Agenda 10:00 Velkommen, hensikt med møtet. Hellik Hoff, kontraktssjef, Ruter 10:10 Forslag til bussmateriellstrategi. Espen Martinsen, strategisjef, Ruter 11:00 Nærmere om Designmanualen. Nina Nitteberg, markedskonsulent, Ruter 11:30 Selskapsvise presentasjoner ved alle påmeldte selskaper (maks 15 min pr selskap) 12:00 Lunsj og telefonpause 12:45 Selskapsvise presentasjoner fortsetter 14:00 Kaffepause og benstrekk 14:15 Selskapsvise presentasjoner fortsetter Senest 15:30 Oppsummering Senest 16:00 Slutt  

Forslag til bussmateriellstrategi i Ruter Dialogkonferanse II Oslo, 18.11.2013 Espen Martinsen, strategisjef

Passerte 300 millioner reiser i 2012 Buss 86 mill 47mill 133 mill 44 % T-bane 82 mill 27 % Trikk 48 mill 16 % NSB-tog 27 mill 9 % Flytoget 6 mill 2 % Båt 4,5 mill 1,5 % 54 % skinnegående, elektrisk fornybar energi Nær 60 % av kollektivtrafikken i Norge

Resultater siste 5 år Indeks: 2007=100

BAKGRUNN

Høy kundetilfredshet Positiv utvikling på alle kvalitets-elemneter Historisk høyt nivå (for høyt?) på enkelte områder Komfort er ikke en driver for økt etterspørsel alene. Kilde: Tilfredshetscore for Oslo og Akershus, %-andel tilfreds eller svært tilfreds. Fra BEST (Europeisk benchmarking)

Attraktivt tilbud nødvendig for å nå nye kundegrupper Ruter skal ta veksten i motorisert trafikk: Enten ved at høyfrekvente kunder reiser mer. Og/eller ved at flere begynner å reise med oss. Betinger at tilbudet framstår som attraktivt. Kilde: Ruter holdningsbaserte segmenteringsmodell

Stordriftsfordelene uteblir… Antall reiser +38 %. Enhetskostnader buss +8% Skyldes dels eksterne forhold (lovverk, direktiver, lønn, markedsforhold, mv) Men vi må også lete etter andre årsaker. Kilde: Ruter årsrapport

Kostnadselementer knyttet til Ruters busstrafikk Lite eller ikke-påvirkbare kostnader Påvirkbare kostnader gjennom krav som Ruter setter Krav til universell utforming. Miljø Bransjeavtaler Komfort Oppfølging av politiske vedtak. Kvalitet Dimensjoneringsplikten og nye regler for trafikksikkerhet i skolebusser. Design Eventuelle lovpålagte miljøkrav. Kapitalkostnader utgjør typisk 20 % av totalkostnaden i en busskontrakt Ruter må ha realistiske forventinger til potensialet for besparelse.

Hypoteser Følgende utsagn er listet opp i prosjektmandatet: Detaljerte krav til bussmateriellet i anbudene kan føre til at ellers brukbare løsninger utelukkes, og at leverandører favoriseres. Busser som har avsluttet oppdrag i Ruter sitt område, kan også benyttes i andre kontrakter i Ruters områder eller andre steder i Norge. Det er ikke alltid samsvar mellom bussen som kjører og markedet som skal betjenes, og kan gi unødvendig dyre løsninger. Midlertidig eller permanent omdisponering av materiell innenfor Ruters område vanskeliggjøres av ulike krav i ulike kontrakter. Ruters markedskontakt bl a dialogkonferanse 11.1.2013 bekrefter at dette er eksempler på aktuelle problemstillinger, og dette alene tilsier at materiellkravene må jobbes med.

MÅL

Målene for materiellstrategien Posisjonsmål: Utvikle Ruter til å bli Norges ledende kompetansemiljø for innkjøp av kollektivtrafikk. Effektmål: sende signaler til markedet, legge til rette for nasjonale standarder, sørge for økt forutsigbarhet på lang sikt slik at operatørene kan innrette seg deretter, sørge for rett buss på rett sted i Ruterområdet, sikre gode kundeløsninger til riktig pris. Resultatmål: forankring av analyser og løsningsskisser, utvikle en materiellbeskrivelse til bruk ved kommende anbud som konkretiserer strategien, enhetskostnader for buss skal ikke øke.

DAGENS SITUASJON

Endringer bussmateriell Utvikling innen utvalgte områder som er viktige for en bussmateriellstrategi. Preget av større konkurranse Standardisering Produksjon Spesialbygde løsninger Avvik fra standard blir dyrere Inkluderer deler av infrastrukturen Økt standardisering i produksjonsprosessen Mange varianter i utstyret Få varianter i utstyret Endringer bussmateriell Busser med egen infrastruktur? Tekniske krav Funksjonskrav Vurdere endringer i designmanualen AC ekstrautstyr Eksempel: Klimaanlegg standardutstyr FØR NÅ 2020 Administrasjonsselskap kjøper busstjenester av operatører Ruter gjennomfører forutsigbare bestillinger av busstjenester basert på strategien Integrerte selskaper med egen busspark Operatører kjøper eller leier busser, oftest med gjenkjøpsavtale Aktørenes roller Operatørene får et større ansvar for å tilby riktige busser Enkle innkjøpsprosesser Kontraktens betydning øker Juridisk og teknisk kompetanse blir mer kritisk Teknologiskifte – gammel parallelt med ny Ny teknologi etablert som standard Eksperimentering med annen teknologi Noen teknologier utkrystalliseres Teknologi Dieselbuss Fossilfribuss Euro III Euro IV Euro V Euro VI Euro VII??

ANALYSER

Tekniske krav vs. funksjonelle krav Leveransen kan spesifiseres på to måter: Tekniske krav/Spesifikasjonskrav inneholder normalt en konkret løsning på det som etterspørres av oppdragsgiver. Løsningen er normalt beskrevet med kvantifiserbare spesifikasjoner, som lett kan følges opp/måles av oppdragsgiver. Leverandøren/tilbyder må tilby det som oppdragsgiver krever, uavhengig av om leverandøren/tilbyder vet at det finnes bedre løsninger han kunne ha tilbudt. Funksjonskrav beskrives på en enkel og informativ måte med fokus på resultat og effekter uten å angi for mange detaljer eller spesifiserte løsninger. Her er det opp til leverandøren/tilbyder å ha tilstrekkelig kunnskap til å finne ut hvordan det skal løses og hva som trengs for å løse leveransen basert på den informasjonen som gis av oppdragsgiver.

Tekniske krav vs. funksjonelle krav (2) Når Ruter skal stille krav til kapasitet kan dette gjøres med enten tekniske krav eller funksjonskrav: Situasjon A: Et teknisk krav vil stille krav til bussens lengde, antall seter og ståplasser. Operatøren vil enten kunne tilby en nybygd buss som tilfredsstiller kravene, eller en ombygd buss med spesialløsninger som tilfredsstiller kravene. Situasjon B: Et funksjonskrav vil beskrive markedet på linjen bussene skal benyttes på, og operatøren vil tilby busser som egner seg til markedet. Operatøren vil tilby den standardbussen som svarer best til funksjonskravet. Ruters rolle er å evaluere hvilken operatør som har tilbudt den mest hensiktsmessige bussen. Nøkkelspørsmål: Vi stille helt nye krav til bransjen, er dere klare for dette? Vil stille helt nye krav til Ruter, er vi klare for det?

Analyse av busskostnader Leddbuss ca. 14 % dyrere enn 12 meters buss med laventré pr time. Figuren viser estimert fordeling av driftskostnader ved forskjellige busstyper/størrelser. Tallgrunnlaget er hentet fra drøftingsnotatet (Cowi 2012) som tar utgangspunkt i en antatt timepris på 850 kr for en 12 m høygulvsbuss og gjennomsnittlig kjøretid og kjørelengde for Ruters busser.

Analyse av busskostnader (2) Leddbuss ca. 20 % rimeligere enn 12 meters buss med laventré pr passasjerkm. Figuren viser estimert fordeling av driftskostnader ved forskjellige busstyper/størrelser, fordelt på de ulike busstypenes kapasitet. Tallgrunnlaget er hentet fra drøftingsnotatet (Cowi 2012) som tar utgangspunkt i en antatt timepris på 850 kr for en 12 m høygulvsbuss og gjennomsnittlig kjøretid og kjørelengde for Ruters busser. Kapasitet inkluderer både sitte- og ståplasser.

Kontraktens størrelse og lengde I dag lyser Ruter normalt ut anbud med kontraktvarighet 7 år med ensidig opsjonsrett på inntil tre år (1+1+1). Det er foretatt en gjennomgang av kontraktenes størrelse og lengde opp mot måloppnåelse, slik at det kan vurderes om det er hensiktsmessig å fortsette med eller endre denne praksisen. Kontraktenes størrelse vil normalt ha betydning for (her): Innkjøpsprisen på busser. Potensial for kjøreplanoptimalisering vs graden av tomkjøring Bussanleggsstruktur Tilbydere (antall aktører og hvem)

Levetid og avskrivningsperiode buss Kontraktens lengde Kostnad og levetid for en buss varierer med busstype, produksjon og slitasje. Vi tar utgangspunkt i en buss som koster 2 millioner og har 10 års avskrivningstid. Årlig avskrivning blir da 200 000 kr. Årlig avskrivning overstiger typisk årlig vedlikeholdskostnad*. Bussens verdi 2 000 000 1 500 000 Lav slitasje og produksjon kan gi lengre levetid * Cowi (2012) oppgir årlig vedlikeholdskostnad til 1,10 kr per km, som et gjennomsnitt over hele bussens levetid, mens utgiftene øker i takt med bussens alder. 1 000 000 Typisk avskrivning for gjennomsnittlig buss og produksjon Høy slitasje og produksjon kan gi kortere levetid 500 000 Årlig avskrivning 200 000 (for buss med 10 års levetid) Årlig vedlikehold (gjennomsnittlig produksjon) -3 -2 -1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Levetid og avskrivningsperiode buss Utgangspunktet er en buss med 10 års levetid

Eks.: Kontraktslengde 10 år og nye busser Årlig kapitalkostnad 200.000 kr (basert på en del forutsetninger) Nivå 2 I stor grad leie/ gjenkjøpsavtale. I praksis ikke lineær avskriving. Bruktverdi ved kontraktens utløp > 0. Gir illustrasjonen et riktig bilde?

Eks.: Kontraktslengde 7 år og nye busser Årlig kapitalkostnad: 280.000 kr

Eks.: Kontraktslengde 7 år og brukte busser (inntil 3 år) Årlig kapitalkostnad: 200.000 kr Nivå 2

STRATEGI

Ruter vil… Utnytte den samlede kompetansen bedre. Standardisere i stedet for å skreddersy. Ruter vil øke bruken av funksjonelle krav på bekostning av tekniske krav Ta kundene med på råd og kommunisere kundebehov til næringen. Sørge for rett buss på rett sted ved å rydde opp i antall kategorier og legge mer av ansvaret på operatøren. Utvikle kontrakter som åpner for flåtestyring og gir mer fleksibilitet. Implementere en materiellstrategi som peker framover og tar inn kommersiell tilgjengelig teknologi. Rydde i anbudsdokumentene bl a unngå gjentakelse av lovverk. Gå foran ved å legge til rette for nasjonal standard for busser. Legge til rette for annenhåndsmarked for busser bl a ved gjennomgang av designkrav.

Ruter vil utnytte den samlede kompetansen bedre 1. Ruter vil utnytte den samlede kompetansen bedre Ved å overlate flere beslutninger om bussmateriell til operatørene ved nye anbud. Gjennom god kontraktsoppfølging av dagens kontrakter Og ved godt forarbeid til nye konkurranser, herunder organisere dialogkonferanser, og delta på fagmøter/konferanser hvor bransjen møtes.

Ruter vil standardisere i stedet for å skreddersy 2. Ruter vil standardisere i stedet for å skreddersy Endringer i produksjonsprosesser medfører økt standardisering av bussmateriell, og at avvik fra standard er dyrere enn tidligere. Ruter vil ved framleggelse av denne strategien og fortløpende i de videre arbeider vurdere nødvendigheten ved avvik fra standard (kost-nytte). Ruter vil legge til rette for nasjonale standarder f eks gjennom Kollektivtrafikkforeningen.

3. Ruter vil øke bruken av funksjonelle krav på bekostning av tekniske krav Kollektivtilbudet skal framstå som attraktivt og det må dermed stilles krav. Mengden av krav påvirker kostnadene. Tekniske krav bidrar til økte kostnader, mens funksjonskrav kan ha potensial for å bidra til kostnadsreduksjon. Økt bruk av funksjonskrav tilrettelegger for innovasjon, bygger på operatørenes erfaring, og det åpner for fullgode løsninger som ellers kunne vært oversett. Økt bruk av funksjonelle krav betinger økt kompetanse hos Ruter og hos operatørene.

Ruter vil ta kundene med på råd og kommunisere kundebehov til næringen 4. Ruter vil ta kundene med på råd og kommunisere kundebehov til næringen Utenfra og inn-perspektiv Triangulering – kunder, eksperter og beste praksis

4. Ruter vil ta kundene med på råd og kommunisere kundebehov til næringen (2) «Buss der folk får sitte og ikke står for tett = behagelig buss.» «Kvaliteten er i dag god frem til bussene overfylles, da blir de ueffektive og lite attraktive.» «Komforten er god så lenge bussene ikke er for fulle.» «I dag opplever jeg mange av bussene som trange (komfort), dårlig med sitteplass (kvalitet), men med veldig bra opplegg rundt miljøperspektivet.» «Leddbusser på alle (populære) busslinjer». «Hyppige avganger». «Bedre fremkommelighet.» «Alt for mange sjåfører kjører ukomfortabelt.» «Bussene bør få enda flere sitteplasser!» «Sitteplass til alle!» «Bør ikke være plass til mange barnevogner i rush – gi oss mer seter.» «Bort med 4er-gruppene og erstatt med doble seter i kjøreretning.» «Fjerne tjukkassetene i front – de er bare irriterende.» «For smale og harde seter.» «Bedre lufteanlegg.» «Mer fokus på inneklima.» «Gratis Wifi.» «Mer stillegående.» «Mindre støy.» «Bråker for mye i motoren.» «Bedre informasjonssystem som informerer kundene om overganger.» «Universelt utformet.» «Bedre plass til barnevogner og rullestoler.» Noen sitater:

5. Ruter vil sørge for rett buss på rett sted ved færre busskategorier og legge mer ansvar på operatøren Det er foretatt fullstendig gjennomgang av hele Ruters trafikkområde mht forenkling. Eks dører; færre kategorier beskrives, samtidig benyttes formulering som «etterstrebes» og funksjonelt krav om at bussene «skal være egnede for oppdraget» Variasjoner i bussparken som skyldes bruk av funksjonelle krav er OK, men store (og til dels ubegrunnede) variasjoner som følge av tekniske krav må unngås. Følgende dørordninger etterstrebes: Bussklasse Ruter Klasse III 1+1+0 Klasse II <13,5 meter 2+2+0 Klasse II >13,5 meter 2+2+1 Klasse I <11 meter 1+2+0 Klasse I 11-18 meter 2+2+2 Klasse I >18 meter 2+2+2+2 Antall variasjoner av dører som benyttes i Ruters trafikk i dag:

6. Ruter vil utvikle kontrakter som åpner for flåtestyring og gir mer fleksibilitet Korte kontrakter (<7 år) gir Ruter fleksibilitet og sikrer langvarig konkurranse. Lengre kontrakter bør gi lavere kapitalkostnader, siden bussen avskrives over kontraktens løpetid. Ruter vil differensiere slik at det kan stilles mindre strenge krav til busser som kjører lite, f eks skolebusser. Krav til snittalder på bussflåten i en kontrakt bør kunne erstatte krav om nye busser ved kontraktsoppstart, og det må bli enklere for operatørene og ta ut og sette til busser underveis i kontrakten. Brukte busser som tilfredsstiller kravene bør normalt aksepteres. Lengre kontrakter opptil 10 år innføres der det er hensiktsmessig. Det optimale forholdet mellom avskrivnings- og vedlikeholdskostnad varierer med lav eller høy slitasje/produksjon på bussen.

7. Ruter vil implementere en materiellstrategi som peker framover og tar i bruk tilgjengelig teknologi Stadig ingen standard for el-busser. Det relative prisforholdet kan endre seg raskt. Figuren og tabellen viser et scenario for drivstoffutgifter (McKinsey og TØI). Prognosene kan bety at el-batteri blir billigere enn andre drivstofftyper i løpet av få år. Er dette egentlig et argument for kortere kontrakter for en periode?

Kapital, vedlikehold og drift 7. Ruter vil implementere en materiellstrategi som peker framover og tar i bruk tilgjengelig teknologi (2) Diesel Økonomisk mest fordelaktig Beste miljøvalget Beste løsning for økonomi og miljø 90 000kr/år Bensin Bio-diesel Kostnader og miljøkostnader fra TØI 2011; 41000 km, med avg., uten MVA. (Bensin kun med som et illustrativt eksempel) 2013 (kapital, drivstoff og vedlikeholdskostnad): Biodiesel (9,7), Diesel (10,0) - men omvendt i anbudssituasjon så holder diesel billigst i figuren, Naturgass (12,4), Biogass (12,4), Bioetanol (12,3), El (13,8), Hydrogen (45,0). 2013 (miljøkostnad - kr): Diesel (85280), Biodiesel (42398), Bioetanol (29808), Naturgass (29629), Biogass (14834), El (0), Hydrogen (0) 2020 (kapital, drivstoff og vedlikeholdskostnad – kr/km): Hybrid biodiesel (12,6), Hybrid bioetanol (14,3), Hybrid diesel (12,6), Hybrid biogass (14,3), El (12,0), Hydrogen (15,4). TØI har ikke oppgitt kostnader i 2020 for naturgass, men antar samme utvikling som fossilt drivstoff (diesel). 2020 (miljøkostnad - kr): Hybrid diesel (16125), Hybrid biodiesel (12198), Hybrid bioetanol (6786), Hybrid biogass (4592), El (0), Hydrogen (0) Euro6 er hoveddriveren bak nedgang i miljøkostnader frem mot 2020 pga renseteknologi som også er fordyrende Bearbeidet på bakgrunn av TØI 2011 og McKinsey 2011 Bio-etanol Miljøkostnad NOx, partikler, klimapåvirkning Natur-gass Biogass El - batteri El - brenselcelle 0kr/år Betalbare kostnader Kapital, vedlikehold og drift 45 kr/km 8kr/km

7. Ruter vil implementere en materiellstrategi som peker framover og tar i bruk tilgjengelig teknologi (3) Vi står foran et paradigmeskifte: Overgang til el-busser. Enkelte mener at det vil skje mer i bussnæringen de neste 3-4 årene enn i de forrige 50. Diesel og fossilt brensel fases ut, biodrivstoff reduseres og det satses på hybrid- og el-teknologi. Fornuftig både med tanke på miljø og bedriftsøkonomi. Men infrastrukturtiltak for elektrifisering er neppe god økonomi på lavfrekvente ruter. Ut fra kunnskap i dag. Er næringen klar? Biodiesel Biogass Elektrisitet (batteri/brenselcelle) Antall busser i Ruter pr drivstoff-type Naturgass Ruter øker sin busspark fra dagens 1200 busser til 1400 i 2020 og 2000 i 2030. Figuren illustrerer et mulig målbilde.

7. Ruter vil implementere en materiellstrategi som peker framover og tar i bruk tilgjengelig teknologi (4) Inntrykk fra Busworld 2013: Bussprodusenter som forsøker å viske bort skillet mellom buss og trikk. Modulbygg. Infrastruktur oftere en del av bussleveransen. F eks BRT, ladestasjoner for el-buss. Eksperimentering med materialvalg og belysning med fokus på å få bussen lettere og mer drivstoffgjerrig. Mer fokus på kapasitet. Rene ståplassområder for å ta toppene i høytrafikk, komfortable klappseter i lavtrafikk. Flere dører for kortere holdeplassopphold. (Miljøteknologi omtalt på de forrige sidene)

Ruter vil rydde i anbudsdokumentene bl a unngå gjentakelse av lovverk 8. Ruter vil rydde i anbudsdokumentene bl a unngå gjentakelse av lovverk Lover og forskrifter må ligge til grunn. Vi gjennomgår materiellbeskrivelsen for å unngå gjentakelse av lovverk. Enkelte områder velger vi likevel å gjenta lovverk, spesielt på tema der Ruter opplever spørsmål fra operatørene og hvor dette er ment å fungere som presisering. FØR ETTER Grad av handlingsrom for Ruter / NOK Mengde av krav / NOK Spesifikke Ruterkrav design, EBIR, SIS Spesifikke Ruterkrav design, EBIR, SIS Ruters generelle krav Ruters generelle krav = Kollektivtrafikkforeningens krav Valgfrie krav Kollektivtrafikk-foreningens veileder Valgfrie krav Lover og forskrifter Kjøretøyforskriften Lover og forskrifter Kjøretøyforskriften Må-krav Må-krav Med EU-direktivet implementert Med EU-direktivet implementert

9. Ruter vil gå foran ved å legge til rette for nasjonal standard for busser Viser til Kollektivtrafikkforeningens reviderte veileder (KTV), vedtatt 6.11.2013. NHO Transport har fått frist til 1. desember med å gi tilbakemeldinger. Klar for publisering deretter. Ruter har bidratt i arbeidsgruppen, og har fokusert på å bidra til 1:1-forhold mellom Ruters krav og KTV i størst mulig grad. Der hvor Ruter setter høyere krav enn KTV eller v.v. bør hensynet til annenhåndsmarkedet kunne sikres ved å sette bør-krav i konkurransegrunnlagene. Et fundament for noe som kan utvikles til «norsk standard». Avviksanalyse mot svensk Bus 2010 standard (Plan Urban 2013) tilsa at potensialet er større ved å jobbe for norsk standard, (samtidig som man oppdaterer seg på erfaringer over landegrensene).

10. Ruter vil legge til rette for annenhåndsmarked for busser bl a ved gjennomgang av designkrav Utvalg av designkrav (nordøst)

10. Ruter vil legge til rette for annenhåndsmarked for busser bl a ved gjennomgang av designkrav (2) Utvalg av designkrav (nordøst) – BRUKTE BUSSER

10. Ruter vil legge til rette for annenhåndsmarked for busser bl a ved gjennomgang av designkrav (3) 3 operatører har svart på miniundersøkelse. Resultater nedenfor. Oppgave: Gjennomgå designmanualen med hensyn til hvilke designelementer som er svært/noe/ikke fordyrende.   NYE BUSSER: BRUKTE BUSSER: Kjenner man seg igjen i bildet? Tiltak/krav Tilbyder A Tilbyder B Tilbyder C Vegger Noe fordyrende Ikke fordyrende Tak Seterygg klappsete ? Holdestenger Polstring Folie på glassvegg Holdeløkker Gulv og stigtrinn Setetrekk Infovegg Stoppknapper Skiltkasser Lakk Tiltak/krav Tilbyder A Tilbyder B Tilbyder C Vegger Svært fordyrende Ikke fordyrende Tak Seterygg klappsete Noe fordyrende ? Holdestenger Polstring Folie på glassvegg Holdeløkker Gulv og stigtrinn Setetrekk Infovegg Stoppknapper Skiltkasser Lakk

10. Ruter vil legge til rette for annenhåndsmarked for busser bl a ved gjennomgang av designkrav Ruters tolkning av resultatene: Legges fram for innspill. NYE BUSSER: Dagens krav kan opprettholdes i stor grad, men vi kan vurdere justering/endring på noen enkelte forhold. BRUKTE BUSSER: Dette er mer utfordrende, og her er det nok behov for noe lemping på krav før vi vil se innslag av brukte busser i kommende konkurranser. Spørsmålet er om vi kan gjøre unntak for busser som benyttes som innsatsbusser i rushtid, skolelinjer og lokale linjer med lav frekvens dvs. busser som produserer så få rutekilometer at forholdet mellom kapitalkostnadene og vedlikeholdskostnader tilsier at det bør benyttes brukte busser for å redusere både Ruters og operatørens kostnader.  

Ruter vil legge til rette for annenhåndsmarked for busser bl Ruter vil legge til rette for annenhåndsmarked for busser bl. a ved gjennomgang av designkrav 10. Designmanualen skal ikke være begrensende i konkurransen Skal ikke være fordyrende for bussoperatørene, ikke nå ei heller i fremtiden. Skal medføre fleksibilitet i forhold til drift av bussene og vedlikehold Kundene skal gjenkjenne bussene både innvendig og utvendig Vår hypotese er at designelementene ikke er fordyrende ved innkjøp da det er valgt standard RAL-farger. Universal utforming – viktig. Informasjon til kundene – viktig.

MATERIELLBESKRIVELSE

Noe av potensialet er allerede tatt ut

Eks 4.1.2 Dører Følgende dørordninger skal etterstrebes: Bussklasse Ruter Klasse III 1+1+0 Klasse II <13,5 meter 2+2+0 Klasse II >13,5 meter 2+2+1 Klasse I <11 meter 1+2+0 Klasse I 11-18 meter 2+2+2 Klasse I >18 meter 2+2+2+2 Fri åpning skal være minst 70 cm for enkeltdører og 120 cm for dobbeltdører.

VEIEN VIDERE

Veien videre 18.11. Dialogkonferansen 21.11. Styringsgruppemøte Tilbakemeldinger på forslag til strategi i 10 punkter og materiellbeskrivelsen. 21.11. Styringsgruppemøte Behandler både strategien og prosessen Parallelt forfattes strategidokumentet. Sirkulasjon av 90 % ferdig strategidokument med kort svarfrist. 2.12 Ferdig styresak og strategidokument 16:12 Styrebehandling i Ruter 1.kvartal 2014: Utlysing av nytt anbud Follo (viser til dialogkonferanse)