Inkludering i skole og fritid – en utfordring

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kari Pape Den gode assistenten
Advertisements

Inkludering i skole og fritid
Inkludering i skole og fritid – en utfordring
Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne – en ”vaktbikkje” også for utviklingshemmede? Gunn Strand Hutchinson, medlem av Bodø kommunale råd.
Vennskap Ikke gå foran meg, kanskje følger jeg deg ikke.
Hvordan hindre at utsatte barn faller utenfor helse- og utdanningssystemet Mari Trommald Forum for barnekonvensjonen /
Henvisning til PP-tjenesten
Pedagogisk analyse.
Utviklingshemmedes muligheter i arbeidslivet Terje Olsen Nordens Välfärdscenter og Nordlandsforskning Regional konferanse om politikken for mennesker med.
Sentralt råd for personer med nedsatt funksjonsevne i Oslo 10.april 2014 Anna M. Kittelsaa NTNU Samfunnsforskning.
”Prosjekt selvbestemmelse” Nordmøre og Romsdal
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Langt igjen ”I forhold til utdanning og arbeid er funksjonsnedsettelse en risikofaktor” Toril Heggen Munk Nestleder.
To undersøkelser: 1.Registeranalyse: –En sammenligning av utvalg med fysisk funksjonsnedsettelse og tilfeldig befolkningsutvalg i samme alder (25-45 år.
Utdanning eva magnus. Karin sa: Vi må jo jobbe litt ekstra (hørselshemmede), men det har vi jo gjort hele tida. For oss er det helt vanlig……..Jeg tror.
Hva er et bærekraftig lokalsamfunn?
Hvorfor øker bruken av spesialundervisning? Driverne bak økningen i bruk av spesialundervisning i grunnskolen.
2003 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Inkludering og læring 1.aman Jorun Buli Holmberg 29.august 2005 Inkludering.
Tilpasset opplæring og spesialundervisning
Et økende problem i skolen?
Utviklingsøkologiske modell
Blikkets betydning Blikkene mellom personalet
Populærkulturelle tekster som inngang til læring i norskfaget
Problemstillinger Er det slik at ungdom med sansetap inkluderes i skolen? Hvilke inkluderingsutfordringer møter ungdom med sansetap i skole og fritid?
Kommentarer til rapportene «En av flokken?» og «Langt igjen?» v. Pia Paulsrud, Utdanningsdirektoratet.
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Fritid med bistand gir muligheter
Forskning i grunnopplæringen
Mandat n Faggruppen skal ut fra et forskningsmessig kunnskapsgrunnlag utarbeide veiledninger som skal være til analytisk og praktisk hjelp for lærere,
Systemrettet arbeid i PP-tjenesten
Om SAFO Bettina Thorvik. SAFO Et samarbeidsforum mellom: – Foreningen Norges Døvblinde (FNDB) – Norges Handikapforbund (NHF) – Norsk Forbund for Utviklingshemmede.
Mestring og forebygging av depresjon
Den digitale leken -bare utenfor eller også innenfor barnehagen?
Tanker om barnehagens læringsmiljø
 Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2006  The Work Research Institute  Forfatter/Author Kan ikke utviklingshemmede ha en vanlig jobb? Øystein.
Hvorfor FAU? Opplæringsloven § 11-4
morild.org en interaktiv nettjeneste i ti år Mer enn 1000 spørsmål
Perspektiver på inkludering i praksis
Ulikheter og variasjoner
Merete Aagesen Silje Oksavik Guro Maaø Nilssen Ketil Lønnum
Haugalandet Regional strategiutvikling Prosjektmøte Innspill til samtalen senseNet® Stedsutvikling er et interaktivt strategi- og.
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Forfatter: Aarsand, Sverre Åpen hall – tar ”løkka” tilbake til idrettshallen (T) Folkehelsekonferansen 2013.
PERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS.
Situasjonen for utviklingshemmede i Norge i dag 2014
Hege Lundeby NTNU-samfunnsforskning/ISH, NTNU.
Aldring med funksjonshemning i lokal kontekst Hege Gjertsen, Nordlandsforskning Problemstilling: Hvordan oppleves det å aldres med en medfødt eller tidlig.
Krav om ”måltall” - en måte å sikre praksis og oppfylle samfunnets behov for helse- og sosialutdannende?
Oppvekst med funksjonshemming. Familie, livsløp og overganger
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Fritid med Bistand.
Lise Fornes Sosialfaglig rådgiver Trondsletten habiliteringssenter
Hvordan få flere med i organiserte fritidsaktiviteter Innlegg på konferanse Ulikhet gir mulighet – sammen for beste praksis, 2.desember Gunn Strand.
Lindorffkonferansen 2014 Bergen
OECD Reviews of Migrant Education: Norway OECD DIAGNOSIS AND POLICY RECOMMENDATIONS.
Ellen Berg Svendby Spesialpedagog/idrettspedagog, PhD
Cecilie Gangsø GLU EKSAMEN I PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP.
Hvorfor MAKKERSKAP? Hanne Gry og Katinka. Målsettingen for Makkerskap Å skape et inkluderende klasserom der færre elever skal oppleve at de faller utenfor.
Inkludering og mangfold. Hva betyr inkludering? Inkludering Når enkeltmennesker eller ulike sosiale grupper blir del av et nytt fellesskap som består.
Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt.
SKOLEVEGRING Oslo kommune Veileder.
Revidering av Bachelor i Pedagogikk: allmennpedagogisk søyle v/Kirsten, Tone, Sophie, Mette, Sten, Harald, Kristinn.
Foreldrenes betydning for elevenes læring Thomas Nordahl
Dagens trender i tjenestene til personer med utviklingshemming Hentet fra Jan Tøssebro, NTNU, sin forelesning på SOR konferansen 2016.
Dmmh.no Ledelse av personalets læring og barns læring – TO SIDER AV SAMME SAK? Kari Hoås Moen
Hvordan skape gode og inkluderende oppvekstmiljø?
Ingen er som alle andre Inger Marie Lid, Teolog, ph.d.
Forholdene for utviklingshemmete i historisk perspektiv
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Inkludering i skole og fritid – en utfordring Regional konferanse om politikken for mennesker med utviklingshemming Oslo, 15 April 2012 Christian Wendelborg Forskningsleder, Mangfold og inkludering, NTNU Samfunnsforskning AS christian.wendelborg@samfunn.ntnu.no www.samforsk.no

Fortellinger om inkludering... Å ja da. De ringer og spør om de får være med henne heim og .... Så hun virker veldig sånn godtatt ... Jeg trenger ikke gjøre noe, ja, det går VELDIG av seg sjøl.... Mor til Astrid, 7 år med Downs syndrom

...er ofte historier om marginalisering Men du ser jo det der at etter hvert som de blir eldre så er ikke hun første prioritet å være i lag med. Det legger en jo merke til, å ja, det er helt annet i første og andre [årstrinn], for da er de unger på en helt annen måte Mor til Astrid, 11 år med Downs syndrom.

Disposisjon Å vokse opp med utviklingshemming i dagens Norge Inkluderingsbegrepet Inkludering i barnehage og skole Går barn med utviklingshemming i samme barnehager og på samme skoler som andre barn? Deltar de i samme klasserom som andre barn? Endrer dette seg etterhvert som barna blir eldre? Deltakelse i fritidsaktiviteter Sammenhengen mellom inkludering i skolen og deltakelse i fritidsaktiviteter

Å vokse opp med utviklingshemming i dagens Norge Oppvekstbetingelsene for utviklingshemmete har endret seg : Store reformer på 80 og 90 –tallet Barn som vokser opp i dag er dermed en ”etterintegreringsgenerasjon” . Hva er den faktiske situasjonen i dag Reell inkludering?

Inkluderingsbegrepet Forhold mellom individ og miljø (Elev og skole) Integrering vs Inkludering Målet med inkludering : Sikre deltakelse i miljøer og sammenhenger som er vanlige og positivt verdsatte, og å fjerne ordninger som er nedvurdert og stigmatisert (Tøssebro og Lundeby 2002)

Barns deltakelse i skole og fritid

Barns deltakelse i skole og fritid

Inkludering i skole og fritid Barn med utviklingshemming er lite sammen med de andre i klassen Barn med nedsatt funksjonsevne i stor grad får sitt opplæringstilbud andre steder enn der andre barn uten nedsatt funksjonsevne er Videregående opplæring har en organisatorisk segregering mer enn pedagogisk differensiering.

Inkludering i fritidsaktiviteter Fritidsarenaen er sentral for sosial deltakelse Særlig utviklingshemmede har problemer med jevnalderrelasjoner og det å utvikle vennskap Sterk sammenheng mellom manglende deltakelse i fritidsaktiviteter med jevnaldrende og ensomhet Barn med utviklingshemming deltar mindre i sosiale aktiviteter sammen med jevnaldrende enn andre barn Økende innkapsling av utviklingshemmete også på fritidsarenaen – parallelt med utviklingen i skolen

Inkludering i skolen er viktig for deltakelse i fritidsaktiviteter Fritidsaktiviteter – både organiserte og uformelle – springer ofte ut av skolens struktur og rammer Barn med funksjonsnedsettelser og utviklingshemming har ofte transport til-og-fra skolen Færre muligheter til å gjøre avtaler om aktiviteter og å bli med andre hjem Organisering av undervisningen til barn med utviklingshemming fører til mindre jevnalderkontakt i skole og fritid Barn som er marginaliserte i skolen mindre jevnalderkontakt også utenfor skolen enn øvrige barn, fordi det er et overlapp i sosiale relasjoner på skolen og fritid

Inkludering i skole og fritid – en utfordring Samspill mellom ideologier og praksis i skole og fritid Utviklingshemmete barn skal være i nærskole, men marginaliserers/ segregeres i den vanlige skolen Skolens strategi for å håndtere spenningen mellom den rådende inkluderingsideologien og å opprettholde eksisterende praksis. Ideologisk krysspress Inkluderingsideologi vs konkurranseorientert og individualisert utdanningsideologi Barna blir mer utfordrende sosialt og faglig med alder konsekvenser for organiseringen av opplæringstilbudet som har innvirkning på oppvekstbetingelser på skole og andre arenaer

Inkludering – en utfordring Men du ser jo det der at etter hvert som de blir eldre, så er ikke hun første prioritet å være i lag med. Det legger en jo merke til, å ja, det er helt annet i første og andre , for da er de unger på en helt annen måte. Mor til Astrid, 11 år med downs syndrom