Svein Øverland psykologivirkeligheten.blogspot.no Den terapeutiske relasjonen som grunnlag for tilfrisking i behandling av spiseforstyrrelser Svein Øverland psykologivirkeligheten.blogspot.no

Post til Forum: Input til forelesning Hei alle  Jeg er invitert til å snakke om noe så vanskelig som "Den terapeutiske relasjonen som grunnlag for tilfriskning i behandling av spiseforstyrrelser". Det er jo litt vilt at jeg som ikke har spiseforstyrrelser skal snakke til folk som har det om hvordan det er.. Jeg gjør så godt jeg kan, men tar gjerne imot innspill fra dere.

En god behandler lytter, nikker istedenfor å fordømme når jeg forteller om mine syke matepisoder og forteller meg at det jeg opplever er normalt for sånne som meg. En god behandler oppfordrer til full ærlighet og takler det når ærligheten bringer frem tanker og hendelser som er så grusomme at andre mennesker hadde flyktet. En god behandler skaper tillit når han/hun faktisk husker det jeg har fortalt før og kan relatere det jeg forteller til andre hendelser fortalt i tidligere behandlinger. Når en behandler glemmer ting jeg har fortalt eller blander meg sammen med noen andre smuldrer tilliten fort bort.

Det aller, aller viktigste for meg i en behandlerrelasjon er at behandler har kompetanse på akkurat min type forstyrrelse. Hadde min behandler karakterisert mine matvaner for trøstespising hadde jeg reist meg og gått og aldri mer kommet tilbake. Jeg opplever ofte at de som "kan" spiseforstyrrelser oftest har masse peiling på anoreksi og bulimi, men kommer til kort når det gjelder tvangsspising.

Tilliten blir også sterkere med en gang behandleren forteller LITT om seg selv, og ikkje kommer inn , med eventuelle papirer i henda og leser ut av det.. som om du er papiret.

jeg klarte etter lang tid å endelig ta mot til meg og fortalte behandler og lege om problemene.. det resulterte ikke i noe som helst.. det blei feid under teppet med at "du har ikke vondt av å gå litt ned i vekt".. etter det har jeg aldri nevnt noe igjen..

Jeg blir ikke møtt, det er et ikke-tema, og det er vanskelig Jeg blir ikke møtt, det er et ikke-tema, og det er vanskelig. Maten begynner å "tulle" når jeg holder meg skadefri... Mer er det ikke å si siden det er et Ikke-tema. Det som er litt rart er at min psykolog hovedsakelig jobber med spiseforstyrrelser... Men hun ser ikke meg oppi det hele. Da jeg var på det tynneste ble jeg tilbudt å drikke Ensini, det var også det eneste. Fikk en ide om å skrive til psykologen min om dette. Så takk

Den beste måten jeg har blitt møtt med er: Skal jeg sitte å spise med deg?

Hjelperens dilemma Å bygge en relasjon med en person som dypest sett hverken stoler på seg selv eller andre Å snakke om tanker og følelser med en person som heller er opptatt av kropp og fysiologi Å oppmuntre til at denne personen skal endre på tanker, følelser og atferd når han/hun dypest sett misliker og er redd for endring

Alexithymi eller dystymi? Problemet med spiseforstyrrelse er ikke nødvendigvis at pasientene mangler ord, men at de det er så fryktelig vanskelig eller til og med umulig å finne ord på så vanskelige følelser Ordene finnes, følelsene finnes, - med de finner ikke hverandre

Ord er kun verktøy Behandlere er utdannet til å snakke Men ord er utilstrekkelige i seg selv De er verktøy for å skape rom for vanskelig følelser eller har får å skape innsikt når de vanskelige følelsene er tilstede

Å vise litt av seg selv Også hjelpere surrer rundt i livene sine De dummer seg ut og gjentar feilene fra i går Å vise litt av det, hjelper både mot pasientens skam og perfeksjonisme Og viser at målet ikke er å unngå problemer, eller å endre personlighet, - men å ta tak i det vonde på en god måte Man får ikke psykiske lidelser av å være svak, men med å ikke ta imot hjelp når man trenger det

Og noen ganger blir det for skummelt

25

26

Skam for "svakhet" ”jeg er svak”, ”det er ikke vits å kjempe imot” ”Hvis jeg uenig, - vil de ikke like meg”, ”Tenk hvis de ikke liker meg”, ”Tenk om de avslører meg” ”jeg må overbevise dem om….” ”det er bedre at jeg tester dem nå, enn å bli sviktet seinere”, ”det er bedre at de er redd meg, enn at de synes synd på meg eller synes jeg er ekkel” ”Jeg er bare ekkel”, ”ingen kommer til å noen gang like meg”, ”jeg er ulikbar og uelskbar”, ”jeg er bare ei feit blubbe det kommer til å gå til helvete med” Freeman og Jackson 1998: Cogn btreatm of PD 29

Du er ikke svak, du er under angrep Du er fanget i en langvarig krig Mot en mektig og utspekulert fiende En drittsekk eller forvirret demon Som prøver å overbevise deg om at han er en venn Og at han er den eneste som kan hjelpe Selv om du innerst inne vet at ting er på vei rett til helvete om du fortsetter som nå

Og du er helten i borgen

Dersom noen hadde sagt det du tenker… Jævla hore Aldri får du til noe Du skal alltid kødde det til Ikke vits å prøve Hva ville du tenkt om den "vennen" Hva ville du sagt til ham/henne?

Å holde på eller miste kontrollen Å bruke mat og fordøyelse gir følelsen av kontroll. Men kontroll over hva? Livet? Seg selv? De andre? Kroppen? Og det er forskjell på følelsen av kontroll og faktisk kontroll Blir powerpointen ferdig om jeg tar meg en hard treningsøkt? Er det sikrere at dattera mi kommer hjem edru dersom jeg kaster opp? Er det sikrere at jeg rekker flybussen om jeg først tømmer kjøleskapet? Nei, men det føles slik likevel. Og det hadde ikke vært et problem om det skjedde avogtil, problemet er når jeg MÅ gjøre slikt

Ingen innsikt Blaff av innsikt Tap av innsikt 1 KONTROLL Blaff av innsikt 2 Jeg har full kontroll uansett hva de sier 3 Tap av innsikt Jeg har kanskje ikke helt kontroll, og det er dumt at de er redd,men hva annet kan jeg gjøre? Ingenting hjelper uansett TID

Noen blir overveldet av ord og gode råd

Både pasient og terapeut feiltolker Trine ser at Svein kremter og skyver stolen unna Svein reagerer med kroppsspråk tilsvarende irritasjon (sukker, lukker øynene) C B Trine tolker det som ”Han synes jeg er ekkel" Svein tolker det som "Typisk, nå blir hun dramatisk igjen". Trine slutter å snakke Svein ser at Trine plutselig blir taus

Terapi = trening på livet All kommunikasjon innebærer mulighet for misforståelser Målet er ikke være å unngå misforståelser, men å bruke dem og løse dem Terapi blir slik en treningsarena, og erfaringer kan overføres til ”virkeligheten”

Hjelperen må lete etter "Hvorfor ikke" ” Han bryr seg egentlig ikke” ”Han er kanskje hyggelig nå, men snart snur det” ”Dersom jeg stoler på ham, blir jeg bare skuffet” ”Jeg ser på ansiktet hans at han synes jeg er ekkel” ”Snart avslører han meg og forsvinner” ”jeg bare lurer meg selv når jeg får håp” ”jeg orker ikke flere krav”

Det er ikke du som skal endres

Leveregler Livet er hardt og brutalt og så dør du (Svein Øverland 2008, 39 år)

Livet er hardt og brutalt og så er det lørdag (Ida Øverland 2008, 12 år)

Du fortjener å ha det bra Ikke la mobiltelefonen din lades ut