Fremtidsbilder og familiens betydning Noen hovedfunn og perspektiver

Løsrivelsens betydning 1 • Løsrivelse er et nøkkelord i hvordan vi forstår oppvekst, uansett om vi tenker på funksjonshemmede eller ”ordinære” barn. • Dette er ikke bare en grunnleggende forventning, det viser seg også i habiliteringsfeltets bilde av ungdommenes behov: • ” mange av de behovene ungdommene selv opplever å ha, er knyttet til hjelp, støtte og opplæring ift. samfunnsdeltagelse og løsrivning – det å få seg en jobb og flytte i egen bolig.” (Handlingsplan for habilitering, 2009)

Løsrivelsens betydning 2 • Ordet ”løsrivelse” viser først og fremst til autonomi; til det å gjøre livet til ”sitt” • Når mange ungdommer med funksjonsnedsettelser er opptatt av overgangen til voksenlivet, og har en kompetent forståelse av dette, skyldes dette at de ofte føler autonomien må arbeides fram. • I stor grad har de rett i det.

Løsrivelsens betydning 3 • Løsrivelse har imidlertid to betydninger, begge knyttet til uavhengighet, å gjøre hva man vil. • Familiær løsrivelse: Løsrivelse fra familien og familiens forventninger • Sosial løsrivelse: fra forventinger, fra bilder av hva ungdoms- og voksenlivet er eller ”skal” være. • Disse to løsrivelsesformene kan være sammenfallende, men slett ikke alltid.

Familien og løsrivelse fra familien • Livet som funksjonshemming kan ofte tydeliggjøre forskjellen på ulike former for autonomi. • Både min og andres forskning tyder nemlig på at sosial løsrivelse ikke behøver å sammenfalle med familiær løsrivelse. • Tvert imot kan familien være en nøkkelressurs, både for veien mot voksenlivet, og ikke minst også i voksenlivet.

Et intervjueksempel: Familiær løsrivelse • I en familie jeg har intervjuet er den familiære løsrivelsen et overordnet mål for hele familien • Mor: ” målet har vært å gjøre henne så sterk som mulig og at hun kan være klar til å ta de utfordringene som kommer etter hvert. ” • Datter: ”Vi snakker mye om det […] hus og bil og skole og sånn”

Et intervjueksempel: Sosial løsrivelse • Samtidig ser de for seg en nær kontakt med familien også i fremtiden. • På et vis er dette en sosial løsrivelse, hvor autonomi ikke nødvendigvis ikke tilsvarer det vanlige bildet av ”å stå på egne ben”. • Datter: ” Når mamma og pappa kom på det at vi kanskje skulle bygge på slik at jeg fikk min egen leilighet, så syntes jeg det var kjempebra, for da slipper jeg å få nye folk hele tida rundt … det får jeg uansett, sånn at jeg har mamma og pappa lett tilgjengelig hvis jeg trenger dem og sånn.”

Dilemmaet • Dette er likevel komplisert: • Selv om innsatsen er rettet mot voksenlivet, så er den likevel utviklet og drevet i kjernefamilien, det er på et vis der den ”hører hjemme”. • For mange funksjonshemmede betyr det at familien blir et strålende verktøy for uavhengighet, men det er også en hjelp du er avhengig av.

Eksempler på dilemmaet • Ofte kreves det mye kompatibilitet av unge voksne med funksjonsnedsettelser • Ikke bare i familien • Ikke bare i enkeltrelasjoner til hjelpeapparatet • Men også via fokuset som legges på ”helheten”, ”familieperspektivet” og ”medvirkning”

Et liv i konsensus? • Disse betingelsene, hvor støtte og løsrivelse ofte henger sammen, passer godt med atferd og prioriteringer man enes om: • Fokus på utdanning • Betydning av egen bolig. • Fokus på transport – praktiske løsninger – hverdagslivet hjemme.

Et liv i konsensus? • Derimot finnes det handlemåter – som faktisk er ganske vanlig blant ”uavhengige” unge voksne – som ikke passer en slik ”konsensus” like godt: • Rus • Kaotisk døgnrytme • Uforpliktende seksualitet

Mulige konklusjoner • Familien er en viktig ressurs for å finne autonomi, løsrivelse er komplekst. • Fokuset på dette er stadig større i feltet, også i habiliteringstjenesten, ikke minst takket være familiesentrering av tjenestene. • Men prisen, eller i det minste en av dem, er at ”helhet” og ”samarbeid” ofte betyr konsensus. • Løsrivelse, i den grad det er til det gode?