Spesialpedagogisk hjelp til barn i førskolealder

Tema - Spesialpedagogisk hjelp Lovgrunnlaget – oppl. § 5-7 og kap. 5 Utdanningsdirektoratets veileder - kap.2 Grense mot generelle styrkingstiltak i barnehage NOUer som omtaler overføring til barnehageloven Fylkesmannens klagebehandling Fylkesmannens tilsyn

Utdanningsdirektoratets veileder Publisert 14.09.2009 Gir tolkninger av regelverket Gir oversikt over ansvar og oppgaver for de ulike aktørene. Kap. 2 - Eget kapittel om spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder Kap. 6 om saksgangen – beskriver de ulike fasene Saksgangen/ de ulike fasene: Før tilmelding, tilmelding, sakkyndig vurdering, vedtaksfasen/ forvaltningsregler, planlegging og gjennomføring, evaluering

Opplæringsloven kap. 5 § 5-7 gjelder før opplæringspliktig alder Regler i kap. 5 som gjelder også for barn i førskolealder: §5-3 om sakkyndig vurdering § 5-4 2. og 3.ledd om - krav til samtykke fra foreldre - foreldres innsyns- og uttalerett - krav til samarbeid med foreldre §5-5 om krav til halvårsrapport § 5-5 ”så langt det passer”. Ikke krav til IOP, men dette vil være praktisk hvis en skal kunne evaluere den spesialpedagogiske hjelpen opp mot målsettingene. Alternativet blir å gi et mer detaljert enkeltvedtak, noe de færreste kommuner gjør.

Hovedtrekk i lovgrunnlaget Opplæringsloven § 5-7 Individuell rett til hjelp. Spesialpedagogisk hjelp er et videre begrep enn spesialundervisning, og kan omfatte mer Behovet for hjelp = retten til hjelp. Hjelpen må ha et innhold og et omfang som gjør den egnet til å avhjelpe barnets behov Ingen nedre aldersgrense – Hensynet til tidlig innsats veier tungt. Kan være grunnleggende for barnets senere utvikling Hovedtrekk – kommer nærmere inn på disse

Hovedtrekk i lovgrunnlaget Opplæringsloven § 5-7 Tilbud om foreldrerådgivning skal alltid inngå Uavhengig av barnet går i barnehage Vilkår: ”særlig behov” – skjønnsmessig vurdering uavhengig av diagnose og uavhengig av om barnet er omfattet av bhgl. § 13 om prioritet ved opptak Spesialpedagogisk hjelp skal være gratis Referanse til § 2-6 tredje ledd om rett til tegnspråkopplæring Barn med behov for særskilt språkopplæring må vurderes etter § 5-7. Ingen egen bestemmelse for førskolebarn Bhgl. Pålegger ikke kommunen å gi spesialpedagogisk hjelp til funksjonshemmede barn med barnehageplass – det må skje en individuell vurdering

Hva omfattes av begrepet ”særlig behov for spesialpedagogisk hjelp”? Vilkåret ”særlig behov”: Barnet har et behov som er mer omfattende enn behovet barn med normal utvikling har Skjønnsmessig vurdering Barnets individuelle behov vurderes – utvikling, læring, evner og forutsetninger Målsetting om tidlig innsats skal vektlegges Kan bl.a. omfatte trenings- og stimuleringstiltak. Grensegang mot tiltak som kun har omsorgsformål, eller tiltak som må til for at skal være mulig/forsvarlig for barnet å oppholde seg i barnehagen.

Hva omfattes av begrepet ”særlig behov for spesialpedagogisk hjelp”? Uavhengig av diagnose Vurderes ikke ut fra om barnet har tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet – barn i barnehage anses ikke å ha et ordinært opplæringstilbud Innholdet: Begrepet spesialpedagogisk hjelp tolkes vidt. Omfatter alle tiltak som innebærer elementer av læring, eller tilrettelegging for læring Utgangspunktet om vurdering av barnets behov – likt med skole.

Opplæringsl. § 5-3 Krav til sakkyndig vurdering PPT skal ”greie ut og ta standpunkt til” - med andre ord utrede og tilrå Vurderingstema ifølge veileder: Sen utvikling/ lærevansker osv realistiske mål for barnets utvikling hva slags spesialpedagogisk hjelp som vil gi en forsvarlig utvikling organisering Utrede behov og eventuelt tilrå hjelp

”Særlig behov” – hva skal sakkyndig vurdering inneholde? Historikk Beskrivelse av barnets vansker og forutsetninger for utvikling Referanser til legeerklæringer/ andre utredninger Beskrivelse av barnets behov Realistiske mål for barnets utvikling og læring NB Vurderingene skal skje på selvstendig grunnlag – uavhengig av den generelle tilretteleggingen i barnehagen, utbytte og den kompetanse som finnes der – ulikt spesialundervisning i skole PPT skal gjøre to ting: Utrede og tilrå

”Særlig behov” – hva skal tilrådingen inneholde? Hva slags spesialpedagogisk hjelp som vil barnet en forsvarlig utvikling Omfang av spesialpedagogisk hjelp i antall timer - beregnet ut fra barnets behov og oppholdstid i barnehagen, ikke ansattes arbeidstid Kompetansekrav for den som skal gi hjelpen Organisering av hjelpen (enetimer, gruppe, samarbeid, opplæring osv.) Hva slags spesialpedagogisk hjelp som vil gi barnet en forsvarlig utvikling

Kompetanse hos den som skal gi hjelpen Ansvar for gjennomføring av spesialpedagogisk hjelp skal ligge hos pedagogressursen Bruk av assistent kan inngå som element i den spesialpedagogiske hjelpen etter en konkret vurdering – Dette skal i tilfelle fremgå av sakkyndig tilråing og av vedtaket.

Saksgangen Utanningsdirektoratets veileder kap. 6 og 2.2 Før tilmelding – samtykke fra foreldre må innhentes Tilmelding til PPT – kommunen ber PPT om å utrede Sakkyndig vurdering – utredning og tilråding. Plikt til å rådføre seg med, og informere foreldrene Vedtak – kommunens ansvar. Foreldre har uttalerett, særlig viktig der vedtaket avviker fra sakkyndig vurdering. Forvaltningslovens krav gjelder. Bl.a. krav til begrunnelse. Planlegging og gjennomføring. Vedtaket gir hjemmel for iverksetting av hjelpen, evt. IOP. Evaluering. Utarbeiding av halvårsrapport. Evt. gjentatt tilmelding til PPT Likt med skole ift de ulike fasene, men ikke helt samme krav til hva som skal skje i de ulike fasene. Kap. 6 i veilederen må sammenholdes med kap. 2.2 Kravet til sakkyndig utredning har sammenheng med forvaltningslovens krav til forsvarlig utredning av saker som skal lede til enkeltvedtak – fvl. § 17 Før tilmelding – dialog mellom foreldre og barnehage. Samtykke til utredning. Sakkyndig vurdering: Utredning og tilråding utformes i samråd med foreldre. Innsyns- og uttalerett. Vedtak – avslag eller medhold i kravet om rett til spes.ped.hjelp. NB. Foreldre har rett til å uttale seg før vedtak fattes, særlig ved avvik fra sakkyndig vurdering. (Eks. endringer i organiseringen av tilbudet) Planlegging og gjennomføring – med utgangspunkt/hjemmel i enkeltvedtaket Evaluering: Halvårsrapport og evt. gjentatt tilmelding til PPT

Opplæringsloven § 5-4 Krav til samtykke fra foreldre før utredning og vedtak Innsynsrett og uttalerett – referanse til krav i forvaltningsloven om partsinnsyn, varsling og forsvarlig utredning Krav til samarbeid med foreldre ved utarbeidelse av tilbudet. Det skal legges stor vekt på foreldres syn. Foreldrene kan likevel ikke fritt velge organisering av tilbudet, eller bestemte metoder. Vis til det som skal sies senere om dette, for skole?

Sakkyndig vurdering som grunnlag for kommunens vedtak Kommunen fatter enkeltvedtak. Krav til innhold og begrunnelse i forvaltningsloven. Særskilt krav til begrunnelse av vedtaket dersom dette avviker fra den sakkyndige vurderingen jf. oppl. § 5-3 siste ledd. Foreldre har rett til å uttale seg – særlig ved avvik fra sakkyndig vurdering Vedtaksinstansen bør ikke utfordre de sakkyndige vurderingene av barnets behov, men kan tilby en alternativ organisering dersom det begrunnes i vedtaket. Vedtaket må vise hvordan barnet likevel får den hjelpen det har behov for. NB! Må samtidig huske på at en ikke kan begrunne vedtaket med at barnehagen har god tilrettelegging/ tilpassing. Hvis tiltakene er et nødvendig ledd i den spesialpedagogiske hjelpen skal de være omfattet av vedtaket! (Flytte dette opp på lysark?)

Kommunens ansvar - enkeltvedtak Det skal gå tydelig frem hva barnet er tildelt – de samme krav som stilles til tilrådingen Ved avvik fra sakkyndig vurdering skal vedtaksorganet rådføre seg med foreldrene om utforming av tilbudet Tilbudet knyttes ofte til barnehage, men kan alternativt knyttes til skole, sosiale/medisinske institusjoner, hjemmet. Det beste for barnet vektlegges.

Forvaltningsloven Plikt til å påse at saken er tilstrekkelig utredet/ opplyst – fvl. § 17 Krav til begrunnelse av vedtak og til begrunnelsens innhold – fvl. §§ 24 og 25. I tillegg kommer de spesielle kravene til begrunnelse i oppl. § 5-3. Opplysninger om klageadgang, klagefrist, klageinstans og den nærmere framgangsmåten ved klage – fvl. § 27 jf. kap. VI.

Evaluering Krav til halvårsrapport – oppl. § 5-5 annet ledd Sendes foreldrene og kommunen Vurdere evt. gjentatt tilmelding til PPT Halvårsrapporten må konkret vise hvordan måloppnåelsen har vært og om tiltakene bør endres – ikke kun beskrive det som er gjort. Vis til det vi ser som klageinstans og som tilsynsmyndighet

Planlegging og gjennomføring Ikke krav til IOP, men dette er et praktisk redskap hvis en skal kunne evaluere den spesialpedagogiske hjelpen opp mot målsettingene. Alternativet blir å gi et mer detaljert enkeltvedtak. Foreldre kan også klage på gjennomføringen av den spesialpedagogiske hjelpen, selv om klagefristen på vedtaket er utløpt – fvl. §31 Vi erfarer at enkeltvedtakene ofte er knappe og standardiserte

Grensen mot generelle styrkingstiltak i barnehage Utgangspunkt i bhgl. § 13 om barn med nedsatt funksjonsevne – kommunen har det praktiske og økonomiske ansvaret for at disse får plass i barnehage Barnehageloven § 2 og forskrift om rammeplan krever at barnehagen skal tilrettelegge for barns ulike funksjonsnivå. Kommunen har ansvar som eier og som barnehagemyndighet Forvaltningsretten stiller krav til likebehandling De fleste kommuner fatter fortsatt vedtak etter søknader fra barnehagene, slik som ved øremerkede statlige tilskudd.

Grensen mot generelle styrkingstiltak i barnehage Rettigheter etter oppl. § 5-7 skal være hjemlet i enkeltvedtak med klagerett for foreldre. Viktig at retten til hjelp omfattes av enkeltvedtaket, og ikke avhenger av omskiftelige forhold i barnehagen (resurser, kompetanse) Avgrensningen av § 5-7 er avgjørende – vurderingstemaet ”særlig behov” skiller seg fra ”tilfredsstillende utbytte” i oppl. § 5-1. Ikke krav om tilpasset opplæring i barnehage – retten skal vurderes på selvstendig grunnlag, uavhengig av tilrettelegging, utbytte og ”likeverdig opplæringstilbud” Det som hører hjemme i vedtak etter opplæringsloven - vis til det som er sagt før om avgrensningen og forståelsen av vurderingstemaet i § 5-7

Grensen mot generelle styrkingstiltak i barnehage Begrepet spesialpedagogisk hjelp tolkes vidt - Omfatter alle tiltak som innebærer elementer av læring, eller tilrettelegging for læring. Lav terskel, men tiltaket må ha et pedagogisk siktemål. For eksempel i måltidssituasjonen – noe kan være trening for å kunne bli selvhjulpen på dette området, annet kan være ren hjelp til å få næring inn, som sondemating. Tilrettelegging for at barnet skal kunne delta i det pedagogiske opplegget/ samspillet med andre barn, kan også regnes som spesialpedagogiske tiltak.

Fritak for foreldrebetaling Spesialpedagogisk hjelp skal være gratis Den direkte hjelpen til barnet som teller Kommunen må fatte eget vedtak om dette som viser fradraget Fradraget skal være forholdsmessig ut fra avtalt ukentlig oppholdstid Trekkes fra etter at foreldrebetaling er beregnet ut fra forskrift om foreldrebetaling Si litt om forslag i NOU – vil ordningen bestå? Utvalget utelot å berøre dette temaet.

Utredninger NOU 2009:18 Rett til læring Meld. St. 18 (2010-2011) Forslag om å overføre reguleringer knyttet til spesialpedagogisk hjelp fra opplæringsloven til barnehageloven NOU 2012:1 Til barnas beste Inneholder lovforslag til ny barnehagelov som omfatter bl.a. ny regel om rett til spesialpedagogisk hjelp og lovfesting av kommunens plikt til å yte nødvendige ressurser til barn med nedsatt funksjonsevne NB. Ingen Ot.prp. foreløpig Forventet Stortingsmelding i februar, ref. Sølvis innlegg

Klagesaker til fylkesmannen - utfordringer som går igjen PPTs definering av barnets behov i.f.t. omfang og innhold. Saken er for dårlig utredet/ Tilrådingen uklar Uriktig lovforståelse – grensegangen mot generelle styrkingstiltak PPTs selvstendige rolle som sakkyndig instans. Kommunens manglende begrunnelse av avvik fra sakkyndig tilråding og manglende involvering av foreldre Økonomiske nedskjæringer i kommunen – problematisk å begrunne vedtaket.

Klagesaker til fylkesmannen - utfordringer som går igjen Skillet mellom barns rettigheter etter oppl. § 5-7 og tildeling av midler til generell styrking av barnehager der det er barn med nedsatt funksjonsevne. Skillet mellom barns rettigheter etter oppl. § 5-7 og ansettelses- / ressursproblematikk. Gjennomføring av vedtaket. Ulik praksis/ lovtolkning i de ulike kommunene.

Fylkesmannens tilsynsrolle Hjemmel for tilsyn i oppl. § 14-1 Tilsyn med oppl. § 5-7 inngår av og til i tilsyn med kommunen som skoleeier, av og til føres eget tilsyn i tilknytning til tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet etter barnehageloven Oppl. § 5-7 har vært tema i fire kommuner de siste to årene