Sykdommer og parasitter

Forebyggende prinsipper behandlingstiltak Helse og sykdom Forebyggende prinsipper behandlingstiltak

Hva skal til for å utvikle sykdom? En vert Fisk Patogen Bakterie, virus Miljø Miljø i not eller kar

Hva virker inn på helsen til fisken? Egenskaper ved selve fisken Smittetypen og smittemengde i systemet Miljøfaktorene som påvirker fisken Miljø Fisk Smitte

Miljøet Vannkvalitet Fysiske installasjoner Temperatur Lys, lyd og trykk Fôring Håndtering og røkt

Egenskaper ved selve fisken Avl - hva har vært fokus i avlsmål? Allmenntilstand i forbindelse med belastninger (sortering, transport, avlusing) Livssyklus, belastede perioder (stress): Startfôring Smoltifisering Utsett Kjønnsmodning Vaksine Helsestatus på fisken Patogenet må kjempe mot fiskenens immunsystem

Bakterier som sykdomsorganismer Bakterier finnes ”overalt” Sjøvann har mye mer bakterier enn ferskvann Bakterier som gir sykdom kalles patogene bakterier Bakterier kan observeres i et mikroskop.

Smittetypen og smittemengde i systemet Vertikal smitte Fra rogn eller melke Horisontal smitte Fra fisk eller omgivelser

Utvendig inspeksjon av fisken Kontroll av fisk Utvendig inspeksjon av fisken Risttap, slitasje, skader eller sår Øyne, hudblødninger, parasitter Sjekk gjeller Bleke? Inne i fiskebuken

Kontroll av fisk De fire snittene

Eksempel, Pancreas disease (PD) Pankreassykdom eller pancreas disease (PD) er en sykdom hos atlantisk laks og regnbueørret som øker i omfang i norsk oppdrettsnæring. Sykdommen forårsakes av et virus kalt PD-virus. Utbrudd kan være langvarige og dødeligheten kan bli høy. I etterkant av et utbrudd kan PD gi store økonomiske tap på grunn av dårlig tilvekst og redusert slaktekvalitet. Per i dag finnes verken medikamenter til å behandle sykdommen med eller vaksiner med dokumentert effekt i anlegg. Kartlegging og beregning av risiko for smitte er derfor viktige verktøy for å sette inn riktige tiltak mot sykdommen. PD-rammet fisk. Et klart sykdomstegn på PD er at fisken danner klynger og blir stående tett i overflaten og svømme motstrøms. (Foto: Anne Berit Olsen)

Syk nabofisk gir størst smittefare Resultater fra et studie som ble presentert i 2009: Kristoffersen A.B., Viljugrein H., Kongtorp R.T., Brun E., Jansen P.A. (2009). viktig funn: sannsynligheten for at en bestand skulle bli smittet med PD økte drastisk når smittepresset økte fra lave til moderate verdier. Moderat smittepress tilsvarer her å ha en gjennomsnittlig stor PD-syk fiskebestand i en sjøavstand på 2 km. Dette viser at PD er svært smittsomt og at den største risikofaktoren er PD-syk fisk i nærliggende anlegg. Funnet understreker at horisontale smitteveier er viktige for spredning av PD og at bio- sikkerhetsmessige vernetiltak er nødvendige for å hindre smittespredning mellom anlegg, kontrollere smitten og redusere antallet utbrudd av PD. Smittemodellen viste også at sannsynligheten for at en fiskebestand skulle bli smittet endret seg lite fra moderat til høyt smittepress. Dette kan skyldes at selv ved moderat smittepress, blir de fleste utsatte fiskebestander smittet av PD-virus.

Det kan også ha sammenheng med likheter i driftspraksis. Andre risikofaktorer Av andre potensielle risikofaktorer utgjorde PD-syk fisk i andre anlegg med lokalt samme eierskap en risiko for smittespredning. Denne effekten kan henge sammen med samdrift der smitten eksempelvis overføres ved bruk av felles utstyr og/eller personell. Det kan også ha sammenheng med likheter i driftspraksis. Forskerne fant også at jo lengre fisken står i sjøen desto større ble sannsynligheten for at den ble smittet. I tillegg fant man at høstsmolt var mer utsatt for å få PD enn fisk satt ut i andre perioder av året.

Miljøfaktorene som påvirker fisken Fisketetthet, Oksygen, forurensing, Fôrtype, fôring, groe, lus, temperatur, vær og strømforhold, anleggstype, topografi

Forebygging Dokumentasjon på smolt Vurdere smitteforhold Kvalitetsvurdering på smolt Helseattest Vaksinestatus Vurdere smitteforhold Smitteforhold under transport Kartlegge smitterisikoer til og fra eget anlegg Hygieniske retningslinjer Vurdere miljøet Objektiv info om fôr og fôringsrutiner Sjekk bunnforhold Notvask Avlus Unngå predasjon Ekstern forurensing Tetthetsvurderinger

Fiskehelserapporten 2009

Vaksinering

Vaksinasjonsmaskin

Hvilke sykdommer vaksineres det mot? Furunkolose Vibriose Kaldtvannsvibriose Vintersår IPN (PD) (ILA) Informasjon til Newton læreren: Lite vaksinering mot ILA i Norge. Ingen i Trøndelag, vaksinering i et område i Troms som en del av bekjempelsesplan. Høy kostnad i forhold til effekt. Det vaksineres mot PD på Vestlandet, ikke vanlig i Trøndelag, men er prøvd av de store. Høy kostnad, arbeidskrevende og lav effekt av vaksine mot PD.

Melanin Melanin i muskulatur som sannsynlig resultat av vaksineskade. Vil føre til nedklassing.

Normal fisk

Kjønnsmoden fisk

Usmoltifisert fisk

Transportskader

Infeksiøs Pankreasnekrose IPN Infeksiøs Pankreasnekrose

HSMB (Hjerte-og skjelettmuskelbetennelse)

HSMB

Sorteringsskade

Predatorer

Hjertesprekk

Hjertesprekk

Soneinndeling Eksempel på drift Forklaring: Det settes ut vårfisk i sone 1 i 2010. Denne fisken slaktes ut på nyåret i 2012 I sone 2 settes det ut fisk sommer/høst 2010 (høstutsett) og slaktes ut våren 2012. I sone 3 settes det ut fisk våren 2011, som slaktes nyåret 2013 Mellom hvert utsett i en sone er det minimum 2 mnd brakklegging for blant annet å redusere smittepress i hele sonen. Tidligere var slik brakklegging begrenset til lokalitetsnivå, slik at nabolokaliteten kunne fortsatt ha fisk i brakkleggingsperioden. Soneinndelingen er slik at en sone omfatter et område der det er forventet at det kan være en gjensidig påvirkning mellom lokalitetene. Det er en diskusjon rundt størrelse på slike soner. Eksempelvis er det nå en sone som omfatter utsiden av Frøya. Her er det i alt 4 selskap (måsøval, lerøy, marine harvest og salmar) som alle har vårutsatt fisk nå i 2013.

Link til Akvakulturregelverk http://www.fiskeridir.no/akvakultur/akvakulturregelverk