Ha det på badet! Del 1: Hvor mye energi brukes på oppvarming? Del 2: Er det høyere investeringskostnader med vannbåren varme? Fjernvarmedagene 2013.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
12.Studienreise nach Finnland,
Advertisements

Energibruk i bygninger
Unntak fra tilknytningsplikt for fjernvarme Fjernvarmedagene 2011 Arne H. Trollstøl.
Fagdag ”lavt energibehov og godt inneklima” Oslo 15. februar 2005
Krav til sikkerhet ved brann i kap
Fjernvarme til bygg med varmepumpe Er det mulig?
Er byggebransjen klar? Ja, men til hva?
Info om ”Myratunet” Hei, og velkommen til denne informasjonen om ”Myratunet”. Klikk deg framover i dokumentet med venstre musetast. Noe tekst kommer automatisk.
Støtte til fjernvarme Fjernvarmedagene oktober 2012.
BankID i Vital Forsikring ASA
Produktkalkulasjon Læringsmål i kapitlet:
Gir fjernvarme redusert energibruk?
Høsting av energi Erfaring fra forsøk på Gjennestad
Rammebetingelser for dimensjonering
Løsninger og kostnader ved enkle vannbårne anlegg
Ordinært sameiermøte 13. april 2006
Hobro februar 2010 Kurs om elektrokjemisk tæring
Velkommen til Vaillant Infomøte Smart Energi Hvaler 18. Nov 2013
Kombinert kjølemaskin/varmepumpe – Tungregnesenteret, NTNU
Energikrav i teori og praksis
Ole Petter Sørensen Trainor as
Kap 18 Stoffers termiske egenskaper
BWC BWC Balkong/svalgang forbindelse 1
Energiledelse i industrien NHO Østfold Norsk Teknologi, 24
Blir det fjernvarme i fremtidens bygg ?
TEK kap. 11 Sikkerhet ved brann
Klima-, energi- og miljø i plan- og byggesaker del III
Rådmannen Bruker- og medarbeiderundersøkelser Resultater 2007.
Leverandørutviklingsprosjekt
Prosjektanalyser Anskaffelse av eiendeler til “varig eie” eller bruk av selskapet i en periode på min. 3 år, f.eks til erstatning av eksisterende utstyr.
Figur 3.2 Faste kostnader pr. Enhet ved ulike aktivitetsnivåer
Transformasjoner Men hva hvis relasjonen er kurvelinjær?
Kap 13 Sammenligning av to grupper
Tek 15 fra fjernvarmens ståsted
Energimerking vs. fjernvarme
GRØNN A med fjernvarme? Kort om energimerket
Kommentarer til enkelte spørsmål i THEMAs rapport Tilknytningsplikt og prisregulering Fjernvarmedagene – 29. oktober 2013 – Frode Støle.
Revisjon Enklere i bruk Bedre redigeringsmuligheter. Tilpassing til egne behov Ståstedsanalysen sammen med resten av verktøyene i Skoleporten utgjør et.
Varmepumpe.
©TNS Norsk Finansbarometer 2013 Norsk Finansbarometer 2013 Det norske pensjons- og livsforsikringsmarkedet og dets bevegelser Grafikkrapport – Livsforsikring.
Figur 1 Behov. Figur 2 Behov Figur 3 Prioritering/ressursinnsats.
Drift. Målt energibruk vs beregnet energibruk Erfaringer fra 64 prosjekter fra 5 land Forventet og målt energibruk til oppvarming i boliger og yrkesbygg.
Steglyd.
Åpne en luke hver dag og få en gave
LEDIGE LOKALER TIL LEIE PÅ VÆRSTE-OMRÅDET
LR-Akademi Lederbonus.
Samdata 2012 Somatikk.
Møte med OED 18. desember 2007 Jan Harsem / Terje Løkken.
Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden?
Maks oppfylte kundekrav og maks resultat. LOG530 Distribusjonsplanlegging 2 2 Vi fortsetter eksempel 10.1, men gjør trinnene i motsatt rekkefølge: max.
Inflation og produktion 11. Makroøkonomi Teori og beskrivelse 4.udg. © Limedesign
Levanger kommune Rådmannen Presentasjon av foreløpig forslag – møte med FAU-ledere Økonomiplan , supplert noe med forslag til Statsbudsjett.
Forslag til årets VA-tiltak ENØK HOLEN RA
Kundeseminar Enovas støtteordninger for nybygg, ny teknologi og varme Ole Aksel Sivertsen, Frode Olav Gjerstad og Anders Alseth.
Rådgiversamling – Oslo 24. februar 2015
Økoprofil - en miljøvurderingsmetode
Energimerking og energioppfølging i HFK Overingeniør energibruk Helge Gundersen.
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
Produktion og udbud 4. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
Drammen Eiendom KF Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF. Nye ”hårete” energimål for miljøbygg i Drammen.
Moltemyrprosjektet 3. frokostmøte Av: Kristian Matre, Audun Hammerseth, Jo Rasmussen og Bjørn Pedersen.
Hvorfor et prosjekt som ForKlima ? 11 november 2015 – sluttseminar Espen Aronsen, Fagsjef energi GK Norge AS ForKlima 1.
Teknologi for et bedre samfunn Bygg uten tradisjonell oppvarming 1 Sluttseminar ForKlima 11. november 2015 Kari Thunshelle, SINTEF Byggforsk Tør vi ventilere.
Teknisk rom Varmesentral Leilighet Hvordan fungerer vannbåren oppvarming? Hvem har ansvar for de forskjellige delene av varmesystemet? Klikk på ”Leilighet”
Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo
Nye energikrav i TEK (4 utgave, 2007) Av Morten Rimer
Bygg kompakt og godt isolert
Energiavregning 2016 Og litt om 2017.
Plusshus i kalde klima.
Utskrift av presentasjonen:

Ha det på badet! Del 1: Hvor mye energi brukes på oppvarming? Del 2: Er det høyere investeringskostnader med vannbåren varme? Fjernvarmedagene 2013 Stig Jarstein, Multiconsult

Hvorfor Hvordan ser morgendagens varmebehov ut? Det reelle varmebehovet i framtidens bygningsmasse bør være styrende for veivalg når det gjelder politikk, teknologi og utviklingen av produktet varme And size matters Stikkord: krav til vannbåren varme, tilknytningsplikt

Hva blir reelt behov i baderom? Leilighet på 64 m2 beliggende i første etasje sentralt i blokken Badet utgjør 5 m2 og har ingen yttervegger. Badet utgjør 7,8 % av leilighetens totale areal. Normalisert beregning benyttes gjerne i tidligfase Oppvarming av baderom utgjør ca. 5 % av leilighetens totale oppvarmingsbehov Balansert ventilasjon med varmegjenvinning 70 % for TEK10-standard og 80 % for passivhus-standard Tilluftstemperatur 20,5 °C Justert internlaster noe opp

TEK 10 Energipost Bad [kWh/år] Leilighet øvrig Sum leilighet Spesifikt [kWh/m², år] Romoppvarming 389 1 717 2 106 32,7 Ventilasjonsvarme 1 051 16,3 Varmtvann (tappevann) 149 1 765 1 914 29,8 Vifter 442 249 691 10,8 Pumper 6 22 28 0,4 Belysning 105 675 781 12,1 Teknisk utstyr 679 1 039 1 718 26,7 Romkjøling Ventilasjonskjøling Totalt netto energibehov 1 770 6 519 8 289 128,9

Passivhus Energipost Bad [kWh/år] Leilighet øvrig Sum leilighet Spesifikt [kWh/m², år] Romoppvarming 199 453 652 10,1 Ventilasjonsvarme 508 7,9 Varmtvann (tappevann) 149 1 765 1 914 29,8 Vifter 266 415 6,5 Pumper 4 9 13 0,2 Belysning 105 675 781 12,1 Teknisk utstyr 679 1 039 1 718 26,7 Romkjøling Ventilasjonskjøling Totalt netto energibehov 1 401 4 599 6 000 93,3

Hva blir reelt behov i baderom? Temperatur er veldig betydningsfull.

Fordampningsvarme – en empirisk undersøkelse Man tager en beboer og en tørr håndduk Beboeren dusjes og håndduken veies Beboeren samt gulvet og veggene i dusjsonen tørkes Håndduken veies på nytt Beboeren er ren og pen og 250 gram vann skal fordampes To dusjer per dag gir 124 kWh/år Med 2 dusjer per dag 124 kWh/år. Utgjør 30 og 60 % økning fra oppvarmingsbehov på badet i hhv tek10 og passivhus

Hva blir egentlig reelt behov? fukt utgjør 2-4 prosentpoeng for TEK10-standard, og hele 6-10 prosentpoeng for passivhus-standard

Andelen varme til bad øker med: Økt baderomsstørrelse og/eller redusert leilighetsstørrelse Redusert leilighetsareal mot det fri/uoppvarmede soner Økt baderomsareal mot det fri/uoppvarmede soner Forbedret isolasjonsstandard leilighet Redusert isolasjon i vegg mellom bad og leilighet for øvrig Økt temperaturdifferanse mellom badet og leiligheten forøvrig Reduserte internlaster og tilhørende brukstider på badet Økende avtrekksluftmengde bad (økende luftmengde leilighet) Redusert tilluftstemperatur ventilasjon Økende dusjaktivitet/vannsøl som krever fordampingsvarme

Oppsummert Viktig å finne reelle forutsetninger for bl.a. temperaturer i baderommene internlaster ventilasjonsluftmengder Målinger av temperaturer og energibruk Lokalt klima påvirker resultatet betydelig

Fordeling varmebehov typisk leilighet TEK10

Fordeling varmebehov typisk leilighet - Passivhus

Fordeling varmebehov typisk leilighet - Passivhus

Fordeling varmebehov typisk leilighet - Passivhus

Fordeling varmebehov typisk leilighet - Passivhus

Fordeling varmebehov typisk leilighet - Passivhus

Fordeling varmebehov typisk leilighet - Passivhus

Fordeling varmebehov typisk leilighet - Passivhus Husk at dette er Oslo-klima

Så hvor går vi? Hvordan ser morgendagens varmebehov ut?

Vannbåren varme i baderom- dyrt og komplisert?

Temperaturbehov i radiatoranlegg

Returbegrenser Multibox- heimeier Rotex-rør: rør-i-rør Prefabrikkerte baderomsmoduler tilbys med vannbåren varme og elektriske varmekabler

Denne versjonen er noe bredere enn standardversjonen uten egen gulvvarmekurs.

Erfaringer fra leilighetsbygg opp til 10 boenheter Beskrivelse- Gulvarmeinstallasjon 5 m2 Rehab Elektrisk matte Nybygg Elektrisk kabel Vannbåren Uten shunt (Multibox) Vannbåren Uten shunt (Returbegrenser på samlestokk) Med egen shuntkurs Tilførselssystem, montasje og innkjøp inkl. shunt 3 500 1 000 4 000- 7 000 Lokal regulering innkjøpskostnad 1 500 2 500 500 Varmematte/kabel 600 W Rørslynge 3 000 2 000 SUM per bad 8 500 5 500 4 500 7 500- 10 500 Viser

Takk for oppmerksomheten Stig Jarstein stig.jarstein@multiconsult.no 41126672