Klima eller naturvern? 420 kV ledning Ørskog – Fardal i et større perspektiv Konferansen ”Energi, miljø og industri” Førde, 16. november 2007 Tor Inge Akselsen kommunikasjonsdirektør

Oppgaver Ivareta forsyningssikkerheten kort sikt: løpende balansere produksjon og forbruk lang sikt: utvikle sentralnettet etablere virkemidler for håndtering av svært anstrengte kraftsituasjoner Sikre lik tilgang for alle Ikke ansvar for energidekningen

Hovedtall 2006 i mill. kr. Driftsinntekter 6 661 Driftsresultat 529 Resultat før skatter 353 Årsoverskudd 261 Totalkapital 13 539 Utbytte til eier 152 Ca 700 ansatte - ca. 10 000 km ledning

Nye kraftledninger – to hovedgrunner

Forsyningssikkerhet Avhengigheten av elektrisitet øker Strømbruddet på Sunnmøre og i Nordfjord ville ikke skjedd med Fardal – Ørskog i drift

Klima

Offshore kraftsystem – grønt hjørne i Europa Posisjonere Norge som et fremtidig Europas ”grønne hjørne” Betydelig potensiale for offshore vindkraft Redusere utslippet av klimagasser Økt utbygging av vindkraft og annen miljøvennlig produksjon Elektrifisering av plattformer i Nordsjøen Øke verdien av norsk vannkraft gjennom reguleringsytelser Teknologi- og næringsutvikling i Norge Positivt bidrag til forsyningssikkerheten i Norge

EU-perspektivet EU-mål 2020: 20 % fornybar energi Småkraft sentralt 530 TWh vindkraft 200 TWh i Nordsjøen? Kraftoverføring til land fra flere vindkraftparker offshore Kart: Airtricity

Masket nett offshore Illustrativt HVDC AC Oljeinstallasjon Vindkraftpark

Norge og Statnett bør bidra Vi utvikler et robust nett på land tilpasset et fremtidig offshore kraftnett Vi gjennomfører en konseptstudie for et fremtidsrettet kraftnett i Nordsjøen En innledende studie For å avdekke muligheter og utfordringer I tett samarbeid med norske fagmiljøer

Store investeringer nødvendig

Prinsipper for nett-utvikling Vurdere bedre utnyttelse av dagens nett Nye ”duppeditter” og avtaler Temperaturoppgradering av ledninger Kompenseringsanlegg Systemvern Investere i samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter

Miljømessige kriterier Samle inngrep Unngå nærføring til boliger Unngå nærføring til støler/hytter Unngå inngrepsfrie naturområder …men tekniske forhold kan begrense mulighetene

Tekniske kriterier og personsikkerhet Topografiske og klimatiske forhold Snømengde (snø-sig/skred) Vind Is Tilgjengelighet - reparasjon/vedlikehold

Sum prosjekter i 10-års plan

Observasjon Kostnadene i sentralnettet dekkes av forbrukerne i Norge Kostnadene i regionalnettet dekkes av forbrukerne i regionen Kostnadene i lokalt nett dekkes av forbrukerne i det lokale området

Fardal - Ørskog

Ledning Ørskog – Fardal viktig For Midt-Norge Kraftunderskudd Fare for forsyningssvikt For Sogn og Fjordane Kraftoverskudd Stort potensial for ny kraftutbygging Meget svakt ledningsnett

Midt-Norge Stort kraftunderskudd som følge av veksten i forbruket For lite lokal kraftproduksjon Nye kraftverk uteblitt Nettet har ikke kapasitet til å overføre nok kraft med akseptabel leveringssikkerhet

Sikrer kraftforsyningen i Midt-Norge Ørskog – Fardal gir God forsyningssikkerhet Kraftpris som for resten av landet

Sikrere forsyning av Sunnmøre og Sogn og Fjordane Ørskog - Fardal sikrer tosidig forsyning av Sunnmøre Ørskog – Fardal bedrer forsyningssikkerheten i Sogn og Fjordane

Utfordring Sogn og Fjordane Kraftoverskudd Mange planer om ny kraftproduksjon Nettet er for svakt Ny ledning Ørskog-Fardal vil gjøre ny kraft tilgjengelig og dekke opp underskuddet i Midt-Norge Sjøkabel på hele strekning Fardal – Ørskog vil ikke løse noen av de regionale behov i Sogn og Fjordane Da må det regionale nettet bygges ut og kostnadene dekkes av regionen selv

Potensial for småkraftverk under 10 MW Kilde: SFE

Søknad om konsesjon Mars 2007

Prosessen Start planlegging nov 2005 Melding med høring mars 2006 Konsesjonssøknad m/utredninger og høring feb 2007 Tilleggssøknad til NVE jan 2008 Vedtak NVE (antatt) 2008 Vedtak OED (antatt) 2009 Byggestart 2010 Ledning settes i drift 2012

Luftledning eller kabel?

Gjeldende policy for kabling: St.prp. Nr. 19 (200-2001): ”For 132 og 66 kV blir normalt luftleidning valt. I spesielle tilfelle med sterke verneinteresser eller store estetiske ulemper, kan ein velje kabling på kortare strekk” ”420/300 kV vert bygd som luftleidning. Berre i heilt spesielle unntakstilfelle med særs sterke miljøomsyn, bør kabling vurderast.” Alternative miljøtiltak er billigere og må undersøkes først Nytten må vurderes mot kostnaden i hvert tilfelle

Luftledning – Høyspenning vekselstrømoverføringer (AC) Det tradisjonelle og normale Luftledninger: Robust, enkelt og lave vedlikeholdskostnader Overføringskapasitet 420 kV ledning: Ca 2 500 MW Kabel (420 kV): Koster ca. 8 ganger mer enn luftledninger Vedlikeholdskostnader Luftledning: Mer vedlikehold, men normalt billigere ”enhetspris” Kabel: Mindre utsatt for vær og vind, men når en feil først inntreffer er normalt reparasjonstiden lang og reparasjonen kostbar.

Tradisjonell likestrøm (HVDC classic) Punkt til punkt forbindelser – ikke masket nett Avstander større enn ca 600 km (luftledning) Økonomisk begrunnet Avstander større enn ca 50-100 km (kabel) Teknisk begrunnet Tradisjonell HVDC-teknologi Omformere basert på tyristor-teknologi Plasskrevende omformerstasjoner Punkt til punkt forbindelser Avtapninger er mulig, men kostbart og teknisk meget krevende I Norge ikke funnet lønnsomt ved innenlandske forsterkninger For korte overføringsavstander Kostbare omformerstasjoner Kapasitet opptil 3000 MW (Kina) Brukt ved kabler til Danmark/Nederland Masseimpregnerte kabler

Ny høyspenning likestrømsteknologi Bare ABB har levert løsninger (HVDC Light) Siemens ser ut til å være på gang (HVDC Plus) ABBs viktigste referanseprosjekter

Større kapasitet og lavere kostnader Rapport fra ABB skisserer nye resultater Mener å kunne oppnå en kapasitet på 1100 MW Kan klare en eller to terminaler mellom endepunktene Hevder å kunne komme ned mot ca 2 - 4 ganger kostnaden for 420 kV kraftledning

Statnett vil bidra til teknologiutvikling Ikke i mål: Anlegg med så høy kapasitet og lave kostnader finnes bare på papiret Teknologien må kvalifiseres for å kunne tas i bruk Kapasiteten er fortsatt lav og kostnadene høye Virkningen av denne type anlegg i et masket vekselstrøm-nett må analyseres Samarbeider med ABB og Siemens om den nye teknologien

Oppsummering kabling En sikker og stabil strømfor-syning er målet Samfunnet må selv avgjøre hva man er villig til å betale for å slippe å se luftledninger Omfattende kabling er teknisk mulig men svært dyrt betyr store inngrep Ny teknologi ikke klar ennå flere år før den kan benyttes i masket nett på land

Viktig veivalg Ny kraftledning er et betydelig inngrep selv om Statnett tar miljøhensyn Ny overføringskapasitet er nødvendig av hensyn til forsyningssikkerheten i en viktig del av landet og for å møte klima-utfordringene