Periodisert regnskap KDs forventninger og erfaringer Avd. dir. Arne Lunde, Kunnskapsdepartementet

Bakgrunn Den nye Universitets- og høyskoleloven ga institusjonene mer selvstendig ansvar for økonomiforvaltningen Delegering av myndighet og ansvar på økonomiområdet gjennom særskilte fullmakter og nettobudsjettering Innføring av mål- og resultatstyring med integrert risikostyring setter større krav til å dokumentere gjennomføringen av budsjettet Økte krav om effektiv ressursutnyttelse skaper mindre marginer som krever løpende oversikt over den økonomiske situasjonen

Historikk Periodisert regnskap ble innført i forbindelse med nettobudsjettering fra 2001, og implementert i alle institusjoner unntatt NOKUT i perioden frem til 2004 Omfatter 9 universiteter, 24 høyskoler, 5 vitenskaplige høyskoler og SIU med en samlet omsetning på om lag 25 mrd. kroner UiB og UiS med i FINs periodiseringsprosjekt Aktivering av anleggsmidler i 2006,2007 og 2008

Forventninger ifm innføring av periodisert regnskap Få et regnskap som ga korrekte kostnadsmåling og sammenfall av aktivitet og de økonomiske konsekvensene av disse Bedre kvaliteten i tertialrapporteringen gjennom bedre ajourført regnskaps-informasjon, og øke muligheten til å avdekke avvik som krever korrigerende tiltak Utvikle institusjonenes økonomistyring gjennom å fokusere på gjennomføringen av budsjettet

Forventninger til FINs og SSØs periodiseringsprosjektet Etablere et regnskap med fullstendig balanse gjennom at anleggsmidler blir balanseført, og dokumentere kapitalslitet Etablere anleggsregister for å for bedre oversikt over eiendelene og sikre ajourholdet av listeføringen Få et sett av regnskapsstandarder som gir institusjonene en god og enhetlig mal for regnskapsføringen Skape bedre grunnlag for sammenligning mellom statlige og private institusjoner innenfor høyere utdanning

Departementets tiltak Årlig brev fra departementet(desemberbrev) som siden innføringen i 2001 har ført til en standardisering av sektorens regnskapsføring når det gjelder de statlige institusjonene Etablering av felles noteverk for hele den statlige delen av sektoren Etablering av felles kontoplan og opplegg for etablering av åpningsbalanse i hele den statlige delen av sektoren

Tiltak forts. Etablerte opplegg for oppfølging av delårsrapporteringen, og et virkemiddelapparat i forhold til korrigerende og risikoreduserende tiltak Analyser som kobler regnskapsdata opp mot produksjonsdata for å vurdere kostnadseffektivitet (nøkkeltall) Institusjonene utarbeider ledelseskommentarer til delårs-regnskapene og årsregnskapet som krever at dataene er relevante og tidsriktige

Effekter av periodisert regnskap Gir mer relevant, presis og tidsriktig regnskapsinformasjon spesielt mht delårsrapporteringen Gir bedre grunnlag for å knytte kostnader til aktiviteter, resultater og derigjennom måle kostnadseffektivitet og produktivitet Aktivering av anleggsmidler gir kombinert med riktig periodisering bedre grunnlag for å forvalte eiendeler og følge opp kapitalslitet Et standardisert periodisert regnskap gir bedre grunnlag for å sammenligne resultatskapingen mellom de statlige og private institusjonene

Effekter forts. Gir bedre styringsinformasjon til styret, og har ført til at ledelsens fokus på økonomiske problemstillinger er blitt større

Utfordringer, erfaringer Tar tid å innføre (kontantprinsippet sitter i ryggmargen hos mange regnskapsmedarbeidere) Krever tilføring og utvikling av kompetanse både hos ledelsen og i økonomistab Krever at fagdepartementet tar initiativ og er pådriver og har viser oppmerksomhet i prosessen Det er en logisk sammenheng mellom periodisering, nettobudsjettering og mål- og resultatstyring En god kobling av disse virkemidlene er viktig for å utvikle en effektiv ressursforvaltning

Erfaringer Viktig at klassifiseringsreglene og sammenstillings-prinsippene er klart definert og forstått Utfordrende å utvikle god periodisering av budsjettene. Dette forutsetter god planlegging og styring av institusjonens aktiviteter Ting tar tid