Syn og motorikk - hva bør fysioterapeuten vite Kort presentasjon

Innhold Å se synsfunksjon synshemmet - hvem forekomst hva er å se CVI- Cerebral synshemming DVD- LITE SYN-LITEN HINDRING Motorikk og syn motorisk utvikling begrepsutvikling samspill med andre Litt om kompetansesentra

De blinde menn og elefanten Det var seks menn fra Hindustan, som aldri hadde sett en elefant. Ja , egentlig hadde de aldri sett noe som helst , for de var nemlig alle blinde. Disse seks menn gikk sammen ut for å finne en elefant, for nå ville de ha oppklart hvordan et slikt vidunder så ut. De fant virkelig en elefant. Og den 1. av de seks blinde menn fra Hindustan gikk freidig nærmere og buste like inn i siden på det kjempestore dyret. ”Aha!”, ropte han triumferende. ”Nå vet jeg det”: En elefant er som en mur!”. Den 2.av mennene følte på elefantens støttann og utbrøt fornøyd: !nåda, hva har vi her?. Noe rundt og glatt og skarpt!. For meg er det ingen tvil: En elefant er som et spyd. Den 3. nærmet seg dyret forfra og fikk tak i snabelen. Den vred og buktet seg som snabler pleier. ”Det er såre enkelt,” avgjorde mannen. ”En elefant ser ut som en slange!” Den 4. rakte hånden ivrig ut og rørte ve elefantens kne. Så lo han fornøyet: Det er lett å avgjøre hva elefanten mest minner om , sa han. Nemlig et tre. Den 5. som tilfeldigvis fikk fatt i elefantens øre sa overlegent: Selv den blindeste mann kan da fine ut at en alfant er en vifte Den 6. gikk bak elefanten og ble truffet av en muntert svingende hale, Det er ganske og aldeles sikkert at en elefant har form som et rep, sa han. Og så begynte de å krangle; Som eren mur, spyd, slange, te, vifte, rep Og på en måte hadde jo alle rett Selv om de naturligvis alle tok helt feil

Øyet Å kunne se er å se med øyet…. Lys slippes gjennom øyet og brytes i hornhinne og linsen Lyset treffer sansesceller på netthinnen som omformer lyset til nerveimpulser Nervetrådene fra sansecellen samler seg i synsnerven

Syn - delfunksjoner Visus - skarpsyn Akkomodasjon Kontrastsyn Fargesyn Samsyn - dybdesyn Synsfelt Persepsjon Kognisjon . Øyemotorikk Synshurtighet Synsutholdenhet Synsmotivasjon Synsoppmerksomhet Lysavhengighet Lysblending Lys og mørke adaptasjon Viktig for å vite at det er mange forhold i øyet- som gir grunn til ulike tiltak- Utredning - samarbeid

Hjernen - Impulser føres gjennom synsnerven i baner gjennom hjernen til den primære synsbark Avkodes gjennom ”filter” til assosiative områder Avhengig av samarbeid i store deler av hjernen som assosierer, husker og tolker.

Synshemmede- hvem Blinde - skille lys/mørke Svaksynte - visus 0,05 - 0,3 CVI - Cerebral synshemming eller under 20 % synsfelt Svaksynte :Fingertelling på en meter m god kontrast 1,5 med mer bokstaver på 30 cm hold

Barn som er blinde Gir ikke blikkontakt Kan ikke imitere Mangel på oversikt Mangel på forutsigbarhet Mangel på informasjon Venner Foreldre forventer blikkontakt. Skuffet når barnet vender seg bort – kanskje for å lytte (frysereaksjon). Svarere ikke med å imitere, grimaser etc. Lærer ikke ved å se hva andre gjør Oversikt-elefanten Forutsigbarhet. Vite hva og hvem som kommer Hur viser man en kan man se en stjrna Informasjon bøker, tv -kjøleskaprt

Barn som er svaksynte Stor variasjon i denne gruppen Klarer seg motorisk sett veldig bra i tidlig førskolealder Vansker etter som kravene til synsbruk øker Og miljøet blir større, farten blir større Skolearbeidet kan være slitsomt Og alt tar lenger tid Sosialt Skal vi trene i himmelen også

Cerebrale synsvansker CVI (en ”sekkediagnose”): Nevrologisk synsskade med forstyrret /atypisk /unormalt / nedsatt syn som skyldes ulike hjerneskader i alle aldre alvorlighetsgrad er avhengig av når skaden oppsto, type skade, lokalisering og omfang gir avvikende synsutvikling, synspersepsjon og synsinnlæring oftest andre skader i tillegg Cerebral/cortical visual impairment Vi ser Flere og flere av disse barna- svenske undersøkelser viser at mer enn ½ parten av synsskadde barn hadde en hjerneskade som årsak. Mange av disse premature. 60% av alle registrerte synsskadde barn i sverige hadde tillegg som fysisk funksjonshemming, mental retardasjon eller hørselsskade.

Synshemmede - forekomst Det fødes ca 150-300 synshemmede i året blinde, uten tilleggsvansker: 2-3 i året blinde med store tilleggsvansker: 20-30 i året svaksynte - variende grad av synsfunksjon CVI- cerebral synshemning oftest med tilleggsvansker Ulykker, kreft, infeksjoner m flere Medfødt :Leber, ROP.Opticus hypoplasi, nethinne hypoplasi, misdannelser, Blitt blinde:

Hva er å se Synet står for store deler av våre sanseinntrykk, og involverer store deler av hjernen Nær og fjern informasjon samtidig Oversikt på et øyeblikk Forstår rekkefølger og sammenheng Gymsal/salen her- karen Andersen –tegne buss

Å se er resultat av modning Sentralnervesystemet (CNS) i utvikling i mange år Gjelder også den umodne og skadede hjerner Ved stimulering og bruk aktiveres nerveimpulsene

- og læring Tove G. Borch Assosiere Symbol Signal Identifisere Diskriminere sanse Sanse: lys-mørke Diskriminere: noe er der- noe er der ikke Identifisere: foretrekker å se mot Signal: tåteflaske Symbol- bilde av samme Assosier – slik vi ser

Noen typiske tegn på CVI Variabel synsfunksjon Liten visuell oppmerksomhet og nysgjerrighet Vansker med å skille ting som ligger tett eller oppå hverandre Vil gjerne ha ting nært Vansker med å gjenkjenne, huske, tolke og forstå synsinntrykk slik som former (bilder) ansikt Jamen han ser jo…. Foretrekker ofte lyd

Noen typiske trekk ved synsfunksjonen: Ser på – fokuserer og ser vekk når tar etter leke Ser og får mer informasjon av synsinntrykk når barnet selv eller omgivelsene er i bevegelse Kan ha vansker med romlige forhold og orientering Ser ofte bedre når de blir forberedt på hva de skal se etter Ofte bra fargesyn Syn-hørsel på kollisjonskurs

Konsekvenser Mangelfull tolking av visuell informasjon Mangelfull sanseintegrasjon Problemer med å skille figur/grunn Fordreide sanseinntrykk

Strategier for å kjenne igjen Sier ”hei” eller prøver på annen måte å få personen til å si noe for å gjenkjenne på stemme Lytter etter og kjenner igjen på fottrinn og andre lyder Kan gjenkjenne bevegelsesmønster med typiske gester og fakter. gjenkjenne silhuett av personer Legger merke til påkledning, farger, briller, smykker Tar på (gjenstander eller personer) Bruker luktesansen

Å skape rom for å se Rytme og plan – gjenkjenning via struktur Forventning og glede Ser best det kjente og det som er emosjonelt Lydmiljø Fjerne visuell støy Først aktivitet som gynge, svinge, danse, ”herje” – så prøve å se Struktur- bruke konkreter. Dagplaner etc Ser godt tåteflasken Støy- Bilde- eller blomstet duk med fargeglade tallerkner

Tenk etter: Hvilke forutsetninger har barnet for å kunne bruke synet: de øyemessige forhold evne til å huske og å forstå oppmerksomhet og interesse forstyrrende elementer (spasmer,smerter, våkenhet, epilepsi, temperament, irritabilitet og vegring) erfaringer Forstyrrende elementer. For multibarn. Mye tilrettelegging å syn om det er en god kanal. Ofte en god motivasjon til bevegelse om det er noe syn

Syn og motorikk Synsinntykk motiverer til bevegelse. Barnet beveger øyne og eller hode (og kropp) for å se bedre, rekker hånden ut for å få tak i noe eller forflytter seg for å komme bort til noe/noen. Bevegelse fører til nye synsinntrykk som vil forandre eller justere den motoriske aktiviteten Eks. Spedbarnet som løfter hodet,-ikke gjør det den aktive 3-åringen som løper omkring eller tusler forsiktig eller barnet som må lokkes og lures til å snu hodet.

Synshemmet – begrensninger Synshemmingen fører til: Begrensninger i bevegelse: motorikk og mobilitet. Hvordan man beveger seg, hvor mye, hvor fort Begrensninger i begrepsinnlæring: omfang og variasjon av erfaringer Begrensninger i samspill med andre: mimikk, kroppsspråk, blikkontakt og kommunikasjon. Prøv skjerm selv

I starten- kommunikasjon Hva er den store forskjellen i tidlig kommunikasjon Blikkontakt og mangel på dette imitasjon

Den motoriske utviklingen blinde og sterkt svaksynte barn Noe forsinket Forsinket og annerledes

Freibergs skjema

Noe forsinket Liker ikke mageleie Strekker ikke armene ut etter ting Forsinket mest i forflytning krype, krabbe, gå Senere mangel på variasjoner og ikke mange nok repetisjoner til å få automatisert og virkelig mestre nye ferdigheter

Forsinket og annerledes Grovmotrorisk mestrer barna ferdigheter, men utfører dem mindre smidig, mer stereotypt og har gjerne favorittaktivitet lenge, f.eks snurre rundt seg selv, ”Blindismer/stereotypier”: øyetrykking, snurring av seg selv og på hjul på lekebiler. Mer opptatt av sin egne verden Mindre interessert i våre forslag Velger ukompliserte roller i lek (katt som sover, baby, publkum på sirkus)lkete butikk, fint, når det kommer flere ”blir hun syk el) Blin og en seende- Butikk, handlevogn lyd. Ofte språklek, rel passivt)

Fysioterapi- sansemotorikk Vær oppmerksom på hvor barnet har sin oppmerksomhet og la barnet bestemme tempo Leke med barnet - være rollemodell Fysioterapi settes i gang raskt de fleste steder her i Norge. Fysioterapeut med spesiell kunnskap om barn. De kan vise trygg håndtering og vise hvordan foreldrene kan leke med barnet hvis de er usikre.

Og litt senere Hvorfor er dette så vanskelig? Hvis mageleie og følgelig skulderstabilitet ikke er på plass- vanskelig å innta stillingen. Så er det å våge å gå fremover uten å ha oversikt. Det er en viktig bevegelsesform med tanke på rotasjon ryggsøylen, og armenes bevegelse i diagonal.

Sansemotorisk stimulering I leks form, med mye oppmuntring og litt press i nye aktiviteter. Hvor mye? Hvor lenge skal den fortsette? Som lek og introduksjon til nye aktiviteter. Motivasjon !!!Så mye som barnet vil- respektere at barnet trenger hvil og pauser- men også litt ekstra som pådriver hvis barnet selv viser lite initiativ. Lenge- og lenger enn til barnet går ….det stopper ofte der.

Voksnes forhold til barnet Helt likt som til seende for store krav/urimelige forventninger for lite tilrettelegging og ivaretagelse Veldig annerledes for små krav/forventninger (for mye hjelp) utskyving (”kan –ikke” barnet sterkt treningsorientert

Hjemme- veilede foreldre Hva motiverer dette barnet La barnet delta i det som foregår Gi barnet tid til å gjøre ting selv Barnet må tåle noen knall og fall Aktiv begrepsinnlæring Motivasjon!!!! Alle aktiviteter hjemme etter hvert som det er gammelt nok til å kunne mestre det. Barnet vil trege mer tid, til å smøre mat, kle seg, vaske opp, røre deig. Det blir kanskje kliss og søl og noe går i gulvet eller knuses. Tål det. Finn fram til noe dere liker å gjøre sammen. Ut i sneen uten sko- REPETISJONER

Barnehagen – veiledning og tilrettelegging Samarbeid fysioterapeut - spesialpedagog Variert grovmotorisk lek - modeller Delta i finmotoriske aktiviteter Oppmuntre til selvhjelp Bli enige om hva som skal vektlegges nå- og samarbeid om å nå dette felles målet på hver deres måte. SE hva de andre barna gjør- bruk dem som modeller. Gjerne en fast løype over tid for gjenkjenning som gir trygghet. Sammen med ett barn, kanskje to etter hvert. Hjelpe til med forslag til aktiviteter og bygg på nye ferdigheter hv som gamle mestres. Det hjelper godt å ha ting på faste plasser.gjøre ting i naturlig rammer. Mindre særtrening, skape mening og sammenheng

Tilrettelegging Forberedelse verbalt Oversikt i rommet Forutsigbarhet - vite hva som skal hende Trygghet - stole på de voksne Ro - mulighet til å trekke seg tilbake

Barna må få mulighet til utfoldelse og fri lek La barnet være med på tur ute . Treffe andre barn. Utfordre seg selv. Assistentens rolle

Utfordringer i begrepslæring Et seende barn oppfatter på et øyeblikk hva som er i fokus og hva som er omkring Et barn som ikke ser må kjenne på, lytte og lukte for å finne ut det samme eks. bensinstasjonen Hva forbinder et blindt barn med en bensinstasjon_ jo lukt, lyd av bil stopp, lyd av pumpe som løftes av osv.

Begreper om kroppen Lære navn på kroppsdeler Forstå at det er det samme på andre personer Lære navn på bevegelser: opp/ned, bøy/strekk Forstå kroppens forhold til rommet og ting i rommet: foran/bak, over/under Fysioterapeuter er gode på å benevne og undersøkelser viser faktisk at barn som har hatt fysio har bedre begreper om egen kropp

Erfare med egen kropp og egen innsats Gå opp for å kunne skli ned Gå/sykle langs, rundt, mellom, gjennom Tappe vann som er varmt og kaldt Løfte tunge og lette gjenstander Fylle bøtter og tømme ut Krabbe oppover og rulle nedover osv

Samspill og lek med andre Blinde barn har en voksen ved sin side innblanding – la det stå til overbeskyttelse – uforsiktighet Barna trenger god tid til å bli kjent, både med de andre barna, miljøet og leken Barna leker kanskje på en litt annen måte Ikke så interessert i det de andre barna leker Ref. Ulf Jansson: rollelek, butikk Unngå Curligns-syndromet. Hvordan komme inn i lekenVelger ukompliserte roller i lek (katt som sover, baby, publkum på sirkus)lkete butikk, fint, når det kommer flere ”blir hun syk el) Blind og en seende- Butikk, handlevogn lyd. Ofte språklek, rel passivt) Hva er en bil og en Bensinstasjon

Kroppsspråk (Studie gjort av Anna-Karin Magnusson) Ulikt for blindfødte (barndomsblinde) og de som er blitt blinde senere (voksenblinde). Blindfødte hører kanskje at de har et avvikende kroppsspråk. Kommunikasjon med seende vanskelig Direktøren som fortsatt vinket som et lite barn. ”Du går som en tredukke”. men lite info om hva som er normalt og hva som ser veldig annerledes ut. Karis mor og gange PÅ toget spørre om det er retningen til spisevognen og peke

ADL – Aktiviteter i dagliglivet Barnet trenger grenser for å bli sosialisert og frihet til å gjøre egne erfaringer Det blinde barnet trenger tid til å kombinere erfaringer fra de andre sansene konkret erfaring samlet erfaring læring gjennom handling Lær ferdigheter i naturlige sammenheng Metodikk avhengig av grad av synshemming Synssansen: iakttakelse, imitering og selvkorrigering- opp, ned av sofa Basale ferdigheter-selvstendig liv

Kroppsøving på skolen Valg av aktiviteter og øvelser løping i bane på Bislet eller i skogen Organisering og forberedelse på rekke eller i fritt kaos hinderløype eller dele opp i stasjoner Ledsager en god ledsager en uerfaren eller uinteressert ledsager lærer er tolk På rekke, i ring ok Løp fritt –ikke ok NB gym og ikke gym BLIND-SVAKSYNT Forberedelse i forkant

Kroppsøving - Instruksjon Verbalt snakk tydelig og presist Vise på kroppen – ledsaget av verbal info. Imitasjon (for svaksynte) stå nær, bruk gode kontrastfarger på klær Optimaliser synsbetingelsene (for svaksynte) lys (for mye, for lite), unngå gjenskinn vær oppmerksom på støynivå Verbalt for blinde og svaksynte (mensendieck) Varsomhet og etter å spørre om det er ok. De andre to for svaksynte

Idrett - aktiv fysisk fritid Hvilke muligheter finnes lokalt Tilrettelegging av aktiviteter Konkurranseidrett mindre ettervekst

Nybegynner på ski

Ski –i full fart

Goal-ball

Goal-ball

Showdown

Klatre i tau

Klatre i vegg

Fallskjerm

Sykle

Sykling

Padling i kano

Statlige spesialpedagogiske kompetansesentra Kompetansesentrene gir tjenester til kommunene… Sentre med ansvar syn: Huseby, Tambartun og Statped Nord Henvisninger fra PPT eller sykehus/øyeleger. Noen ganger direkte fra foreldre. I deres arbeid med å realisere opplæringslovens mål om likeverdig, tilpasset og inkluderende opplæring i forhold til barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov. Utredninger av synsfunksjon- tverrfaglig, Synspedagogisk veiledning til kommunen, vesentlig barnehager og skole. I enkelte saker blir det også gitt veiledning direkte til foreldrene Foreldre/barn kurs, skoleforberedende kurs, elevkurs,nettverkssamling, struktursamling(opplæring i dataprogrammet Struktur osv.

Huseby tilbyr Utredning tverrfaglig Veiledning til blinde barn og deres familie til lokalt hjelpeapparat Kurs foreldre/barn kurs personalkurs for ulike grupper brukere mobilitetskurs 6060

6161