Økonomi i planteproduksjoner Om ymse tema for plantedyrkere Ved rådgiver Terje Haug Kursuka for landbruks-rådgivere i Østfold

Foreleseren: Tidligere gardbruker, lektor og rådgiver; 40% stilling i NILF Bor i Skjåk Tar oppdrag i hele landet 2 Side 2

Grunnlag for kalkyler 1 Inntekter: Priser på produkter: Gardens regnskap – eller en realistisk vurdering Netto eller brutto? hva gir (eller var) tillegg? hva blir (eller ble) trukket? Etterbetalinger og bonus? Salgbare mengder? Frasortert – biprodukter? J avtalens priser blir mindre å stole på etter hvert En varemottaker bør kunne svare på både brutto og netto avregningspris for et produkt. Også om det blir en bonus eller ikke Snakk med andre produsenter/rådgiver om fordeling på prima vare – 2. sort og kass. Hva påvirker denne fordelingen. Kan frasortert ha en verdi for andre??

Grunnlag for kalkyler 2 Kostnader – variable: Såfrø – settere - planter: eget eller innkjøpt? Gjødsel og kalk (nabo med husdyr??) Sprøytemidler: hva er vanlig behov? Forbruksvarer: emballasje, plast, duk mm Leid arbeid?? Leide maskiner?

Forskjellige kalkyler Dekningsbidragskalkyle – uten og med tilskudd – eller justert (for leie av arbeid og maskiner) Overskudd før avskrivninger Alle bidragskalkyler: ganger opp feil i beregningen Differansekalkyle: Beregner virkningen av en endring i produksjonen Noe forsvinner og noe kommer til DB: Fordel: enkel å sette opp når en har funnet brukets riktige priser Svakhet: tar ikke høyde for ulike priser i ulike perioder – ved forskyving av levering kan resultatet bli noe annet Oskudd: fordel å få med de faste – men krevende å fordele rett

Dekningsbidrag uten tilskudd Krever detaljert tilpasning til brukets forhold: Avregningspriser tilpasset forventa kvalitet, sortering og leveringsperiode Kostnader basert på brukets beliggenhet og innkjøpspraksis Feil i inntekt: uventa trekk for feil – mindre salgbart Feil kostnader: endring i priser – ekstra behov underveis Uteglemte kostnader som leid arbeid og maskinleie Mange synder ved å bruke ei standard kalkyle uten å gjøre tilpasninger Metoden krever inngående kunnskap om produksjonen

Dekningsbidrag med tilskudd + + Som forrige kalkyle Legg til arealtilskudd/kulturlandskap = Dekningsbidrag m/tilskudd Trekk fra direkte kostnader som leid arbeid og maskinleie = Dekningsbidrag justert Direkte kostnader er plukkere i potet og jordbær, leie av plante- eller høstemaskin

Db med tilskudd – Overskudd x avsk Gjelder bare innenfor tilskuddsomfanget med samme sats (arealgrenser) Overskudd før avskrivninger: Krever fordeling av faste kostnader Fordelingen må være konsistent slik at ingen kostnader utelates ved totalplan Som for Db, men vi får med tilskuddsida som kan være viktig: Sone 1 Korn < 800 daa: kr 107; sone 2/3: kr159 Potet: alt areal: kr 50 per daa Grønnsaker friland: < 60 daa: kr 400; > 60 daa: 0 Litt om avskrivninger: Oftest feil osv

Differansekalkyle Inntekter: Nye Inntekter kr Reduserte inntekter kr Differanseinntekt Kr Kostnader: Nye kostnader kr Reduserte kostnader kr Differansekostnad kr Endret overskudd kr Står i Håndboka s 19 Ellers: Se NILF.no /Publ. For excel-kalkyler for gratis nedlasting.

Om faste kostnader og fordeling 1 Maskinkostnader: Vedlikehold + drivstoff + forsikringer + avskrivninger + maskinleie/leasing Bruk med tilleggsnæringer kan ha omfattende bruk av maskiner utenfor jordbruket: krever fordeling mellom næringene Jordbrukets nettodel: fordeles per dekar eller per time Ved leasing: Husk å få med årets andel av leasingforskuddet. Ulempe med leasing er ujevne kostnader mellom hovedperioden og en ekstra lav-periode Om avskrivninger: De blir ofte feil – men skal du ta dem med, bruk driftsmessig avskrivning: (Innkjøpskostnad – innbytteverdi)/ levetid i år Visse vedlikeholdsposter i driftsbygg kan ha preg av påkostning: del opp og bal.før standardhevningen

Om faste kostnader og fordeling 2 Driftsbygg: Vedlikehold + forsikring + avskrivninger Evt. tillagt andel av fast leid hjelp Kan deles i lagerdel (tørke – kjølelager), sortering/pakkedel, verksted/garasjedel osv etter antall m2. Del av bygg brukt til andre næringer trekkes ut J-delen: fordeles per dekar, per tonn eller per m2/3 lagerplass Visse vedlikeholdsposter i driftsbygg kan ha preg av påkostning: del opp og bal.før standardhevningen Bygg bør deles opp etter funksjon

Om faste kostnader og fordeling 3 Jord, veier, grøfter og vassanlegg Vedlikehold + avskrivninger Skille mellom egne arealer og leide?? Fordeles per dekar. Leid arbeid (rest fast andel): Arbeid brukt i andre næringer trekkes ut Fordeling etter timetall eller %-vis Her finnes ikke fasitsvar – vurder hva som synes å gi riktigst bilde

Om faste kostnader og fordeling 4 Elektrisk kraft: fordeles etter forbrukssteder: timetall x gjennomsnittlig kw-behov Har andre næringer enn jordbruk brukt strøm?? Administrasjon: skjønnsmessig %-vis, eller andre metoder (omsetning, areal eller lignende) Hvilken del av adm, bør legges på Skog og Tilleggsnæringer? Her finnes ikke fasitsvar – vurder hva som synes å gi riktigst bilde Strøm kan deles i driftsbyggandel – tørke andel – lagerandel osv etter byggets forbruk Husdyrholdets andel må holdes utenfor plantekalkylene

Hva kan du betale for leiejord? Hva er tilskuddsatsen for den nye jorda: hos eier og hos bruker?? Leien bør legges inn som en variabel kostnad i kalkylen Jordas tilstand må påvirke prisen Lang leieavtale kan påvirke prisen Avstand til bruket bør påvirke prisen Differansekalkyle kan brukes til å svare på dette. Husk å ta med alle nye kostnader – også til mer tidsbruk og kjøring

Verdsetting av (egen) tid Tarifflønn jordbruket: Uten fagutdanning: kr 85 – 133 per time Med fagutdanning: kr 123 – 141 per time Alternativ lønnsinntekt?? 100 – 500 per time?? Hva med familien – barna ? Ikke glem trivselen – husk skilsmissetallene! Hva kan du tjene i andre typer virksomhet eller lønnsarbeid??

Økologisk eller vanlig produksjon? 1 Hva blir merprisen for øko-produkter? Hva blir avlingen for øko ? Får du levert like mye øko som vanlig? Lavere variable kostnader for øko ingen fullgjødsel eller pvern Høyere faste kostnader for øko mer kjøring og mer arbeid

Økologisk eller vanlig produksjon? 2 Merpris for øko-produkter Korn ca kr 0,70 – 0,85 pr kg Andre priser hos oikos.no. Mathvete: vanlig øko Avling per dekar 500 kg 300 kg Db per dekar kr 589 kr 420 Tilskudd/daa kr 107 kr 300 Nesten ingen forskjell i Db. Men hva med de faste kostnadene?

Kontrakter/avtaler med varekjøperne Hensikten med avtaler: Redusere usikkerhet for både kjøper og selger (Produsent – Grossist – Butikk) = integrasjon Hva er det som bindes i avtalen?? Pris – mengde – leveringsperiode? Fordeler ved avtaler: Sikret levering !? Kjent pris (om kvaliteten holder) Ulemper: Force majeure vil stoppe avtalen I USA er integrasjon vanlig – det gir kjedene full kontroll. Brukene drives av ansatte. Sjekk mnøye: hvor blir du bundet?? På tid – mengde – Pris?? Er det full klarhet om hvordan kvaliteten skal defineres? Har du som leverandør forstått fullt ut kvalitetsbegrepet? Du kan også påberope deg Force Majeur

Hvordan investere i riktig produksjon 1 Hva er ressursene på bruket: Jordkvalitet og type – kan det vannes? Finnes det spesialmaskiner – kjølelager – andre driftsbygg? Ledige arealer for vekstskifter? (=kortere leietid?) Ledig arbeidskraft? Hovedinteresse for brukeren? Mange vil ikke leie areal for mer enn 2 år av gangen av hensyn til vekstskiftet. Klumprot – kålvekster Hvis ikke ledig arbeidskraft, må kostnaden til økt leie tas med i kalkylene eller som økt fast kostnad

Hvordan investere i riktig produksjon 2 Brukerens ønsker for framtida: Økt overskudd ved økt produksjonsvolum? Mindre arbeid og helst samme inntekt? Vil brukeren være produsent eller arbeidsleder? Hvordan er produsentmiljøet i bygda? Maskinsamarbeid aktuelt? Samarbeid om arbeidskraft?

Hvordan investere i riktig produksjon 3 Hva skjer på markedet? Mindre volum av ”norske” varer pga mer eksotisk import? Økt salg av ferdigmat og hurtigmat Hvem er kjøperne engros? Hva skjer i jordbruket? Mer spesialisering – økte volumer Mer maskinleie – mer leid arbeid

Hvordan investere i riktig produksjon 4 En investering krever et bindende kostnadsoverslag og grundig budsjettering Hvis bygning: hva er alternativ utnytting? Hva er verdien av investeringen om planene må endres?? Nødvendig med realisme i alle vurderinger