Halveringstid Halveringstid – tiden som går før halvparten av atomene i det radioaktive stoffet er laget om til andre atomkjerner. Eks. Det tar 4,5 milliarder år for at 10 av 20 uranatom er blir laget om til nytt stoff.

Halveringstid figur: Strålingsintensiteten er gitt langs den vertikale aksen (satt lik 100 når vi starter eksperimentet), og tiden (antall halveringstider) er angitt langs den horisontale aksen. Når det har gått en halveringstid, har strålingsintensiteten avtatt til det halve ½ (50 %). Etter to halveringstider gjenstår 1/4 (25%), og etter tre halveringstider gjenstår 1/8 (12.5%) av den opprinnelige strålingsintensiteten. 

Halveringstiden kan bestemmes ved å måle strålingen fra stoffet ved å se når strålingens intensitet er halvert. Aktiviteten fra det radioaktive stoffet avtar i samme takt som antallet atomer. Det blir hele tiden færre atomer som kan sende ut stråling. Halveringstiden varierer mye for ulike radioaktive stoffer, fra brøkdeler av mikrosekunder til milliarder av år.

C-14 datering: Alt levende, både planter og dyr, har et naturlig nivå av radioaktiv C-14. Når organisk materiale dør, stopper opptaket av C-14. Aktiviteten vil derfor avta langsomt fra det tidspunkt livet opphører. Dette kan benyttes til å bestemme hvor gammel en gjenstand er.

Tsjernobil-ulykken (26.04.1986)

Biologisk halveringstid – tiden det tar før halvparten av det radioaktive stoffet er skilt ut av en organisme. Røntgenstråling + radioaktiv stråling kaller vi ioniserende stråling De ”sparker” ut elektron i et atom og det blir til et positivt ion. Stråledose er en størrelse som viser hvor mye energi som blir overført til det stoffet som blir utsatt for stråling og blir målt i millisievert, mSv.

Typer strålinger og kilder

Ioniserende stråling – naturvitenskap i menneskets tjeneste Tradisjonelle røntgenbilder lages ved at røntgenstråler passerer gjennom kroppen og treffer en film. Strålene går lett gjennom bløtt vev, som for det meste består av lette atomer (hydrogen, karbon og oksygen), og vil farge filmen mørk. Knokler inneholder mye kalsium og slipper i liten grad strålene gjennom. Dette gir lyse områder på filmen. I dag har vi detektorteknologi som kan oppfatte selv små nyanser i svekking av strålene på vei gjennom kroppen, slik at det kan lages gode røntgenbilder av flere organer enn tidligere. Ofte blir det gitt kontrastvæske ved røntgenfotografering av bløte organer som fordøyelseskanalen og sirkulasjonssystemet for å gi bilder mer høy kvalitet

Computer – tomografi (CT) Med computertomografi (CT) kan man ta avanserte røntgenbilder av kroppen. En datamaskin behandler informasjonen og avbilder kroppen lag for lag, omtrent som når vi skjærer ost med en ostehøvel. Pasienten plasseres i CT-maskinen, og det blir tatt mange bilder fra ulike vinkler. Hvert sjikt kan studeres for seg, og på denne måten kan man lokalisere for eksempel en hjernesvulst presist. Man kan også få fram tredimensjonale bilder av svulsten på dataskjermen hvis man ønsker det. Selv om CT-bilder er av god kvalitet, kan det ofte være vanskelig å skille mellom sykt og friskt kroppsvev

Positron-emisjons-tomografi (PET) (PET) er en undersøkelsesmetode som gir tidligere og sikrere påvisning av sykt vev, for eksempel en kreftsvulst. Pasienten får sprøytet inn radioaktive sukkermolekyler i blodet. Celler med høy aktivitet, som kreftceller, vil forbruke disse molekylene i et høyt tempo for å nyttegjøre seg energien i dem. Det radioaktive stoffet, som er en gammakilde, vil hope seg opp i blant annet disse cellene. Strålingen registreres av en PET-skanner. Kombinert med et CT-bilde vil PET-skanneren kunne påvise kreftceller på et mye tidligere stadium enn et CT-bilde alene. De radioaktive atomene har kort halveringstid, og radioaktiviteten er raskt over etter undersøkelsen. Den samme teknologien kan brukes til nevrologiske undersøkelser i hjernen, og man regner med at dette kan gi ny og viktig kunnskap for diagnostisering og behandling av sykdommer som epilepsi, Parkinsons sykdom, demens og hjernesvulster. I Norge finnes det i dag (2009) to PET-sentre, ett ved Rikshospitalet og ett ved Haukeland Universitetssykehus.

Magnet-resonans-tomografi (MR) (MR). Utnytter radiosignaler i sterke magnetfelt til å lage bildene. I kroppen er det mye hydrogen. Når disse hydrogenkjernene, dvs. protoner, befinner seg i sterke magnetfelt, oppstår det to forskjellige energier. Et vidt spekter av energier, både i røntgen- og gammaområdet. Hvilken strålingsenergi som skal brukes, er avhengig av hvor dypt kreftcellene sitter. Gammastråler har større energi og trenger dypere inn enn røntgenstråler.

Teknisk bruk av stråling Mange røykvarslere som blir benyttet i private hjem, har en liten radioaktiv kilde som sender ut alfastråler i en jevn strøm. Alfapartiklene inngår i en sluttet strømkrets. Dersom røyk siver inn i varsleren, blir strømmen i kretsen mindre, og varsleren begynner å pipe. Mange kommunale renseanlegg har installert opplegg som bestråler vannet med UV-stråling for å drepe bakterier og andre mikroorganismer. Er du glad i krydret mat, har du sannsynligvis spist krydder som har blitt bestrålt med gammastråler. Reiser du med fly, må du først gjennom en sikkerhetskontroll. Da blir bagasjen undersøkt med røntgenstråler for å sikre at ingen tar med gjenstander som kan brukes til å skade andre, om bord i flyet. Sveiseskjøter i metaller på opptil 4 cm tykkelse kan sjekkes med røntgenstråling. Svakheter i sveisen oppdages som uregelmessigheter når det sendes røntgenstråler mot den