NVEs arbeid knyttet til skred Rolle, ansvar og utfordringer Eli Katrina Øydvin, NVE Infomøte/seminar om skredfare, Kvam 26. februar 2009

Stortingsmelding nr 22 (2007-2008) Samfunnssikkerhet Statlige forvaltningsoppgaver innen skredforebygging skal ivaretas av NVE Endrer ikke kommunenes og tiltakshaveres ansvar NVEs helhetlige modell for forebygging mot flom og vassdragsrelaterte skred er hensiktsmessig for å håndtere øvrige typer skred NVE må tilegne seg skredfaglig kompetanse Utstrakt bruk av eksterne kompetansemiljøer i gjennomføringen av oppgavene

Ansvarsområde NVE – skred og flom Oppdrag NVE: Forebygging av skader som følge av flom i vassdrag. Nytt 2009: Forvaltningsansvar for skred (unntatt vei/jbane) Kommunen, utbygger har Ansvaret Arbeidsområder: Kartlegging Arealplanlegging Sikring Varsling Beredskap og krisehåndtering Rolleavklaring, arbeidsfordeling Helhetlig modell for forebygging… Ikke forvaltningsansvar for sjø pr i dag. Både i forbindelse med flom og nå i forbindelse med skred er den helhetlige tilnærmingen vektlagt. Dekke hele spekteret av virkemidler, om enn ikke nødvendigvis med den samme vektlegging eller ressursbruk på alle deler. Ulike deler har ulik effekt * kan utfylle hverandre * kan se virkemidlene i sammenheng Kartlegging: et fundament for alle de andre delene. Det er grunnleggende at man må kjenne faremomentene før man kan sette inn forebyggende tiltak. Arealplanlegging: unngå å bygge i fareområder Sikringstiltak: oppnå høy grad av sikkerhet selv om man er i et område som i utgangspunktet er utsatt. Sikringstiltak kan ikke settes inn overalt. Man kan heller ikke forutsette total sikkerhet mot enhver eventualitet gjennom sikringstiltak. Dermed må en uansett forholde seg til at flom eller skred vil forekomme og man må ha en beredskap for å takle slike situasjoner. Gjennom varsling vil beredskapsapparatet ha en mulighet for å forberede seg på det som kommer, f eks ved å iverksette evakuering, stenger veier osv NVEs modell for bistand. Bistand - ansvar Kan høres ut som ansvarsfraskrivelse?  Kommunene trenger bistand i form av kompetanse og ressurser. Hvor langt man skal gå i bistanden og hvor mye ressurser som skal stilles til disposisjon er selvsagt et politisk spørsmål. Mer bistand -> mer ressurser!  Jeg vil vise hvordan NVE gjør dette i dag i forhold til fare i vassdrag, som en illustrasjon på hvordan det kan fungere med et utvidet ansvar. NVE yter Bistand

Hva sier St.prp.nr. 1 (2008-2009)? NVEs organisering Integreres med eksisterende oppgaver og avdelinger NVEs regionkontorer viktige i gjennomføringen Tilegne seg skredfaglig kompetanse Utstrakt bruk av eksterne kompetansemiljøer Oppbygging og utvikling av kompetanse, rutiner og systemer ”vil måtte skje over tid”.

Hva sier St.prp.nr. 1 (2008-2009)? Kartlegging og kommunikasjon NVE har ansvaret. NGU vil være rådgiver og fortsatt sentral i gjennomføringen. Videreføre pågående kartlegging – styrking med 2 mill. NVE vil utarbeide en plan for statlig skredkartlegging – ”kartleggingsplan” Nasjonal dekning av aktsomhetskart Fare-, risikokartlegging og detaljerte undersøkelser i prioriterte områder med høy risiko Medvirke til å utvikle kartleggingsmetodikk og veiledere for gjennomføring. ”Kommunar og tiltakshavarar kan på dette grunnlag sjølve utføre detaljkartlegging av område som ikkje blir kartlagde i statleg regi.”

Kartlegging Aktsomhetskart – potensielt utsatte fareområder Oversiktskartlegging/ aktsomhetskart Aktsomhetskart – potensielt utsatte fareområder Farekart – sannsynlighet / faregrad. 1/100, 1/333, 1/1000 Konsekvenskart/- vurderinger Risikokart – vekting av konsekvenser. Grad av risiko. Skille ut områder med høy/stor risiko. Farekartlegging Sannsynlighet x Konsekvens = Risiko Risikoklassifisering Som vi husker – kartlegging – fundamentalt Kartlegging kan deles inn i oversiktskartlegging/ aktsomhetskart, farekartlegging og risikoklassifisering. Aktsomhetskart angir at det fins et potensial for skred. Som navnet angir skal det gi aktsomhet og lede til videre kartlegging dersom man ønsker å gå inne i de potensielt farlige områdene, f eks med ny utbygging. Farekartlegging avklarer om det er farlig, og som regel med en gradering, her 3 klasser. Bringer inn sannsynligheten for skred, enten kvantitativ eller kvalitativt. Gjennom dette kan man styre ny utbygging ut av soner med for høy faregrad. Så er virkeligheten slik at mange fareområder allerede er utbygd. Da blir det ofte spørsmål om sikringstiltak. Men det fins ikke midler til å sikre alle utsatt områder. Da må man kunne rangere og prioritere. Til det benyttes gjerne en risikoanalyse. Risikoklassifisering. Her 5 klasser. Behovsvurdering -> Prioritering -> Staten bistår med tiltak der det har størst effekt. Dette var et viktig utgangspunkt for NVEs program for sikkerhet mot kvikkleireskred. Også en illustrasjon på Samspill – arbeidsdeling, NGU, NGI og NVE. NB: Dette er EN skredtype og et eksempel på en systematisk tilnærming som kan overføres til andre skredtyper. Virkeligheten er at vi ikke har landsdekning av aktsomhetskart for alle typer skred. På flomsiden ble det valgt en litt annen tilnærming. Man gikk rett på farekart for utvalgte områder der det var kjent at risikoen var høy. Som et verktøy kommunene kunne ta i bruk direkte. Prioritering av tiltak Risikoreduserende

Bistand – arealplanlegging Kommunene er ansvarlig NVE yter bistand Kunnskap om farene en forutsetning – kartlegging tilpasset plannivåene Regelverksutvikling Retningslinjer Tekniske veiledere ”..ein prioritert oppgave ved oppbygginga av det nye ansvaret innan skredførebygging.” ”NVE vil i 2009 styrkje kapasiteten og kompetansen sin innan arealplanarbeid og skredfare, utvikling av retningslinjer og tekniske standarder.” Illustrasjon på hvordan vi yter bistand til kommunene i dag, og spiller sammen med andre aktører. Kommunene er ansvarlig for arealplanleggingen innenfor sin kommune. Utbyggere har tilsvarende sitt ansvar når man kommer helt fram til byggesak. Statlige etater, som NVE, skal bistå kommunene. HVA SLAGS BISTAND? faglig, dvs vassdragsfaglig eller skredfaglig, men vinklet mot å få en effektiv og god prosess i arealplanleggingen. Regelverk: For skred er Sikkerhetskrav defineres i TEK. Veiledning: Statens Byggtekniske etat ansvarlig, men også her bidrar NVE med faglige innspill om flom og vassdragsrelaterte skred. Tilsvarende gjelder ikke for flom, så der har NVE utviklet egne retningslinjer. Jf kvikkleire: Retningslinjene utfyller TEK. Det ble også identifisert behov for å utvikle en faglig standard for grunnundersøkelser og stabilitetsberegninger. Her er det mer snakk om en bransjestandard, hvor representanter for fagmiljøet har samarbeidet i en arbeidsgruppe. Tilsvarende ser vi for oss vil være aktuelt for de andre skredtypene. Her vil det nødvendigvis ligge noe utviklingsarbeid, men systematikken tror vi i stor grad kan overføres. Med et utvidet ansvar vil selvsagt volumet på saker øke, flere kommuner med stor behov for bistand. Erfaringsvis vil det være stort behov for veiledning i en introduksjonsfase.

Sikkerhetsnivå Hendelser som kan føre til tap av menneskeliv (TEK) Sikkerhets-klasse Arealbruk, bygg, anlegg Største nominelle årlige sannsynlighet sikkerhetsnivå S 1 Mindre alvorlige konsekvenser 1/100 S 2 Alvorlig konsekvenser 1/1000 S 3 Meget alvorlige konsekvenser < 1/1000 Fastsettes i det enkelte tilfellet Sikkerhetsklasser S 1 – Garasjer, naust, lagerskur S 2 – Små hus for næringsdrift, driftsbygn., hytter, kaianlegg S 3 – Andre bygg Pålitelighetsklasse 4 – Sykehus, blokker, skoler, barnehager 8 8

Retningslinje 1/2008 (1): Gjelder fare knyttet til prosesser i vassdrag. Kan også brukes ved utredning av andre faretyper. Gir anbefalte prosedyrer for utredning/dokumentasjon av fare i kommuneplan, reguleringsplan og byggesak. Gir anbefalte sikkerhetskrav for ulike typer arealbruk/bebyggelse. Gir omtale av planbestemmelser og retningslinjer som kan ivareta krav til sikkerhet. Vedlegg 1 og 2: Tekniske veiledere for vurdering av faremomenter knyttet til vassdrag. Utvides i løpet av 2009 til å dekke alle typer skred Retningslinjene utdyper MDs veiledere på området og BEs veileder til TEK. Forankring Lov: Pbl Forskrifter: TEKnisk forskrift og KU-forskrift MÅL: Skal utfylle begrepet ”tilstrekkelig sikkerhet” på de ulike plannivåene Veiledning til kommunene: Utredning av faretema generelt – NVEs bidrag Veiledning til konsulenter/ utredere: Flom og skred: Tekniske veiledere (vedlegg 1 og 2)

Retningslinje 1/2008 (2): Utredningskrav Kommuneplan: Kan det være fare? Kartlegging og vurdering av mulige fareområder Reguleringsplan: Er det fare? Planlagte utbyggingsområder: Faren skal være kartlagt i forhold til sikkerhetsnivå Byggesak: Dokumentere tilstrekkelig sikkerhet Søknader om byggetillatelser skal dokumentere at byggegrunnen er tilstrekkelig sikker (Pbl § 68) Målsettingen er at spørsmål om fare skal avklares så tidlig som mulig i planprosessen. Følgende forhold skal utredes på de ulike plannivåene: Kommuneplan: Potensiell fare skal være identifisert, beskrevet og vurdert. Områdene skal være markert på kommuneplankartet eller i temakart. Reguleringsplan: Reell fare skal være utredet og vurdert i forhold til sikkerhetskravene, og ev. sikringstiltak som er nødvendig for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet skal være utredet. Byggesak: Tilfredsstillende sikkerhet skal være dokumentert. Siktemålet med retningslinjen er å utdype innholdet ”tilstrekkelig sikkerhet” i pbl § 68. Kommunen er planmyndighet og ansvarlig for at arealene som bygges ut har tilstrekkelig sikkerhet. Risikoområder eller potensielle fareområder må derfor undergis en spesiell vurdering i arealplanleggingen. Målgruppe: Arealplanleggere og byggesaksbehandlere i kommunen Fylkesmenn Beredskapsansvarlige Utbyggere NVEs rådgivning og ev innsigelse i arealplansammenheng

Utredning av fare i kommuneplan Identifisering av områder med potensiell fare Avmerking av kartlagte faresoner Vurdering av behov for og eventuell gjennomføring av utredning av flom- og skredfare utenom kartlagte faresoner. Avklaring av arealbruk i mulig fareutsatte områder Potensielt farlige områder og kjente fareområder avmerkes på plankart. Det gis bestemmelser og retningslinjer som ivaretar sikkerheten Identifiser Merk av Vurder behov for videre utredning av faresone Avklar arealbruk Sett bestemmelser og retningslinjer for fareutsatt areal, ev båndlegg til senere regulering til fareområde

Utredning av fare i reguleringsplan Kartlegging av potensielt flom- og skredfarlige områder dersom dette ikke er gjort i kommuneplanen Flomteknisk og/eller geoteknisk utredning i potensielle fareområder der utbygging er aktuelt. Utredning av aktuelle sikringstiltak for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet. Avklaring av arealbruken, f.eks. i forhold til muligheter for / kostnader ved sikring. Utredning av faresone Vurdering i forhold til ev risikoreduserende tiltak Bestemmelser og retningslinjer Eller reguler til fareområde Dokumentasjon av sikkerhet i byggesak: - Kommunen må påse at utbygger gir tilfredsstillende dokumentasjon for at bygget er tilstrekkelig sikkert mot naturfare, jf. pbl. § 68 - Nødvendige sikringstiltak på og utenfor tomta må vurderes. Vi har noen konkrete anvisninger til virkemiddlebruk i retningslinjen. Fareområder avmerkes på plankart. Det gis bestemmelser og retningslinjer som forbyr utbygging eller ivaretar hensynet til sikkerheten ved utbygging.

Hva sier St.prp.nr. 1 (2008-2009)? Avgrensninger/ føringer - sikring Bistand primært til kommuner/ fylkeskommuner Risikobasert tilnærming, prioritere etter nytte-kost; ”det skal leggjast særleg vekt på tiltak som reduserer faren for tap av menneskeliv” Sikring av eksisterende - ikke til sikring av nybygg Samferdselssektoren må selv ta ansvar for sikring av både eksisterende og nybygg I utgangspunktet bare skred i naturlige skråninger. ”Fare som byggjetiltak i seg sjølv kan medføre, til dømes skred utløyst ved graving, sprenging eller utfylling/belasting, fell utanfor”.

Bistand - sikring Prioriterer statens midler til sikringstiltak: Sikring av eksisterende bygg og infrastruktur, 20% distriktsandel Risikobasert, Nytte/ kost-vurderinger Gjennomføring: Kommunen er tiltakshaver NVE kan stå for planlegging, prosjektere og lede byggingen. Benytte ekstern geofaglig komp. Bistandsmodell som nå; kan også gi tilskudd Utbetale tilskudd innvilget av Naturskadefondet i samsvar med tidligere praksis (3-års-frist) ”I 2009 vil NVE samanstille informasjon om kjende høgrisikoobjekt for ulike typar skred og yte bistand til planlegging og gjennomføring av godt dokumenterte høgrisikoobjekt.” Statens bistand fritar ikke kommuner og utbygger fra deres ansvar for sikring ved nybygging. NVEs bistand gjelder til sikring av bestående bebyggelse. Omfattende bistand!

Overvåking - varsling Over tid etablere et overvåkings- og varslingsopplegg for jordskred og snøskred; varsling på regionalt nivå tilsvarende flomvarslingen. ”Før ein kan starte ei systematisk oppbygging av overvaking og varsling på statleg nivå, vil det vere naudsynt å utgreie nærare behov, metodar og føremålstenleg omfang for varsling og overvaking av ulike typar skred.”

Overvåking og varsling – fjellskred Overvåking og varsling av store fjellskred må skje for det enkelte objekt Det innebærer et lokalt varslingsopplegg som i utgangspunktet er et lokalt ansvar. For prioriterte objekt med fare for store fjellskred og høy risiko, vil NVE kunne hjelpe med kompetanse og ressurser Noe ganske annet. Og helt nytt for NVE. Varsling ikke aktuelt på regionalt nivå. Må identifisere objektene og følge opp disse. Sikring lite aktuelt. Derfor blir overvåking – varsling – evakuering det mest aktuelle. NGU er i gang med en kartlegging. Noen enkeltobjekter har allerede fått installert overvåkingsopplegg. Rundt Åknes-lokaliteten er det bygd opp en hel organisasjon – Stranda IKS. Staten har gått tungt inn i forbedende arbeid og støtter Stranda-senteret med 10 mill kr i 2008. Etter hvert som kartleggingen skrider fram, må man regne med at det blir aktuelt å følge flere objekter tett. Igjen oppstår spørsmålet hvordan oppfølgingen av disse skal skje og hvor langt staten skal gå i å støtte disse.

Prioriterte aktiviteter i 2009 Kartlegging: Nasjonal kartleggingsplan – ident. høyrisikoområder, prioritering Gjennomføre statlig kartleggingsprogram Arealplanoppfølging: Retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder. Tekniske veiledere? Bistand til kommunenes/ utbyggeres utredning av fare i konkrete saker Sikring: Sammenstille informasjon om kjente høyrisikoobjekter Planlegging og prosjektering av godt dokumenterte sikringstiltak Overvåking/ varsling: Utredning av metoder og hensiktsmessig omfang for varsling og overvåking Beredskap: Utvikle planverket Bistand til kommunene Kartlegging: NGI vil fortsatt være leverandør av tjenester innen oversiktskartlegging (aktsomhetskart), fare- og risikokartlegging og detaljerte undersøkelser. Arealplanlegging: Utvikling av tekniske veiledere/ standarder tilsvarende som for kvikkleire er aktuelt. Kommunen vil fortsatt ha behov for bistand fra konsulenter til utredning av fare i forbindelse med arealplaner. Sikring: Behovet for bistand knyttet til kvikkleire fortsetter ”som før”. NVE vil bygge opp noe kapasitet på planlegging. Gitt at bevilgningene øker, vil behovet for konsulentbistand på planlegging øke. Overvåking/ varsling: Utredning – NGI vil bli trukket med. Beredskap: kommunene vil trenge bistand som før.. Viktig med god kommunikasjon oss i mellom – avklaring så langt mulig.

Takk for oppmerksomheten!