SpråkutviklingEN i Norge på 1800-tallet Sigrun Eckhoff, revidert jan 2010

Språkutviklingen i Norge på 1800-tallet 1814 – tid for eget skriftspråk Egen grunnlov Motsetninger mellom skriftspråk og talespråk – overklassen bruker skriftspråket Dansk skriftspråk Norsk talespråk Bøndene i flertall – politisk bevisstgjøring og skolegang

En sentral tekst fra 1814: Grunnloven Det var viktig å hindre at skriftspråket ble svensk: § 33. Alle Forestillinger om Norske Sager, saavelsom de Expeditioner, som i Anledning deraf skee, forfattes i det Norske Sprog. Oscar Wergeland (1844-1910): Riksforsamlingen på Eidsvoll, 1885

Grunnloven (forts.) § 47. Bestyrelsen af den umyndige Konges Opdragelse bør, hvis Hans Fader ei derom har efterladt nogen skriftlig Bestemmelse, fastsættes paa den i § 7 og 43 foreskrevne Maade. Det bør være en ufravigelig Regel, at den umyndige Konge gives tilstrækkelig Underviisning i det Norske Sprog.

Grunnloven (forts.) § 81. Alle Love udfærdiges i det norske Sprog, og (de i § 79 undtagne) i Kongens Navn, under Norges Riges Segl, og i følgende Udtryk: «Vi N.N. gjøre vitterligt: at Os er bleven forelagt Storthingets Beslutning, af Dato saalydende: (her følger Beslutningen). Thi have Vi antaget og bekræftet, ligesom Vi herved antage og bekræfte samme som Lov, under Vor Haand og Rigets Segl.»

Skriftspråket i Norge – kan det bli norsk? Kunne dansk være norsk? Jacob Nicolai Wilse sa: ”Landenes Beliggenhed tillader ey at tvivle paa, at de Danske og Norske Mund-Arter jo havde blevet 2 adskilte Sprog, hvis Riigerne forlængst ey havde været under een Regiæring” Gregers Fougner Lundh sa: ”Er der nogen Mulighed i at Norge nogensinde kan faae et eget Sprog? Hvorledes realiseres denne Mulighed? Ved i Landets forkiellige Egne at samle Idiotika. Af dem tilsidst at sammendrage en fuldstændig Ordbog. En Mand med de fornødne Kundskaber og Mod maatte fremstaae.”

Hvorfor oppstod debatten om skriftspråket? Unionsoppløsningen – åpnet for selvstendige norske språkreformer og nasjonale holdninger Norsk universitet Bedre skolegang Mer lesestoff tilgjengelig Norge langt mer selvstendig i union med Sverige Et skriftspråk som kunne skildre og uttrykke norske forhold? Hvem skulle skriftspråket speile?

Språkdebatten I 1830 årene gjorde språkdebatten seg gjeldende. Et ønske om et nasjonalt kjennetegn sto høyt. 1832 – Debattinnlegg av P.A. Munch 1835 – Debattinnlegg av Henrik Wergeland

3 hovedstandpunkt i Språkdebatten Dansk burde fremdeles være skriftspråket i Norge, men det burde få en egen betegnelse som kunne knytte det til Norge: (Modersmaalet) Welhaven Det danske skriftspråket burde gradvis tilpasses norsk talemål. (Wergeland og Knud Knudsen) Norge burde få et eget skriftspråk med utgangspunkt i norsk talemål og tidligere skrifttradisjon i Norge, det vil si i norrønt. (P.A.Munch og Ivar Aasen)

Spliden Der var to hovedgrupper Patriotene – var radikale og nasjonalistiske (Wergeland, Heltberg, Stang) Danomanene (”Intelligensen/Troppen”)- var konservative ( Welhaven,)

De som ville beholde dansk, SA: Det ”praktiske” og ”fornuftige” alternativet - Praktisk å skrive dansk - Dansk skriftspråk brukt over alt - Frykt for svensk innflytelse Det ”politisk korrekte” alternativet - Ideologiske grunner - Norge i kontakt med europeisk kultur - ”Modersmaalet” eller ”det almindelige bogsprog”.

Uenighet - Enighet Det var uenighet om: Det var enighet om: Kulturell identitets utvikling estetiske spørsmål (den kunstneriske oppfatningen) Det var enighet om: Romantikken – at man ville ’vekke’ nasjonen’

Henrik Wergeland – ”patriot” ”Ophjælpe og berige vort under det danske Herretryk mishandlede og udplyndrede Sprog, ved at øse saavel af Fædrenes som af det nuværende herlige almuesprog”

Henrik Arnold Wergeland Spesielt kjent for kjærlighetsdikt, lyriske dikt, naturdikt. Ønsket kulturell og språklig løsrivelse fra DK Opptatt av utviklingen av norsk språk Kjempet mot Grunnlovens § 2 som mot å gi jøder adgang til Norge, endret først 6 år etter hans død Ble sjef for Riksarkivet. Fikk jobben av kongen selv om regjeringen var imot. Kjent for 17.mai feiring og barnetog Sjekk www.wergeland2008

Henrik Wergeland Skrev viktig artikkel om språket: ”Om norsk sprogreformasjon” i 1835 Tidens mest kontroversielle kulturpersonlighet Forslag  fornorsking av dansken Brukte norske ord og uttrykk i diktene sine. Skildret norsk natur og et norsk liv Brukte dobbel konsonant i noen ord

Welhaven vs Wergeland Welhaven mente Wergeland var isolasjonistisk – Wergeland mente Welhaven var danoman, og etter at Welhaven proklamerte Norges skrøpelige tilstand med sitt verk i 1834, Norges Dæmring, som var et spark i siden på patriotismen, og at vi trengte innspill fra andre kulturer (Danmark)

Wergeland Vs P.A. Munch Wergeland : Ville holde på det danske skriftspråket og gradvis tilpasse dansken til norsk talemål Munch: Ville ha ett norsk skriftspråk med røtter i vår egen norske fortid.

Munch kritiserte Wergelands forsøk på å skape et norsk språk pga rot og planløs sammenrasking av ord fra alle steder. Wergeland tenkte ikke grammatikk, i følge Munch.

Skriftspråket må bygges på norsk grunn Peter Andreas Munch - VIKTIG Eget norsk språk måtte bygge på ”oldnorsk”, slik at det ble skapt en historisk sammenheng – radikal oppfatning ” Man maa aldeles afkaste den danske Klædningen, der hænger om vort Sprog, som en stiv, latterlig Confirmationskjole om den raske Bondegut, og iføre det den egte, Ældgamle nationale Dragt, der kan fremhæve dets Muskler og vise det i al sin Ynde og kraftfulle symmetri” Tanken om at skriftspråket skulle være demokratisk og gjøre det lettere for allmuen å lese og skrive, var fjern for han. - Uenig med Aasen, Knudsen og Wergeland - Faglig autoritet

Peter Andreas Munch Historiker og vitenskapsmann - arbeidet for norsk selvstendighet Ønsket et skriftspråk som tok utgangspunkt i den dialekten som var mest lik norrønt Hans innlegg ”Norsk sprogreformation” – et av de viktigste innleggene i tidlig norsk språkdebatt Sterkt preget av romantikkens syn: En nasjon og dens språk

Munch var en intellektuell leder som ble opptatt av nasjonalromantikken. Ga ut en norsk middelalderhistoriebok, samlet folkeminner, gransket norrønt språk, oversatte norrøne tekster. Selv om Wergeland og Munch var motstandere særlig i begynnelsen, ble Munch mer radikal etter hvert.

Asbjørnsen og Jørgen Moe(fra Røyse) 1837: Inspirert av de tyske brødrene Grimm som sa at folkesjela fantes i nasjonale folkeeventyr og sagn Hvordan kunne det norske stoffet i folkeeventyrene uttrykkes ved hjelp av det danske skriftspråket? 1841 – Norges Folkeeventyr, fortalt av P. Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe Brukte noen norske lokalord i sine eventyr og fornorsket dansken så godt de kunne.

Knud Knudsen Endret det grammatiske systemet En av 1800-tallets mest sentrale språkpolitiske debattanter Mente av pedagogiske grunner at det var viktig å fornorske skriftspråket Hadde som mål å avskaffe det danske skriftspråket i Norge gjennom en varsom endring av både ordforråd og grammatikk i retning av norsk talemål Hva slags norsk talemål? Et skriftspråk bygd på dannet dagligtale

Knud Knudsen Hans mål var å avskaffe det danske skriftspråket i Norge ved varsom endring av ordforråd og grammatikk til norsk språk som lignet talemålet. Tok utgangspunkt i det som opprinnelig hadde vært dansk skriftspråk og som var tilpasset talespråket i byenes overklasse Knudsen innså at det var enklere å skrive ned det man hørte.

Knud Knudsen fortsatt: Begynte å utarbeide regler for hvordan man skulle skrive Kjepphest: Erstatte de bløte konsonantene med harde konsonanter: b,d,g  p,t,k  kage=kake Preget norsk rettskriving i ettertid

Knudsens verk 1856 – Haandbog i dansk-norsk Sproglære 1881 – Unorsk og norsk eller fremmedords avløsning 1886 – Hvem skal vinne – Hvordan målstrevet etter hans syn burde føres videre

1862: De første endringene 1862 – vedtak fra daværende Kirkedepartement om 4 endringer i skriftspråket: - stum e ble avskaffet - dobbeltskriving av i, e, u som markering av lang vokal ble avskaffet - c, ch og q som skrivemåter for k ble avskaffet - ph som skrivemåte for f ble avskaffet

Aars-komiteen I 1893 ble det nedsatt en komité som skulle komme med forslag til rettskrivingsreformer Innføring av p-t-k etter vokal, der dansk hadde b-d-g Sløyfing av stum e i preteritum av verb Valgfri forkorting av en del ord Innføring av norsk flertallsbøying i hankjønns- og intetkjønnsord Innføring av tre ulike preteritumsendelser på verb ( -et, -te, -dde) Aars-komiteens rettskrivingsforslag ikke vedtatt før i 1907 ”Dansk-norske maalstræv” gjennomført

Aasen og skriftspråket Ivar Aasen ville skape et nytt norsk skriftspråk: ”Den Sprogform, hvori de følgende Stykker ere skrevne, er at betragte som en til nærmere Prøvelse foreslaaet form for et norsk Fællessprog, eller som et Forsøg paa at forene Bygdemaalene og benytte deres samlede Forraad af Ord og talemaader i en enkelt grammatikalsk Formbygning.” Fotografi av Ivar Aasen

Ivar Aasen Språkvitenskaplig arbeid som skulle til for å etablere et norsk skriftspråk med norske dialekter som normgrunnlag Inspirert av Rasmus Rask 1842 – ny epoke i den norske språkhistorien Kartlegge talemålet i Norge – vise hvordan det faktisk var Utgangspunkt i tidligere norske ordsamlinger – baserte seg på tysk og dansk språkvitenskap Ønsket å finne fellestrekk i de norske dialektene Resulterte i et nytt skriftspråk med grammatikker og ordbok

Ivar Aasen Han hadde fått sitt kall: Reiste rundt 1842-1847 Ville finne fellesnevner for dialektene Systematisk språkforsker. Mer opptatt av den forskningsmessige enn den kulturpolitiske siden av språksaken God utdanning. Kunne latin, engelsk, tysk og fransk. 1848: Det norske Folkesprog Grammatik 1850: Ordbog over det norske Skriftsprog. - landsmål (i dag: nynorsk). Landsmålet skulle gjenspeile språket i hele landet

Aasens 3 hovedprinsipper: Skriftspråket skulle uttrykke det felles systemet i dialektene Skrivemåten skulle vise sammenheng mellom ord av samme opphav Avstanden til svensk og dansk skulle ikke være større enn nødvendig

Aasen vs. Knudsen Dialekter Samlet på bygda Nynorskens far Dannet språk Samlet i byene Bokmålets far

Nynorsk - diverse 1836 – Aasen argumenterer for et nytt norsk skriftspråk i artikkelen om ”Vort Skriftsprog” 1842-1847 – Aasen reiser rundt i Norge og kartlegger talemålet 1858 – Aasmund Olavsson Vinje begynner å gi ut Dølen, den første nynorskavisen 1877 – Arne Garborg gir ut Den ny-norske Sprog- og Nationalitetsbevægelse 1901 – Matias Skards ordliste godkjent som offisiell rettskriving

Aasens bøker om språket i Norge 1848 – Det norske Folkesprogs Grammatik 1850 – Ordbog over det norske Folkesprog 1853 – Prøver af Landsmaalet i Norge 1864 – Norsk Grammatik 1873 – Norsk Ordbog

Knud Knudsen Ivar Aasen Ville bygge videre på ”den dannede” dagligtale i byene. God utdanning Ga ut en fornorskningsordbok (1888) Ble etter hvert mer radikal – mer på linje med Ivar Aasen Ville bygge på dialektene på landsbygda God utdanning Ga ut ordbok og grammatikk

Aasmund Olavsson Vinje Den første skribenten som gjorde landsmålet til et skriftspråk til fast bruk i alle sjangrer Etablerte Dølen (Et ukeblad) Prøvde ut sin egen rettskriving

Norge får to offisielle skriftspråk 1885 – Venstre-flertallet i Stortinget fikk gjennomført et vedtak: - Regjeringen anmodes om at træffe fornøden Forføiningen til, at det norske Folkesprog som Skole- og officielt Sprog sidestilles med vort almindelige Skrift- og Bogsprog Norge hadde dermed fått to offisielle skriftspråk

Språk og samfunn oversikt 1830- og 1840-årene: Offentlig debatt om skriftspråkutviklingen i Norge, blant annet Wergeland og P. A. Munch deltok 3 standpunkt - Dansk bør fremdeles være skriftspråket i Norge - Dansken bør fornorskes - Et nytt norsk skriftspråk må skapes 1850-årene: Norsk overtar gradvis for dansk som scenespråk i Norge 1878: Talemålsparagrafen 1885: Jamstillingsloven – landsmål og dansk skriftspråk likestilt 1892: Skolemålsparagrafen. Opplæringsmålet i skolen kan avgjøres ved lokal avstemming 1902: Både nynorsk og bokmål skriftlig til lærereksamen 1907: Sidemålsstilen innført i gymnaset – høydepunkt for målfolket Nordahl Rolfsen – Lesebok for Folkeskolen

Veien til Bokmål (bildet: KK) 1835: Wergeland argumenterer for fornorsking av skriftspråket i artikkelen ”Om Norsk Sprogreformation” 1841: Asbjørnsen og Moe gir ut det første heftet med norske folkeeventyr. En del fornorsking av ordforråd og uttrykksmåte (syntaks) 1862: Første offisielle rettskrivningsendring 1885: Jonathan Aars: Norske Retskrivingsregler, som kom første gang i 1860-årene, får offisiell godkjenning 1907: Rettskrivingsreform. En del av Knud Knudsens fornorskningslinje-forslag ble gjennomført.

Konklusjon På 100 år er analfabetismen nesten borte Skolevesenet var bedre – de fleste kunne lese og skrive Blant forfattere en omfattende bevisstgjøring fra dansk mot norsk Skriftspråket allikevel danskpreget Landsmålet i medvind En fornorskningslinje begynte å ta form

KILDER Almenningen, Olaf mfl. 2002. Språk og samfunn gjennom tusen år. Universitetsforlaget. Lomheim, Sylfest. 2007. Språkreisa. Damm forlag. Dahl, Berit Helene mfl. 2008. Grip teksten. vg3, Aschehoug. Eckhoff, Sigrun (red) 2008. Norskprotokollen. 3aab, TVS. Kolberg Jansson, Benthe mfl. 2008. Tema. vg3, Samlaget. Røskeland, Marianne mfl. 2008. Panorama. vg3, Gyldendal.