Hvordan ser norske havner på TBT- problematikken? Teknisk sjef Tore Lundestad Borg Havn IKS /Norsk Havneforening

Her er problemet!!

Bakgrunn TBT er en relativ ”ny” miljøgift TBT viser seg å være en dominerende miljøgift i de fleste norske havner med sedimentforurensning Norge har svært strenge grenser for å tillate dumping av TBT holdige sedimenter I Europa for øvrig er det vesentlig høyere grenser for dumping av TBT holdige sedimenter

Fakta om norske havner Det er et stort antall havner i Norge – trafikkhavner, industrihavner/kaier, fiskerihavner og småbåthavner. Det finnes rundt 60 trafikkhavner Det finnes flere hundre industrihavner/kaier Det finnes mer enn 200 hundre aktive fiskerihavner. Det er bygget rundt 750 fiskerihavner totalt. Det finnes flere hundre småbåthavner, de fleste har sannsynligvis betydelig forurensning uten at det finnes eksakte tall

Problembeskrivelse om TBT i Norge Lave grenser for dumping i Norge øker omfanget av problemet, hvorfor: Kostnadene for hvert tiltak øker sterkt Antall prosjekter som vil bli gjennomført går sterkt ned For havner vil det kunne bety store næringsmessige konsekvenser å ikke få mudret Miljøet blir skadelidende ved at ingen ting blir gjort

Utenlands forvaltningspraksis I Tyskland brukes det såkalte HABAK regelverket til sedimentforvaltning TBT har en spesiell behandling i dette regelverket av flere grunner TBT er et omfattende problem i Tyske havner Et strengt forvaltningsregime vil ha store samfunnsøkonomiske konsekvenser TBT er nå forbudt og kildeomfanget vil reduseres med tiden Regelverket har en nedtrappingsplan for grenseverdier for tillatelse til dumping av TBT Tillat grenseverdi i 2001 var 600 ug/kg Tillat grenseverdi i 2005 var 200 ug/kg Tillat grenseverdi i 2010 vil være 60 ug/kg Langsiktig forvaltningsgrense er satt til 20 ug/kg I Finland, Sverige, Danmark m.v praktiseres 200 ug/kg for dumping

Utenlands forvaltningspraksis forts. TBT kart over Vuosaari havn

Hvor farlig er TBT?? Det er påvist uheldig effekter av TBT på enkelte sneglearter Det er derimot stor usikkerhet omkring TBT sin innvirkning på øvrig marint liv Det er ikke kostholdsråd pga TBT i Norge WHO har et maks krav om daglig dose TBT for mennesker på 0,25 microgram pr. kg. I Vuosaari havn overskrides ikke disse verdiene hvis en spiser fisk fanget i området.

Næringsskjeden Farlig for hvem??

Typisk situasjon i norske havner Stort skip, liten bunnklaring – konsekvens: Stor suspensjon

Propellerosjon

Suspendert sediment ved propellbruk Bilde fra propelloppvirvling

Sedimentasjon etter suspensjon Bilde viser ”Plumen” fra propellsuspensjon

Gammeldags grabb Avrenning fra grabb – er dette så fryktelig mye verre en propelloppvirvling??

Spredningsregnskap .

Konklusjon Det norske forvaltningsregime på TBT er for strengt!! Vi har verdens strengeste forvaltningsregime på TBT! Dagens forvaltningspraksis har ensidig fokus på grenseverdier. Det hjelper ikke miljøet totalt sett! Det avveier ikke konsekvensen av å ikke gjøre noe kontra å tillate høyere verdier på TBT ved dumping. Skipsanløp i områder med forurensning medfører daglig spredning langt høyere enn ved en mudringsoperasjon. Hvorfor tillates det?? Det er alt for lite symmetri i vurderingene. I Danmark har en også en vurdering av mengden TBT i det sediment som skal mudres, ikke kun konsentrasjonen. Dette gir mulighet til å dumpe mindre mengder forurenset sediment selv om konsentrasjonen er høy.

Anbefalinger videre arbeid Det bør utredes et nytt forvaltningsregime på TBT. Norsk Havneforening vil ta initiativ til en slik utredning i løpet av høsten 2008. Målsettingen vil være å få til et mer balansert og helhetlig system i mudring og dumping av TBT holdige sedimenter hvor konsekvensen av å ikke gjøre noe også vurderes. Vi er også opptatt av et bærekraftig miljø – men vi forventer at det gjøres ut fra en helhetsvurdering.

Takk for oppmerksomheten! Vi lar oss ikke knekke av dette!!