Konsekvenser av ny teknologi Over the course of a few years a new communications technology annihilated distance and shrank the world faster and further.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kilde: Yes!! Gruppe: Julie Veronica Frank Gruppe: Veruska Øystein DL Anita Gruppe: Espen Geir Irmelin Gruppe: Ann-Magritt Øystein LK Susana.
Advertisements

Hva sier de offentlige styringsdokumentene?
Fremtidens studenter og deres forventninger til IKT-støtte i utdanningen Gløshaugen
Forskning og utvikling
Program for digital kompetanse NVU konferansen 8 – 9 mars 2004 Guri Skoklefald, Seksjon for IKT-strategi.
Litt om alt Leiarsamling NSKR Ålesund 2. april 2006 Kristine Sevik.
Digital samtid Erfaringer så langt!. ”Fet” og omfattende •Mange mål •Motiverende mål •Elevene går i visningsmodus.
Noen utfordringer for skolene
Forholdet mellom læring, motivasjon og IKT Noen tanker fra Yngve Nordkvelle
Naturfag Nasjonal digital læringsarena, Naturfag
Det digitale læringsmiljø – for alle?
• Innledning • Del 1 Faglig og digidaktisk status i fremmedspråk • Del 2 Ny Undervisnings og vurderingspraksis • Konklusjon.
UFD Bjørn Haugstad Utdannings- og forskningsdepartementet ITU-konferansen 2003.
Blikk på ikt •Handler om data •Design og layout •Programvare •Handler om utstyr •Handler om nye ting og gagets •Handler om folk •Vanlige.
Heidi Arnesen Austlid IKT-Norge
Pedagogikk 102 Våren 2008 Arbeidskrav og vurdering.
Digital kompetanse i Mat og helse
Pedagogikk og veiledning for bibliotekansatte NFK / Høgskolen i Bodø Merete Hassel, Bodin vgs.
Early Years ”New Zealand-modellen”
Oslo kommune Utdanningsetaten Stovner videregående skole BRUK AV IKT I LÆRINGSARBEIDET Hvordan fungerer IKT som pedagogisk verktøy/hjelpemiddel ved Stovner.
BIs bibliotekmodell ved bibliotekdirektør Dagmar Langeggen Åpning biblioteket ved BI Trondheim, 11. november 2008.
Den informasjonskompetente lærer Et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Bergen, Hordaland fylkesbibliotek og praksisskoler i Hordaland Presentasjon ved.
Ra i første rekke ? læring med IKT Presentasjon ved Berit Bratholm , Høgskolen i Vestfold.
Den digitale skole - Et prosjekt fra utdanningsdirektoratet.
Utredning om digital tilstand i høyere utdanning – om forhold knyttet til bruk av IKT i undervisningssammenheng.
Kim Orlin Kantardjiev Studie- og forskningsansvarlig Studentparlamentet ved UiO.
Digital kompetanse for alle. Forord (utdrag) Departementet definerer digital kompetanse som den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese,
UFD ITU-konferansen Kristin Clemet, ITU-konferansen 2003, ”Digital dannelse. IKT i utdanning: Resultater og konsekvenser”. Oslo 16.
Pedagogiske utfordringer og fremtidige utviklingstrekk
Implementering av LMS ved Avdeling for lærerutdanning Faglig og administrativ bruk av Classfronter Vibeke Bjarnø Seminar for personalseksjonen
Nettbasert læringssystem Evaluering av LUVIT i bruk ved HiO
Stedbunden undervisning med fjernundervisningsteknolgi - tilrettelegging for åpen og fleksibel læring Monica Johannesen og Leikny Øgrim Høgskolen i Oslo.
Masterstudium IKT og læring Arbeidsseminar PUS 12/2 03.
Mjøs-utvalget om IKTs betydning Oppsummering til LUs fagdag 2000 Leikny Øgrim og Monica Johannesen.
Fagenhet for IKT, Avd. for LU, Høgskolen i Oslo Digitale mapper og mappevurdering – muligheter og begrensninger A05 allmennlærerutdanninga 28. oktober.
Digital kompetanse - for hvem og hvordan?. Digital kompetanse Nå nytter det ikke lenger å vente på at det skal gå over. PFDK er her og er kommet for å.
ECAR Study of Undergraduate Students and Information Technology, 2013 Educause Center for Analysis and Research.
1 Erfaringer fra skoleeier (Trondheim kommune) Rapporter fra/samtaler med skoleledere Hva lærerne rapporterer PPU−studentenes FoU-arbeid Vurdering for.
PBL - PROSJEKT.
IKT i undervisningen Science camp Halmstad 12. april 2011 Torgeir Selle.
Velkommen til Osloskolen Skolestart 2014/2015
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
Tre ”klasserom” Tor Sofie Haldis Ut.pkt Kunnskaper Metoder/læring
Nye nett- og praksisbaserte grunnskolelærerutdanninger GLU-NP 1-7 og GLU-NP 5-10 Programansvarlig 5-10.trinn Nils Ole Nilsen:
Bredbånd i klasserommet1 Bredbånd i klasserommet – det virker som det ikke virker 12k / HØYKOM-prosjekt Presentasjon v/Torill Lønningdal, leder styringsgruppen.
Høgskolen i Oslo Den digitale hverdagen – fagdag for de uavhengige forlagene Valg og vurdering av digitale læringsressurser Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen,
LÆRENDE NETTVERK - IKT - ET SAMARBEIDSPROSJEKT MELLOM GRUNNSKOLER I HALDEN KOMMUNE.
Førskoledag 15. juni Hordvik skole
Høgskolen i Oslo Videre om Oslomodellen Integrering av IKT i allmennlærerutdanninga med vekt på flerfagsdidaktikk IKT-utvalget ved LUI Vibeke.
Lærerutdanning for ungdomstrinnet LUT Mattias Øhra 2008.
IKT i læring - Verdensveven Samling 2 23.september.
Digital skole hver dag Mattias Øhra Stipendiat ved Høgskolen i Vestfold.
HVORFOR? Hva sier Kunnskapsløftet? (mer)
DIGITAL SKOLE HVER DAG Mattias Øhra. Hvor er vi i norsk skole ift. IKT? Digitale skiller:  Forskjeller mellom elever  Forskjeller mellom klassetrinn.
Er gullfuglen skutt? LMS i Norsk utdanning Mattias Øhra ProgramForum for Program for digital kompetanse
Using To Teach English?. Background The value of authentic communication Practice, 2013: – Exchange – Present themselves – Get information about.
Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
Kan teknologien hjelpe oss? Mattias Øhra Stipendiat ved Høgskolen i Vestfold BCC Aug
Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø 11. JANUAR 2016.
1 ”NTNU - en trendleder?”. 2 The Horizon report 2010 En av trendene nå: åpne digitale læringsressurser NTNU har både fokus på og lang erfaring med bruk.
Studenters forventninger til IT og E-læring Rica Hell
ITU Monitor ”På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen” Forskings- og kompetanse- nettverk for IT i utdanninga (ITU)(ITU)
New Millenium Learners – prosjektet, fenomenet og utfordringer for skolen Flesland Avdelingsdirektør Øystein Johannessen Kunnskapsdepartementet.
Lærerutdanning for ungdomstrinnet ( LUT ) Mattias Øhra 2009.
Jon Espen Palm, Kjøsterud skole
IKT for læring Mattias Øhra.
ITU20022GO – Status Morten Søby
Tilrettelegging for læring med IKT … Kompetanseheving for PV-gruppa
Utskrift av presentasjonen:

Konsekvenser av ny teknologi Over the course of a few years a new communications technology annihilated distance and shrank the world faster and further than ever before. A world wide communications network whose cables spanned continents and oceans, it revolutionised business practice and gave rise to new forms of crime. Romances blossomed. Secret codes were devised by some and cracked by others. The benefits of the network were relentlessly hyped by its advocates and dismissed by the sceptics. Governments and regulators tried and failed to control the new medium and attitudes to everything from news gathering to diplomacy had to be completely rethought.

3 overordnede forhold synes å gi begrunnelser for IKT i skolen •Økonomiske forhold •Sosiale forhold •Pedagogiske forhold

Myndighetenes vektlegging av teknologi i skolen •Utdanningsportalen, •UtdanningsdirektoratetUtdanningsdirektoratet •NDLA - Nasjonal digital læringsarenaNDLA - Nasjonal digital læringsarena

Læreplanen og IKT •Bruk av digitale verktøy med som en av 5 grunnleggende ferdigheter •Opplæringen skal medvirke til kompetanse om informasjonssamfunnet og IKT •Bør utvikle evne til å bruke elektroniske hjelpemidler og medier •Både jenter og gutter bør stimuleres til å bruke IKT •Oppfordrer til lokale løsninger og tverrfaglighet

Hva er digital dannelse?

Pedagogisk og teknisk tilrettelegging •Høykom skoleHøykom skole •Uninett ABC gratis veiledning og tekniske anbefalingerUninett ABC •e standard prosjektete standard prosjektet •Nye eksamens- og vurderingsformer

Problemområder •Administrativ programvare - ikke pedagogisk programvare •Driftsstøtte i en kommunal hverdag •Hva skal vi bruke teknologien til? •Ildsjelene ser ut til å være nødvendige

Problemområder •Mangel på ”alt”, men muligheter finnes •Ildsjeler nærmest en forutsetning •Innføring av IKT kan slå ut positivt eller negativt

LMS •Pedagogisk luftslott? •Et tomt skall som må fylles med innhold •Stiller krav til brukere

Noen pedagogiske muligheter •studentene kontroll over tiden. •tilgang til en stor mengde læringsressurser. •muligheter for samarbeidslæring uavhengig av tid og sted. •muligheter for refleksjon og ekstra tid til formulering av spørsmål og kommentarer. •unike muligheter til å utnytte tekstfilene som automatisk lagres av klassens diskusjoner. •muligheter til å ta i bruk multimedia for presentasjoner og demonstrasjoner i undervisningen

Læringssyn og IKT: 3 idealtypiske klasserom •Det tradisjonelle klasserom •Det konstruktivistiske klasserom •Klasserommet som læringsfellesskap

Klasserommet som læringsmiljø TradisjoneltKonstruktivistiskLæringsfellesskap Tett relasjon til pensum Tett relasjon til forkunnskaper … og kulturell bakgrunn FormidlingBearbeiding LærebøkerPrimærkilder og materiale som kan manipuleres Egenkonstruksjon og stoff som manipuleres LærerstyrtAktivitetsorientertProblembasert BreddeDybde Rett svarResonnering Individuelt Grupper GjengivelseForståelseProsjekt, mappe PC støtte drillIndividuell konstruksjonInfomasjon for refleksjon

Oppsummering •IKT ingen snarvei til økt læringskvalitet •Krever hardt langsiktig arbeid •Kan bidra til økt læringskvalitet, faglige utfordringer og bedre tilpasset opplæring for den enkelte. •Læreren sentral i utviklingsarbeidet