Tidlig intervensjon og oppsøkende ungdomsarbeid Presentasjon av meg selv. Ansatt ved RKS siden 2003. Tidligere erfaring fra oppsøkende arbeid ved Utekontakten i Bergen. Har også arbeidet i barneverntjenesten og på barnevernsinstitusjon. Sosionom cand.mag med sosiologi og historie fra universitetet. Skal påbegynne mastergrad i sosialt arbeid. Jeg er studieleder for videreutdanningen i oppsøkende sosialt arbeid som vi driver sammen med HiO. Fagutvikling innen oppsøkende arbeid er en av mine hovedoppgaver ved RKS.I tillegg til arbeidet med denne videreutdanningen har jeg vært medforfatter av UTE-INNE som nå vil bli en hovedbok for dette studiet. Ut over dette arbeider jeg med iverksetting av en større evalueringsstudie av oppsøkende arbeid. Det er NIBR som skal gjennomføre evalueringen som vil basere seg på et kvalitativt studie av oppsøkende tjenester i fire case-kommuner. Videre arbeider vi (RKS) med utvikling og forbedring av eksisterende dokumentasjons- og kartleggingsverktøy for oppsøkende tjenester. Av andre oppgaver arbeider jeg med veiledning og oppfølging av noen prosjekter (Sisterhood, New Page, & Arena teamet ved Uteseksjonen i Oslo som alle til en viss grad baserer seg på ung-til-ung metodikk/ likemannsformidling i forebyggende arbeid. Her har jeg selv erfaring fra Stopp dopet ikke dansingen/Future Bergen. Henning Pedersen, Rusmiddeletatens Kompetansesenter henning.pedersen@rme.oslo.kommune.no Sortland 30. januar 2007: Forebygging i rusarbeidet

Tidlig intervensjon og tidlig identifikasjon Svært bredt begrep som kan omfatte barn, ungdom og voksne Tenkt gevinst i forhold til å starte tidlig i livet eller i en problemutvikling Forutsetning for godt tidlig intervensjonsarbeid – tidlig identifikasjon Kunnskap om risiko- og beskyttende (resiliens) faktorer Gjenkjenne og oppspore aktuelle tilstander på tidlig tidspunkt Mobilisere for handling hos aktuelle tjenester, personer eller institusjoner Universell, selektiv og indikativ forebygging Universelle forebyggingstiltak, liten effekt på utsatte grupper? Selektiv forebygging forutsetter at vi kan identifisere utsatte grupper og at vi kan iverksette tiltak som reduserer risikoen for at de utvikler problemer Risko og beskyttende faktorer har Arne allerede vært inne på tidligere: Det er gjort mye forskning på dette området. Kan nevne Borge (2003) som har skrevet boken ”Resiliens: risiko og sunn utvikling”

Tidlig identifikasjon 1 Hvilke unge er i faresonen? Marginalisert ungdom Unge som dropper ut av skole Unge uten fritidsaktiviteter Unge med atferdsproblem Unge med tidlig debut ift rusmidler Unge som har vært utsatt for: Overgrep Omsorgssvikt Psykiske problem Unge i negative gjengkulturer Unge med etnisk minoritetsbakgrunn? Ungdom i ”sviktsonen” Alt 1: Kan la folk få summe i smågrupper i tre minutt for å finne fram til tre sentrale observerbare risikofaktorer hos ungdom: -) Oppsummering Kunne helt sikkert vært svært hensiktmessig med et stort gruppearbeid hvor vi kunne ha lagt våre erfaringer med dette ved siden av hverandre og forsøkt å sette dette sammen. Hva som er risiko avhenger av en rekke forhold: Alder, kjønn, bosted, kulturbakgrunn, genetikk, fysiologisk utvikling/ modning. Jeg har bare tatt med noen faktorer her.

Tidlig identifikasjon 2 Hvem har ansvaret for identifiseringen? Familie og pårørende Skole & PP-tjeneste Oppfølgingstjenesten Helsetjenester for ungdom Oppsøkende virksomheter Fritidsklubber Barnevern Sosialtjenesten Politi Frivillig sektor SLT-koordinator Alt 1: La de få tre nye minutter til å diskutere de tre viktigste aktørene i forhold til tidlig identifikasjon og ”varsling” i forhold til dette. -) Oppsummering

Barrierer og problemer knyttet til tidlig intervensjonsarbeid Skam og skyld, rus som tabu Rus som et særomsorgsproblem Sektorinndeling av hjelpeapparatet Taushetsbestemmelser Hjelpeapparatets kunnskapsgrunnlag: Handle før problemet er oppstått Stigmatisering Økonomiske prioriteringer Ansvarspulverisering Manglende kunnskap om beskyttende og risikofaktorer Manglende kunnskap om selektive og indikative tiltak Hvis vi tenker oss et samfunn uten skyld, skam og tabu, ville tidlig intervensjonsarbeid trolig vært totalt overflødig. Da ville barn, ungdom og voksne som opplever problemer selv tatt kontakt med skoler, kommune og hjelpetjenester for alt fra lese/skrivevansker, mobbing, rusproblem, ensomhet, omsorgssvikt på et svært tidlig tidspunkt. MEN vi gjør ikke det. Vi holder det for oss selv, bruker krefter på å skamme oss, hemmeligholdelse og lage strategier som kan dekke over våre mangler eller problem. Selv hadde jeg store samsynsproblem når jeg gikk på skolen så jeg lærte ikke å lese skikkelig før jeg var ferdig på skolen: På barneskolen dekket jeg over dette med å lære utenatt sammen med foreldra, på ungdoms og vgs dekket jeg over med å nekte å lese høyt i klassen. Samme med blokkfløyte, jeg spilte kjeivhendt selv om jeg var høyrehendt til vanlig og da greide jeg aldri de høyeste tonene så gjennom hele ungdomsskolen blåste jeg aldri luft inn i fløyta, jeg bare gjorde fingerbevegelsene nogenlunde i takt med de andre.

Personer i risiko for utvikling av rusproblemer 1-2% Høy risiko 5-10% Moderat risiko 80-90% Lav risiko De fleste unge er ikke risiko for å utvikle verken atferds- eller rusproblemer. Tidlig intervensjon handler om å finne de som befinner seg i en høyere risiko på et tidlig tidspunkt og bidra til prosesser og tiltak som kan gi dem flere alternativer. En forutsetning for gode tiltak er at de unge forstår tiltakene som ønsket og relevante. Etter mitt skjønn er det derfor en forutsetning at godt tidlig intervensjon arbeid må være lokalt forankret og utvikles og iverksettes i tett samarbeid med målgruppene. Her er det mange som er uenig med meg, som heller ønsker seg evidensbaserte manualstyrte programmer som kan overføres fra sted til sted der aktuelle problematikk måtte dukke opp.

Oppsøkende tjenester i Norge 2006 Oppsøkende arbeid trolig god metodikk ift tidlig intervensjon. Dette kan begrunnes i flere forhold: Tidlig identifikasjon: De har kontakt med ungdom på flere arenaer: Ute i lokalmiljø, i sentrum eller på handlesenteret, på fester eller arrangement i helgene, på skolen. De har kjennskap til lokalmiljø, nærområder, grupper eller gjenger av ungdom. De får kunnskap om ungdom fra en rekke kilder: Fra ungdommer selv, fra samarbeidspartnere som foreldre, politi, barnevern, handlesenter eller butikker etc. Tjenestene har oftest høy tilgjengelighet og lav terskel for kontakt. Fleksibilitet. Tjenestene har i utgangspunktet lite preg av kontroll og makt. Det er frivillig for ungdom å ha kontakt med utekontakten. Tidlig intervensjon: - God kjennskap til ungdomsmiljøene – godt utgangspunkt for planlegging av intervensjoner. - Kan bidra til at det settes inn treffsikre tiltak. (Eksempel GHB) Kan sette i verk tiltak på lokalsamfunns-, gruppe- eller individnivå. Skal ha gode tverrfaglige/etatlige samarbeidsrelasjoner Kan arbeidesystematisk og langsiktig i forhold til bygging og utvikling av positive ungdomsmiljøer

Oppsøkende ungdomsarbeid i Norge Omkring 80-100 kommuner driver oppsøkende virksomhet. 14 kommuner vurderer oppstart av utekontakt Et fåtall frivillige organisasjoner driver oppsøkende ungdomsarbeid (KB) Det er ansatt omkring 350 feltarbeidere i disse Utekontaktene. Mange av Utekontaktene har pågående prosjekter med ansatte prosjektmedarbeidere De fleste utekontakter er organisert som selvstendige virksomheter Mange ulike organisasjonstilknytninger En del utekontakter er organisert under barnevern Vestre Aker, Kristiansand, Stovner, Tønsberg mfl. Det er stor variasjon mellom utekontakttettheten i ulike regioner. Oslo er eneste by som har egne bydelsutekontakter i de fleste bydeler 11/15 Mange utekontakter opplever årlig nedlegging/ nedbemanningsdiskusjoner Ca 40 utekontakter består av mindre enn 2, 100% stillinger

Historikk oppsøkende arbeid Oppsøkende arbeid som svar på økende sosiale forskjeller og 60-tallets store ruseksperiment. Uteseksjonen i Oslo opprettet i 1969. Feltarbeideren i slekt med William Boothe’s slumsøstre, men med et ofte radikalt samfunnspolitisk engasjement. Utekontaktene blir i beskrevet i Stortingsmelding nr. 96 (1981-1982) / NOU 1980:37, der gjeldende statlige føringer blir gitt. Utover dette er oppsøkende arbeid omtalt i LOST § 3.1. Utekontaktene rundt i de mellomstore og mindre byene blir opprettet på 70- og 80-tallet som svar på rusutviklingen blant ungdom, og får snart en komplementær rolle i det bestående hjelpeapparatet. Dette resulterer ulik fagsammensetning, organisatorisk plassering og fokus målgrupper i forskjellige kommuner. Alle oppsøkende tjenester rettet mot ungdom deler likevel det selektive-/ sekundærforebyggende perspektivet. NOU 1980: 37, Oppsøkende barne- og ungdomsarbeid 1982 Gatelangs, G. Lie Oslo 1988 Det oppsøkende arbeidets psykologi, Hjort H. Oslo 1989 Fyrtårn og redningsbøye, Uteseksjon i Oslo 20 år. 1991 Oppsøkende virksomheter mellom kontroll og omsorg Sundby og Dahlhaug, Trondheim 1993 Forbindelser, Utekontakten i Bergen 1998 Å arbeide i Utekontakt, Solbrekken/ Klyve, Bergen 2002 Elektronisk ekstase, Christian Grimshei, Oslo 2002 Mellom barken og verden. Klyve (Red.) Utekontakten i Bergen 2004 Outreach work with young people, young... Svensson, Oslo 2006 UTE/INNE Oppsøkende sosialt arbeid med ungdom, Erdal (Red.), Oslo En grov skisse av de oppsøkende tjenestene fra 1969 og fram til dag har Arne beskrevet i UTE/INNE. En ennå kortere og grovere skisse kan jeg gi dere nå på ett minutt. Gjennom de første årene var mange utekontakter et ideologisk fyrtårn i kommunen på parti med ungdomsgruppa mot det etablerte autoritære samfunn med en mistenksom holdning ovenfor politi og andre hjelpetjenester. En svært streng praktisering av taushetsplikt var vanlig, tverrfaglig og tverretatlig samarbeid var lite vanlig. Mange utekontakter ble derfor små isolerte ”øyer” i det kommunale landskapet av tjenester for ungdom. I kommunen var det svært få utenfor utekontakten som viste hva de egentlig drev med. Dette førte til en rekke nedleggelser og forslag om nedleggelser i mange kommuner. Mens så kom aidsepidemien. Plutselig ble oppsøkende arbeid kontakt med risikogrupper svært viktig som sprøytemisbrukere, prostituerte og homofile svært viktig. Vi får en nye bølge med opprettelse av utekontakter og igjen en nedtrapping når det viser seg at epidemien er under en viss kontroll. På 1990 tallet kommer ecstasy, rave og housekultur og blir plutselig en ny hippitid for mange ungdom. Nye ressurser inn mot de oppsøkende tjenestene. Vi ser at samfunnets behov for å møte og handle i forhold til ukjente behov/ nye kulturer/ nye rustrender har gitt nye ressurser til oppsøkende arbeid. Likevel er det nok det oppsøkende arbeidet som pågår over tid uavhengig av litt skiftende ungdomskulturer og rustrender som har størst betydning. Gjennom å være stadig på føttene i 30 år har den kommunale tann også formet de oppsøkende tjenestene. Vi har i dag fått en rekke ulike praksis og de aller fleste oppsøkende tjenestene i dag er godt integrert i det kommunale tjenestetilbudet til ungdom. Samarbeid åpenhet, og en ressursorientert holdning er felles for mange.

Organisering og målgrupper i de oppsøkende tjenestene I Boka ute/inne har vi forsøkt å lage tre modeller eller prototyper oppsøkende virksomheter. Kommuner har i dag svært ulike forståelse og måldefinering for sine oppsøkende tjenester.

Målgrupper i oppsøkende ungdomsarbeid 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 25 Ungdom på drift fra skole, familie og venner. Skulking, konflikter med voksne, småkriminalitet, helgefyll, flørting med rusmidler. Omsorgssvikt, sporadisk kont. med PPT og barnevern. Ungdom i diffus og uavklart livs-situasjon. Eskalerende konsum av rusmidler. Sammensatte psykiske problemer. Avbrutte skole- og arbeidsforhold. Lite k. m/familie. Tilhørighet i belastede misbrukergrupper. Lengre krim. løpebane. Avbrutte sos. relasjoner. Lite eller ingen kontakt m/familie. Mangelfull skolegang. Vedvarende misbruk av illegale stoffer. Dårlig psykisk helse. Avhengig av hjelpeapp. Generell målgruppe formulering (NOU 1980: 37 og Svensson 2004) Unge som står i fare for å utvikle problemer av en slik art at deres sosiale og psykiske helse er truet. Unge med problemer som ikke har kontakt med det ordinære hjelpeapparatet. Unge med problem som har kontakt med det ordinære hjelpeapparatet, men som trenger utekontakten innsats som et supplement til den hjelpen de allerede mottar.

Arbeidsprosessen i oppsøkende ungdomsarbeid   Arbeidsprosessen i oppsøkende ungdomsarbeid Ungdomsoffentlighet Oppsøkende ungdomsarbeid Kunnskap Kontakt Generative situasjoner Analyse Planlegging av profesjonell virksomhet Utvikling av yrkesrolle Evalueringer og organisatoriske endringer Vekting av tilnærming: - Individuelt arbeid - Gruppe arbeid - Oppsøkende arbeid Systemisk arbeid Tiltak/ aktiviteter - Samarbeid med andre Dokumentasjon Formidling Sosial faglig oppfølgingsarbeid Utgangspunktet er at det finnes offentlige rom der det er mulig å ta kontakt med fremmede. Ofte er det en utvidet forståelse av det offentlige rom: Det inkluderer ikke bare gater, torg, strender, ballbaner, men også handlesenter, skolegården, skolen, fritidsklubber, festlokaler, utesteder, (nattclub/pub) etc. Gjennom oppsøkende arbeid har feltarbeidere forsøkt å profesjonalisere kontaktskapende arbeid i det offentlige rom. En helt vesentlig fordel med denne formen for sosialt arbeid er det å møte målgruppene både individuelt og i grupper utenfor kontoret. Kontakten mellom feltarbeidere og ungdom er basert på observasjon, deltagende observasjon, samtaler eller felles aktiviteter. Å få dette til er et mål i seg selv for oppsøkende virksomheter. ”bare det at det er noen som er der ute over tid sammen med ungdommen kan ha en forebyggende/ byggende virkning. Men det er gjerne to ”output”/resultat av det oppsøkende arbeidet: Dokumentasjon og lokalkunnskapsproduksjon -) Viktig bidra til kommunal planlegging Generative situasjoner: Gjennom oppsøkende arbeid framkommer mengder med informasjon og en rekke åpninger for spontant å gripe tak i forhold som målgruppene er opptatt av her og nå. ”Nå er jeg drita lei av å bli behandlet så urettferdig på skolen”, ”Det må bli slutt på den mobbinga” eller ”Faen, hadde jeg bare hatt en plass til avrusning hadde jeg lagt meg inn med en gang.” Slike situasjoner leder ofte til: formidling, oppfølgingsarbeid, gruppetiltak, prosjekter eller lignende. Ofte vil responsen har stor grad av brukermedvirkning fordi det er ungdommenes egne ideer og de selv er viktige pådrivere i prosessen. Dette kan knyttes til teorier/ metoder om atferdsendring f.eks EFR som sterkt vektlegger arbeid med ambivalens for å lykkes i endringsarbeid. Utsatt ungdom er ofte ambivalente: På den ene siden vet de at sliter med visse problemer, på den andre siden ønsker de ikke at deres svakheter skal avdekkes og de kan også oppleve en rekke fordeler med å fortsette med et kjent handlingsmønster. Eks: ”Hadde vi bare hatt mulighet til å spille fotball, trene et par dager i uka skulle jeg ha rusa meg mindre…” UK Tromsø eget lag med unge med rusproblemer. Laget trenes og spiller kamper i samarbeid med Tromsdalen.

“Nettopp tillitsforholdet som oppsøkeren er avhengig av å oppnå, gir den styrken som mange andre yrkesroller skulle ønske de hadde” Gro Lie (I Hjort 1988)

VIDEREUTDANNING I OPPSØKENDE SOSIALT ARBEID Hovedmålsetninger: Videreutvikle oppsøkende arbeid som et bærende element i det forebyggende ungdomsarbeidet i kommunene. Styrke fokus, ferdigheter og kunnskap om selektiv/sekundær forebygging og oppsøkende arbeid. Skape større stabilitet blant ansatte i oppsøkende virksomheter. Utvikling av nasjonale standarder for oppsøkende sosialt arbeid. Styrke dokumentasjonsarbeidet i de oppsøkende tjenestene. 6. Skape fagnettverk på tvers av kommune- bydels- og landegrenser.

LITTERATURLISTE FOR VIDEREUTDANNING I OPPSØKENDE SOSIALT ARBEID Barth Tom, Børtveit Tore og Prescott Peter: Endringsfokusert rådgivning, Gyldendal Norsk Forlag 2001, s 15-225, 210 sider. Berg, Elin: Samhandlingens monolog SIRUS-rapport nr. 1/2003, 112 sider. Borge, Anne Inger Helmen: ”Resiliens” Gyldendal Norsk Forlag 2003, s 9-105, 96 sider. E.M.C.D.D.A.: “Outreach work amongst drug users in Europe, concept, practice and terminology” INSIGHTS 2, EMCDDA SERIES 1999 8-82 og 156-170, 89 sider. Eide og Eide: ”Kommunikasjon i praksis” Gyldendal Norsk Forlag 2004, s 155-297, 142 sider. Erdal, Børge (red) ”Ute – Inne, Oppsøkende sosialt arbeid med ungdom”, Gyldendal Akademisk 2006, 300 sider. Heap, Ken: ”Gruppemetode for sosial- og helsearbeidere”, Gyldendal Akademisk 2005, s 13-297, 284 sider. Heggen Kåre, Jørgensen Gunnar og Paulgaard, Gry: ”De andre – ungdom risikosoner og marginalisering”, Fagbokforlaget 2003, 221 sider. Hutchinson, Gunn S.: ”Samfunnsarbeid i sosialt arbeid”, Gyldendal Norsk Forlag 2004 s 46-156, 110 sider. Lie, Gro Th.: “Ungdom i høyrisikosonen: Hva er det med dem, og hvordan kan vi nå dem?” I Klepp, K-I og Aarø L. E (red.) ”Ungdom livsstil og helsefremmende arbeid”, Universitetsforlaget 2. opplag 1997, 9 sider. McDonald Joanne, Roche Ann, Durbridge Mitch and Skinner Natalie: ”Peer education from evidence to practice”, National Centre for Education and Training on Addiction, NCETA 2003 www.nceta.flinders.edu.au 1-61, 60 sider. Minken, Anders: ”Alvorlig moro, Ide og virksomhet ved motorsportstiltaket”, Oslo kommune 1999, 186 sider. Strømfors, Gus: ”Faglig refleksjon over egen praksis.” Rusmiddeletaten, Oslo kommune 2004 17-51, 34 sider. Thompson, Neil: “Anti-discriminatory practice”, Palgrave 2001, (third edition) 1-88 og 110-169, 147 sider.