLEMMER BARN SOM LEVER MED VOLD I FAMILIEN BARN SOM LEVER MED ALKOHOL - STOFFMISBRUK BARN SOM ER OFFER FOR SEKSUELLE OVERGREP BARN AV NEGATIVT MEDIA-EKSPONERTE FORELDRE

BARNEKONVENSJONEN ARTIKKEL 39 ”Partene (statene) skal treffe all egnede tiltak for å fremme fysisk og psykisk rehabilitering og sosial reintegrering av et barn som har vært utsatt for: Enhver form for vanskjøtsel, utnytting eller misbruk; tortur eller enhver form for grusom eller nedverdigende behandling eller straff; eller væpnede konflikter. Slik rehabilitering skal finne sted i et miljø som fremmer barnets helse, selvrespekt og verdighet.” BLE UTVIDET I 2002 PÅ FNS BARNETOPPMØTE

BESKYTTELSEN AV BARNET I BARNEKONVENSJONEN ART. 3: BARNETS BESTE ART. 6: RETT TIL LIV – OPPVEKST ART.12: RETTEN TIL Å BLI HØRT ART.19: BESKYTTELSE MOT VOLD OG MISHANDLING ART. 34: BESKYTTELSE MOT SEKSUELLE OVERGREP

BARNE-HJERNE-VERNET

Den bruksavhengige hjernen Født med mer enn 100 milliarder celler Det finnes ikke noe mer biologisk enn erfaringer Erfaringene bygger hjernen i et intimt samspill med genene Alle erfaringer som fører til nye ferdigheter eller atferdsendringer har koblet opp nye, konkrete, synaptiske og biokjemiske strukturer i hjernen. Språk, tall, musikk, bevegelser, forståelse ENORM BYGGEAKTIVITET 0-3-4-5

INSTRUKSJONISTENE Instruksjonsistene har stått for et ganske ensidig synssett, nemlig at aktiviteter og erfaringer instruerer bygging av synapser og nettverk og som sådan styrer den videre utbyggingen av hjernen etter fødselen. Vi har regien til enhver tid.

SELEKSJONISTENE Seleksjonistene har hevdet med rette at det er overflod av synapser. De som blir valgt ut for aktivering, overlever. De som ikke blir brukt, forsvinner. ”Use it, or lose it.” De hevder med andre ord at kun aktiveringen alene hindrer massakre på synapser. Seleksjonistene har dårligere tid!

DE MINSTE BARNA: SKADER PÅ VIKTIGE UTVIKLINGSOPPGAVER Omsorgs-systemet blir redusert av: frykt og redsel traumatisert depresjon+annen psykisk sykdom når det er ruset Barnets Utviklingssystem: Samspill i kontekst Trygg tilknytning Arbeidsmodellene Emosjonsregulering Totalt avhengig av tilgjengelighet

Samspill i kontekst Barnet sender signaler – skriker Voksne søker det rette svaret Gjør flere forsøk Retter snart ”feilen” Barnet viser velvære – tilfredshet Deltar i samspill – min tur – din tur Smil, blikk, øyebevegelser, ansikt, lyder, kroppsbevegelser, sparker og fekter

Oppsummering så langt Det sosiale spedbarnet 2-to 3- month Utvikling av tilknytning Emosjonell regulering og utvikling av selv-regulering 2-to 3- month 7- to 9- month 18- to 20 month This slide shows ages of major transitions and major developmental themes during infancy. That is innate social motivation, the development of attachment, and emotional regulation and the development of self-regulation.

Tilknytning og utvikling Bygger på godt samspill i kontekst Er en biologisk plan – ca 8mnd observerbar For balansen mellom utforskning og overlevelse Pendling mellom utforskning og trygg base Barnet skaper et hierarki Mor som regel nr. 1, far nr 2. osv Utvikler trygg, utrygg, ambivalent eller desorganisert tilknytning

Forekomst av desorganisert tilknytning og barn i risiko (Smith, L Forekomst av desorganisert tilknytning og barn i risiko (Smith, L., 2010, Tidsskrift for Norsk Psykologforening) Forekomst av desorganisert tilknytning blant småbarn er på 12-15 % (van IJzendoorn m fl. 1999) Mange av barna fanges opp av barnevernet pga mishandling eller grov vanskjøtsel, men den høye forekomsten tilsier at ikke alle barn med desorganisert tilknytning fanges opp Desorganisert tilknytning er relatert til atypisk omsorgsutøvelse, og vi kan anta at emosjonell mishandling er en viktig årsaksfaktor Emosjonell mishandling innebærer affektive feil, motstridende meldinger på klare signaler fra barnet, omsorgsgivers desorientering (endret toneleie), negativ invanderende atferd (latterliggjøring/ erting), rolleforvirring…..mikroseparasjoner uten reparering HANNE CECILIE BRAARUD

Utvikling av arbeidsmodellene Barnet er trygt fordi det kan regne med tilgjengelighet Mindre disponert for akutt eller kronisk frykt Forventningen om tilknytningspersonens tilgjengelighet blir dermed en relativt konstant forventning Forventningen om tilknytningspersonens tilgjengelighet er basert på erfaringer, også kalt samspillets historikk Forventningene etableres i såkalte skripter

Emosjonsregulering Emosjonsreguleringen dannes tidlig Bygger på samspill i kontekst På trygg tilknytning På positive arbeidsmodeller Har den voksne som referanse Studerer tidlig ansiktsuttrykk Tolker stemmeleie og bevegelser Får stor hjelp av språket

HEMMING OG FREMMING AV EMPATI EMPATIEN – MEDFØDT SYSTEM FREMMES AV ERFARINGENE BYGGER PÅ TIDLIG OMSORG LÆRER AV MODELLENE SPRÅKET FÅR EN SENTRAL ROLLE ”THE PREACHING FACTOR”

NOBELPRISER I MEDISIN TORSTEIN WIESEL & DAVID HUBEL NOBELPRISEN 1983 PAUL C. LAUTERBUR – OG PETER MANSFIELD NOBELPRISEN 2003 1983: HJERNENS OMKOBLINGER 2003: fMRI – DETALJSTUDIER AV FUNKSJON functional Magnetic Resonance Imaging

ROMANIABARNA MICHAEL RUTTER Det settes et tak allerede ved 6 måneder ved grov forsømmelse og understimulering Det blir lagt begrensninger når sensitive, optimale perioder oversittes Begrensningene viser seg først og fremst i reduserte intellektuelle og skolemessige kapasiteter VIKTIGERE ENN Å KOMPENSERE ER Å OPPDAGE

NOEN UTDRAG FRA NOU 5 - 2012 BEDRE BESKYTTELSE AV BARNS UTVIKLING

BAKGRUNN FOR ET NYTT PRINSIPP Utvalget anbefaler at det etableres et fjerde, førende prinsipp for vurdering av vanskelige avgjørelser i barnevernssaker. Bakgrunnen er at en for stor vekting av egenverdien av det biologiske prinsipp kan føre til at barnet vokser opp under ugunstige omsorgsbetingelser dersom tilknytningen og relasjonsutviklingen mellom barnet og omsorgspersonene er svak.

NYTT PRINSIPP Det utviklingsstøttende tilknytningsprinsippet som utvalget anbefaler som et nytt førende prinsipp i barnevernet, er forskningsmessig begrunnet i utredningens hovedtekst og ytterligere belyst i to vedlegg. Utvalget anbefaler at det utviklingsstøttende tilknytningsprinsippet gis forrang i forhold til det biologiske prinsipp i saker der tilknytnings- og relasjonskvaliteten er til hinder for barnets utvikling.

1: TERSKEL OG TILTAK For bedre beskyttelse av barns utvikling mener utvalget at det kontinuerlig må arbeides med forskningsbaserte kriterier. Foreslår en årlig nordisk konferanse om terskler for omsorgsovertakelse og virksomme tiltak. Interaktiv portal om nytt og nyttig om terskler og tiltak.

2: PÅLEGG OM HJELPETILTAK Utvalget foreslår å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak, og å senke terskelen for slik tiltak. Utvalget mener at hensynet til foreldrenes rettssikkerhet kommer i uakseptabel konflikt med barnas behov når det er høye terskler for pålegg om tiltak.

2: TILTAK FOR FORBEDRING Utvalget vil utvide Fylkesnemndas mandat til å pålegge omsorgsforbedrende tiltak.

3: TILBAKEFØRING Tilbakeføring skal i utgangspunktet skje når foreldrene med overveiende grad av sannsynlighet kan gi barnet forsvarlig omsorg. Selv om foreldrene med tiden kan gi barnet forsvarlig omsorg, kan tilbakeføring nektes dersom barnet har etablert en slik tilknytning til nytt miljø at det kan skape alvorlige problemer for barnet om det flyttes. Utvalget mener at denne vurderingen bør skje oftere.

4: SAMVÆR UNDER PLASSERING Utvalget understreker at samværets hyppighet og form alltid må veies mot kriteriet at det er til barnets beste. Det innebærer at utvalget anser igangsetting og sammenstilling av forskning på samvær som svært viktig.

ANDRE ANBEFALINGER : EVIDENSBASERTE TILTAK Utvalget anbefaler at det legges til rette for evidensbaserte tiltak som har som mål å forbedre omsorgskompetansen til omsorgspersonene for barn i alle alderstrinn og utviklingsnivå. Utvalget foreslår at alle endringstiltak som skal benyttes i barnevernet gjøres til gjenstand for vurdering og beskrives i Ungsinn-databasen.

ADOPSJON Utvalget mener at barneverntjenesten kan ha et større og tidligere fokus på om adopsjonssaker kan og bør fremmes, særlig når små barn blir plassert utenfor hjemmet. Utvalget anser de strenge vilkårene som er nedfelt i loven som tilstrekkelige og hensiktsmessige.

ADOPSJON SOM BARNEVERNSTILTAK Utvalget vil anbefale at: det for spedbarn fra 0 til 18 måneder tas stilling til adopsjon ikke senere enn ett år etter plassering etter bvl § 4-15, tredje ledd. det for barn mellom 18 måneder til 4 år tas stilling til adopsjon senest 2 år etter fosterhjemsplassering bvl § 4-15, tredje ledd. Adopsjon alltid vurderes i tilfeller der barn er tidlig og varig plassert i fosterhjem.

FOSTERHJEMSGARANTI Utvalget anbefaler departementet å utarbeide en fosterhjemsgaranti for å motvirke ustilsiktede brudd i fosterforhold.

OPPFØLGING AV FORELDRE ETTER PLASSERING UTENFOR HJEMMET Utvalget foreslår at foreldre får en egen støtteperson som oppfølging etter plassering av barn utenfor hjemmet. Det anbefales at familievernkontorene får en sentral rolle når det gjelder støtte og oppfølging. Utvalget foreslår at myndighetene engasjerer en faglig kompetent instans til å utarbeide en forskningsbasert veileder om å hjelpe foreldre til å bearbeide denne spesielle form for sorg og tap.

OPPSUMMERING AV ANDRE ANBEFALINGER Egen tolketjeneste for barn i barnevernssaker Styrke kulturkunnskap og kultursensitivitet Styrking av forskning og samarbeid Vurdere etablering av familiedomstol Vern av det ufødte barn Utrede bruk av samtaleprosess i saker som fremmes i Fylkesnemnda

BARNEVERNLOVEN SOM RETTIGHETSLOV Utvalget foreslår at barnevernloven blir en rettighetslov. Dette er i tråd med anbefalinger som er gitt i tidligere utredninger og av toneangivende jurister innenfor barnevernsrett.

AVSLUTNING: BARNETS BESTE Utvalget vil understreke at hensynet til barnets beste – formulert i barnevernloven og Barnekonvensjonen – alltid skal være den overordnende retningsgiver for alle beslutninger i barnevernet.