Pensjonskostnader av aktuar Linda Elisabeth Johansen 12

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Statens pensjonskasse gir deg trygghet i alle livets faser
Advertisements

Frokostmøte om pensjon - spesielt om nye regler for innskuddspensjon
Hva med offentlig tjenestepensjon? Statssekretær Jan-Erik Støstad Pensjonsforum
Forsterket levealdersjustering i offentlig tjenestepensjon Pensjonsseminaret 13. januar 2014 LO i Oslo/Forsvar offentlig pensjon Jan Mønnesland, pensjonsutvalget.
Overlever ytelsesavtalen?
1 1 Pensjonsreformen Modifiserte effekter på grunn av opplegget for offentlig sektor og nytt system for skattlegging Ved Dennis Fredriksen og Nils Martin.
1 1 Utvikling i levealder og delingstall Ved Helge Brunborg, Dennis Fredriksen, Nils Martin Stølen og Inger Texmon Statistisk sentralbyrå FAFO 5 september.
Ny AFP NHO – Forsikringskonferansen / Stein Stugu
Uførepensjon Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? – viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger – hvorfor er det press på ordningene?
§ 8-1. Hva som kan deles ut som utbytte
Kapittel 14: Styring av arbeidskapital
Kapittel 9: Lønnsomhetsvurderinger av lån
Tjenestepensjon i privat sektor
Regulering av løpende pensjoner i Siemens AS
Pensjon og regnskapsmessige utfordringer.
– 1.1 Nøkkeltallanalyse-light Innkjøp /Juridisk Y. Ayse B. Nordal.
Module 4: Company Investment Decisions Using the WACC
Premieavviket ! – en bombe i balansen?. Noen politikere har skjønt at….
1 Roma, Status og utfordringer for kommuneøkonomien framover Per Richard Johansen, Landsstyret i KS, 26. oktober 2011.
Ny fleksibel alderspensjon v/Anja Søberg, seniorrådgiver NAV Hedmark
VILLEDER DAGSREVYEN OM PENSJON? ET FORSØK PÅ Å MINNE OM FAKTA.
TILskudd ikke-kommunale barnehager i Fauske kommune
FAGFORBUNDETS KAFFEKURS
©TNS Norsk Finansbarometer 2013 Norsk Finansbarometer 2013 Det norske pensjons- og livsforsikringsmarkedet og dets bevegelser Grafikkrapport – Livsforsikring.
Om Norsk Finansbarometer 2010 Norsk Finansbarometer er en syndikert undersøkelse gjennomført av TNS Gallup i samarbeid med FNO (Finansnæringens Fellesorganisasjon)
Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 TNS Gallup Oslo, 2011 Det norske livs- og pensjonsforsikrings- markedet.
Norsk Finansbarometer 2011 TNS Gallup Oslo, 2011 Det norske livs- og pensjonsforsikrings- markedet og dets bevegelser Grafikkrapport - total.
ASVL 22. oktober 2009 OfTP – løsning og kostnader ved direktør Roy Halvorsen, Næringspolitikk og analyse.
Driftsrapport HNT 2007 Foreløpig status pr. 26. januar 2008.
AFP-kravene Når du går av med AFP skal du få beregna et AFP-tillegg som gir deg samme livsvarige pensjon fra ordinær pensjonsalder (67) som om du hadde.
Tap og gevinst ved overgang fra én pensjonsordning til en annen
Pensjonsforum 12.november 2007
Årsaker til omdanning fra ytelses- til innskuddsordninger
Frederic Ottesen 23. september 2011
Hvordan få en økonomisk dimensjon på investeringens godhet? Svein Sandbakken Temadag 6. Mai 2010.
Bruksanvisning for presentasjonen Dette lysbildet fjernes før du holder foredraget Serien består av 15 lysark med tilhørende notatsider. For å se notatsidene.
De Facto MYE Å MISTE Offentlig tjenestepensjon: Hvilke summer snakker vi om? STEIN STUGU, DE FACTO Renholdsoperat ør Anita Bråten (42) vil ha fortsatt.
Pensjonsutfordringer Dag Westhrin Sekretær LO Stat.
© EL & IT forbundet, tirsdag, 15. juli 2014 Lysbilde nr.: 1 Forsvar AFP konferanse Sørmarka 13. september 2007 Innledning ved Hans O. Felix Forsvar AFP.
TITTELSIDE - Norsk.
Dagens- og fremtidens pensjonssystem Fevik, 25. okt 2007 Gro Handal, SpareBank1 Livsforsikring.
Den nye pensjonsfella en pensjonsreform for større forskjeller*
1 - Alle skal få mer! Alle som tjener under en halv million i året skal komme bedre ut enn i dag, lover ”pensjonsminister” Bjarne Håkon Hanssen. NTB 20.
Gullkantede stortingspensjoner Opptjenings tid? 75-årsregelen: Når stortingspolitikerens alder pluss antall år på Stortinget til sammen når 75 år Avkorting?
Presentasjon AFP – eller Alt For lite Pensjon Roar Eilertsen Stein Stugu Tirsdag 24/ De Facto.
Pensjon: Sosialpolitisk forsikring eller individuell sparing? Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Velferdskonferansen 2012 Oslo kongressenter 22. mai 2012.
Avtale med Virke om avvikende pensjonsordning for virksomheter innen rus/barnevern, samt Frelsesarmeen og stiftelser innen Kirkens bymisjon.
Avtale om pensjonistavlønning
Press mot offentlig tjenestepensjon – hva nå? Forsvar Offentlig Pensjon Oslo 8/9 – 2014 Stein Stugu.
Pensjonssystemets oppbygging FOLKETRYGD Alders-, uføre- og etterlattepensjon SUPPLERENDE PENSJONSORDNINGER Fleksibelt uttak før folketrygdens aldersgrense.
Tariffkonferanse NTL Forskningsinstitutter
1 HRS Eksempel- betinget tap La oss anta at en kunde fremmer et krav på 100 mill mot selskapet pr Selskapet antar med 60 % sannsynlighet at det.
Økonomisk utvikling Regnskap 2008 Kommuneprop Langtidsvirkninger omlegging IS.
Kommentar til statsbudsjettet kommuneopplegget.
Trusler mot offentlig tjenestepensjon – hva nå?
Norsk økonomi og utfordringer for kommunesektoren ASSS-møte Tromsø, 16. september 2010.
Nasjonalt forlik sikrer fortsatt god AFP Lønnsoppgjøret april 2008.
§ 8-1. Hva kan utdeles som utbytte
Den norske tannlegeforening Lønnsoppgjøret 2009 Forhandlingssjef John frammer.
Vi lever lenger…… Hva betyr det for pensjonsordningene?
Pensjon. Pensjonspremie Pensjonspremien føres i driftsregnskapet Beregnes i prosent av den enkeltes lønn %-satsen har gått gradvis ned siden
Pensjonsreformen og AFP
Aktuarforeningen 22. mai 2008 Fredrik Haugen
ALM for en pensjonskasse
Bergeningsrente og KS sitt høringssvar
Lav rente – en gjeldsfelle
Innskuddsovergang 1. juli 2008 Kompensasjonsordningen for de som hadde ytelsespensjon i Aker Solutions.
Hvilke pensjonister kan være medlemmer i pensjonskassen?
Finansregnskap Kontantstrømoppstilling (2) Direkte og indirekte metode TK-Handel AS (22 % skatt) (student) Trond Kristoffersen.
Utskrift av presentasjonen:

Pensjonskostnader av aktuar Linda Elisabeth Johansen 12 Pensjonskostnader av aktuar Linda Elisabeth Johansen 12. oktober 2012 Kristiansand

Pensjonsløftet Alders- og uførepensjon: Bruttosystem (66 %) Barnetillegg (10 % per barn) Ektefellepensjon: Nettosystem (9 %) for noen Bruttosystem (39,6 %) for andre Barnepensjon Nettosystem (15 %) Den ansatte har fått et løft om pensjon. 66 % av sluttlønnen ved full opptjening , samordning folketrygd og tjenestepensjon. Finne regnskapsregime, klassifisere løftet (ytelsesplan, flerforetak), verdivurdere og periodiseres for at dette skal kunne regnskapføres. Estimere beløp til utbetaling, estimere når det kommer til utbetaling og hvor lenge. Diskontere til beregningstidspunktet. Pga lange tidshorisonter, liten endring i diskonteringsrente kan gi store utslag. For bruttoytelsene benyttes i oppsettelsestiden en antatt folketrygd. Denne beregnes etter en bransjestandard (FNO).

Pensjonsløftet til de ansatte Hvordan skal dette vises i regnskapet til kommune/bedrift? Finne riktig regnskapsregime Pensjonsløftet må klassifiseres Pensjonsløftet må verdivurderes Kostnaden ved pensjonsløftet må periodiseres TEKST & BILDE (Bildet kan endres)

Regnskapsregimer KLP Forsikringsservice forholder seg til fire regnskapsregimer Kommune- regnskapsregler - GKRS Regnskapsregler for kirkelige fellesråd Norsk regnskapslov - NRS Internasjonale regnskapsregler - IFRS GRAF (Full bredde, Beige bakgrunn)

Pensjonsløftet må klassifiseres Kirkelige fellesråd - kostnadsføre betalt premie (og løpende utbetalinger). Pensjonsforpliktelsen opplyses om i note. Tilskuddsplan Innskuddsplan Pensjonsløftet sier hvor mye foretaket skal innbetale Kostnadsfører innbetalinger Balansefører ikke Ytelsesplan Foretaksplan Pensjonsløftet sier hvor mye ansatte skal få i pensjon Regnskapsfører kostnad og forpliktelse som bestemt i NRS 6 eller lignende 2 GRAFER (Beige bakgrunn)

Pensjonsløftet må verdivurderes Den viktigste forskjell mellom de forskjellige regnskapsregimene er hvordan pensjonsløftet verdivurderes. Påløpt pensjonsforpliktelse (PBO) er en verdivurdering av opptjent del av pensjonsløftet per beregningstidspunktet . Total pensjonsforpliktelse (TBO) er en verdivurdering av hele pensjonsløftet per beregningstidspunktet (som om det er ferdig opptjent). TEKST & BILDE (Bildet kan endres)

Verdisetting av pensjonsløfte Det som kjennetegner et pensjonsløfte er at utbetalingen av ytelsen skal skje i framtiden. Dette er betalingsstrømmer med usikker start, størrelser og slutt. Hvordan regne på slike? Estimere beløp som kommer til utbetaling (sluttlønn er usikkert) Estimere når de kommer til utbetaling (uføre og etterlatteytelser) og hvor lenge de utbetales (livsvarig) Diskontere utbetalingene ned til beregningstidspunktet GRAF (Full bredde, Beige bakgrunn) Pensjon har veldig lang tidshorisont. Dette gjør at små endringer i diskonteringsrenten gir store utslag

To forskjellige regelverk Et regelverk for regnskapsføring Et regelverk for innbetalinger Forsikringslovgivningen (oppbygging av res og beregning av premie) Likviditetsmessig premie KLP kunde Kommuneregnskapregelen (beregning og regnskapsføring av pensjonskostnaden og forpliktelsen) regnskapsmessig pensjonskostnad kommunens regnskap Garantert rente, utbetalingsbeløp estimert av aktuell tid og tjenestetid hittil. Reguleringspremier etter G og lønnsreg. Estimerer når og hvor lenge ved tariffer. Økonomiske forutsetnigner som revurderes hvert år. Forventet lønnsvekst estimeres og gir sluttlønn. Forventet g/Preg gir utbetalingsbeløpene. PBO tjenestetid hittil. TBO tjenestetid totalt. Tariffer uten sikkerhetsmargin. Skal ta inn AFP og turnover. De økonomiske forutsetninger er ulike Grunnlagsrente Økonomiske forutsetninger Det er ulike prinsipper for å måle Framtidig lønn Framtidig G-regulering Det er ulike prinsipper for å periodisere Regnskapsmessig opptjening Likvidmessige innbetalinger Forskjellige regler gir forskjellige resultater; kostnad er ikke lik premie

Pensjonsløftet må verdivurderes forts. Slik er tradisjonell premieberegning: Diskonterer med grunnlagsrenten (3 % og 2,5 %) Estimerer utbetalingsbeløpene av aktuell lønn Estimerer utbetalingsbeløpene ut fra tjenestetid hittil Hvert års lønnsøkning og G-regulering utløser engangspremier Estimerer når og hvor lenge utbetalingene skjer ved tariffer GRAF (Full bredde, Beige bakgrunn)

Pensjonsløftet må verdivurderes forts. Slik er det for GKRS, NRS og IFRS. I tradisjonell premieberegning er det ikke lov til å ta hensyn til flere av disse forholdene. Fastsetter en egen diskonteringsrente som revurderes hvert år Estimerer utbetalingene ved å estimere sluttlønn og G-regulering Estimerer utbetalingene fra tjenestetid hittil eller total tjenestetid Estimerer når og hvor lenge utbetalingene skjer ved tariffer Alle pensjonsløfter skal estimeres på forhånd – som AFP Det skal tas hensyn til om noen slutter før oppnådd pensjonsalder GRAF (Full bredde, Beige bakgrunn)

Forutsetninger (aktuarielle) Hvor mye må settes av i dag for å ha 100 kr om 30 år? - uten rente: 100 kr - med flytende rente: uvisst - med rente på 3,0 %: 41,20 kr - med rente på 2,5 %: 47,67 kr Grunnlagsrente Fram til 01.01.2012: 3,0% - Ny opptjening etter 01.01.2012: 2,5% Dødelighet og sivilstandselementer - Bransjegrunnlaget K2005 med Finanstilsynets påslag - Benyttes av de aller fleste aktører - Sannsynlig endring fra 1.1.14 etter fellesundersøkelser i bransjen Uførhet - Eget grunnlag basert på KLPs data Aktuarielle (henvis til Erik, ta med AFP og turnover)[sjelden endring] og økonomiske foutsetninger (list opp disse)[revurderes hvert år]. Møte I mai/juni med innspill fra leverandører. RKD kommer med rundskriv i august ( I år 10. september) som angir forholdstallet. Tar ikke stilling til de forskjellige økonomiske forutsetningene. F=D/L, AVK = D + 1, G=P=L. Selskapene bestemmer D, e-postrunde, utgangspunkt I veiledningen. KRD har fra 2005 fastsatt forholdstallet. Innstramming hvert år fra 2008.

Aktuarielle og økonomiske forutsetninger Aktuarielle forutsetninger endres sjelden. De økonomiske forutsetningene vurderes hvert år. Aktuarielle forutsetninger: Økonomiske forutsetninger: 2 GRAFER (Beige bakgrunn) Antagelser om bestanden som AFP-uttak, frivillig avgang, giftesannsynlighet, uførhet og dødelighet. Antagelser om økonomien som diskonteringsrente, forventet avkastning, lønnsvekst, G-regulering og pensjonsregulering.

Økonomiske forutsetninger NRS og IFRS: Ved hvert balansetidspunkt (31.12) skal de økonomiske forutsetningene revurderes. Dette detaljreguleres i en egen veiledning som oppdateres to ganger i året. Skal være realistiske langsiktige vurderinger per balansedato. Ved hvert balansetidspunkt beregnes forpliktelsen per denne dato og neste års kostnad. TEKST & BILDE (Bildet kan endres)

Diskonteringsrenten Utgangspunktet for fastsettelsen: 10 års stat per balansetidspunkt ”30 års perspektivet” Sikre bedriftsobligasjoner Per 31.12.2011: Per 31.8.2012: 10 års stat 2,41% IFRS 2,6% (ekstrapolert) NRS 3,8% (0,8% i risikopåslag) TEKST & BILDE (Bildet kan endres) 10 års stat 1,88% IFRS 2,2% (ekstrapolert) NRS 4,2% (2,0% i risikopåslag)

Økonomiske forutsetninger 2006 - 2012 Diskonteringsrenten skal ta utgangspunkt i den risikofrie renten (i praksis 10 års stat) – ekstrapolere seg til ”30 års perspektivet” og etter NRS6 kan man gjøre ett påslag for risiko (til sikre bedriftsobligasjoner) Viktig at utgangspunktet er DAGSNOTERINGEN av 10 års stat Årstall 2008 2009 2010 2011 2012 2013B Forventet avkastning 5,50 5,80 5,70 5,40 4,10 3,60 Diskonteringsrente 5,30 4,60 3,80 4,20 Forventet lønnsvekst 4,50 4,00 3,50 3,25 Forventet G-regulering 4,25 3,75 3,00 Forventet pensjonsregulering 2,97 2,48 2,23 GRAF (Full bredde, Beige bakgrunn)

Betydningen av økonomiske forutsetninger ”Nettorenten” er forholdet mellom diskonteringsrenten og reguleringsrentene. Denne bestemmer størrelsen på forpliktelsen. Jo lavere nettorente - desto høyere forpliktelse 2008: 0,80% 2009: 1,80% 2010: 0,90% 2011: 0,60% 2012: 0,30% 2012B: 0,95% GRAF (Full bredde, Beige bakgrunn) Endres nettorenten med 0,5% Forpliktelsen øker 10–15%. Vil variere fra foretak til foretak etter medlemsmasse.

GKRS -økonomiske forutsetninger KRD fastsetter forholdstallet for det kommende året i et rundskriv. Forholdstallet er forholdet mellom diskonteringsrenten og forventet lønnsvekst. Forventet G-regulering og forventet pensjonsregulering skal settes lik forventet lønnsvekst. Forventet avkastning skal være et prosentpoeng høyere enn diskonteringsrenten.* * Statens Pensjonskasse + 0,35 TEKST & BILDE (Bilde kan endres)

Økonomiske forutsetninger 2002 - 2012

Kostnaden må periodiseres Kirkelige fellesråd – Periodisering er lik med betalte beløp hvert år GKRS/NRS/IFRS - Periodiseres med en lineær andel av total forpliktelse (TBO) SC Rente Forv. avkast Omk. Pensjons-kostnad Opptjeningsperioden er n år: Årets opptjening (SC) + Rentekostnad - Forventet avkastning + Omkostninger +/- Amortisering av avvik = Pensjonskostnad   SC 1/n TBO AGENDA

Vi foretar beregninger Forpliktelser og kostnad Løftet Bestand Forutsetn. Dette sammen med regnskapsregel er utgangspunktet for beregningene vi foretar

Vi måler pensjonsmidlene inngående i året Pensjonsmidlene måles 1.1. og brukes til å estimere pensjonsmidlene 31.12. AGENDA

GKRS kostnad er etter regnskapsprinsippet GKRS, NRS og IFRS er basert på mye av det samme inkludert regnskapsprinsippet. Hvordan er dette mulig når kommuneregnskap følger anordningsprinsippet? GKRS introduserer begrepet premieavvik: Innbetalt Adm GKRS-kostnad Årets premie-avvik Gjennom året utgiftføres innbetalinger. Ved årets slutt inntektføres (positivt) eller utgiftføres (negativt) årets premieavvik. Dette gir GKRS-kostnad i driftsregnskapet. Påfølgende 15 (eller 1) år utgifts- eller inntekstføres 1/15 (eller hele) av premieavviket fra årene før. Igjen er det innbetalingene som er utgiftsført. AGENDA

To typer avvik Premieavvik Årets premieavvik beregnes Positivt premieavvik inntekt-føres og balanseføres mot kortsiktig fordring Negativt premieavvik utgiftføres og balanseføres kortsiktig gjeld Nettoeffekten blir utgiftsført netto pensjonskostnad Estimatavvik Forskjellen mellom estimert UB og faktisk UB pensjonsmidler og pensjonsforpliktelse Føres mot balansen TEKST & BILDE (Bildet kan endres)

Et eksempel – 1 års amortisering

Et eksempel – 15 års amortisering

Regnskapsloven og NRS 6 Regnskapsloven krever at man følger regnskapsstandardene. NRS 6 er en regnskapsstandard om pensjonskostnader. NRS (V) Pensjonsforutsetninger Behandling av estimatavvik Arbeidsgiveravgift TEKST & BILDE (Bildet kan endres)

Pensjonskostnad - NRS PENSJONSKOSTNADER INKL. AGA 2011 2012 BUDSJETT 2013 Nåverdi av årets opptjening 2 024 154 2 067 341 1 908 733 Rentekostnad 2 345 661 2 121 593 2 305 774 Brutto pensjonskostnad 4 369 815 4 188 934 4 214 507 Forventet avkastning -2 121 118 -1 789 909 -1 702 214 Administrasjonskostnad/Rentegaranti 119 878 107 114 128 408 Netto pensjonskostnad inkl. adm.kost 2 368 575 2 506 139 2 640 701 Aga netto pensjonskostnad inkl. adm.kost 333 969 353 366 372 339 Resultatført aktuarielt tap (gevinst) 553 613 595 686 316 085 Resultatført planendring Resultatført andel aktuarielt tap (gevinst) v/avk. Resultatført andel av nettoforpliktelse v/avk. Ekstraordinære kostnader Resultatført pensjonskostnad 3 256 157 3 455 191 3 329 125 Herav resultatført aga av aktuarielt tap (gevinst) 68 413 73 612 39 060

Balanse -NRS PENSJONSFORPLIKTELSE 31.12.2011 31.12.2012 31.12.2013 BESTE ESTIMAT ESTIMAT Brutto påløpt pensjonsforpliktelse 54 730 042 54 033 925 56 161 872 Pensjonsmidler 42 781 348 46 582 814 49 686 862 Netto forpliktelse før arb.avgift 11 948 694 7 451 111 6 475 010 Arbeidsgiveravgift 1 684 766 1 050 607 912 976 Netto forpliktelse inkl. aga 13 633 460 8 501 718 7 387 986 Ikke resultatført aktuarielt gevinst (tap) ekskl.aga -12 627 779 -8 891 036 -8 614 011 Ikke resultatført aktuarielt gevinst (tap) aga -1 780 517 -1 253 637 -1 214 577 Ikke resultatført planendringer Balanseført nto forpl./(midler) etter aga -774 836 -1 642 955 -2 440 602 Herav balanseført aga -95 751 -203 030 -301 601

Leveransene våre Foreløpig beregning Endelig beregning Budsjett Leveranseløftet, se leveranseplan på klp.no. Selv I år holdt vi fristen. Legges ut i KLP Nettpensjon. Tilganger ok? Leveranse av hovedtall, beregning, følgeskriv og enten premieoversikt (hva skal med i innbetalt premie/tilskudd, dette skal ikke med) eller premieprognose. Rente, honorar, servicepensjoner, tilskudd sikringsordning og pensjonskontor. Budsjett er stor usikkerhet om bestanden. Oppdatert budsjett bruker faktisk bestand. Usikkerhet om midler. Foreløpig beregning har faktiske mdiler. Usikkerhet om kontantstrømmene. Endelig avstemmer disse.