Fysisk mestring av MS Tromsø 12. oktober 2007

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvordan kroppen er bygget og fungerer
Advertisements

Ledelse i UB God morgen! På en skala fra 1-10 …
Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom
Ta livet og øyeblikket tilbake
4 Bruk øynene riktig.
TUNGT OG ENSFORMIG ARBEID
Å opprettholde et godt immunforsvar
Tone Johnsen, Habiliteringsteamet for voksne
NERVER OG HUD.
HVERDAGSAKTIVITETER & ENERGIØKONOMISERING
Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom
Hva er Oppvarming? Treningslære Jim-Cato Johnsen 06/07
Coaching – en frigjøring av menneskelige ressurser
Hva er aktivitet og deltakelse?
Etter forarbeidet og dagen i dag er målet at dere skal kunne:
UkeAktiviteterTema/InnholdMål Uke 1STIKKBALL Man: Alle Tirs: Alle Ons: 3. og 4. trinn Tors: 1. og 2. trinn STIKKBALL Man: Stikkball Tirs: Fotball Ons:
Tankens kraft Vi blir det vi tenker!.
Mat, måltider og følelser
Dokumentasjon av en prosess
Kroppsøvingsdidaktikk
Sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet
GENERALISERTE SMERTER - fra undersøkelse til behandling
Generelle muskulære plager uten tegn til somatisk sykdom
KOMMUNIKASJON Samling 3 Stabsutvikling.
GODT HUMØR • Bevegelse og fysisk aktivitet gjør   deg glad og gir mer energi • Å være aktiv sammen med venner gir   trygghet og fellesskap • Nysgjerrighet.
Eldre & bevegelse Et møte med brukere av eldresentre
Roboter og matematikk!.
Å leve med ADHD i familien
12 Reflekterende lesing.
Stående skytestilling STÅENDE - UTTRØNDELAG
Refleksbuene Kontraksjon Økt eksitasjon Redusert eksitasjon
= pasning = løp uten ball = føring av ballen PASNINGSØVELSE
"God bagasje på livets reise."
Fysioterapeut Per Ola Wold-Olsen ……… veiledning for Parkinsonister og pårørende samt terapeuter og helsepersonell Aktive.
Nettverkskurs Pinnelien barnehage Bergen, Sally Damslora
Barn og bevegelse Si JA til barnas bevegelsesglede!
Aldring med funksjonshemning i lokal kontekst Hege Gjertsen, Nordlandsforskning Problemstilling: Hvordan oppleves det å aldres med en medfødt eller tidlig.
MÅLRETTET MILJØARBEID
Hva er en robot? Roboter er mer enn maskiner som ligner mennesker.
Motivasjon Våren 2005 Christine Mohn
Motivasjon Våren 2004 Christine Mohn
Energiøkonomisering / aktivitetsregulering ved lungesykdom
Bevegelseskvalitet ved revmatisk sykdom
Gruppetilbud for unge voksne med generelle lærevansker eller lett utviklingshemming, HAVO Lassa ved SUS Identitet/Selvbilde/seksualitet v/Ole Jan Hustøl.
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 1 Hva er utviklingshemming? 1.
Ergonomi. Hva er ergonomi? Læren om hvordan vi best tilpasser arbeidsoppgaver og arbeidsmiljø til mennesket God ergonomi forebygger sykdom og skader.
Nervesystemet Spesialisert: motta informasjon tolke informasjon
Tema: endringsledelse Verktøykasse for ledere på NTNU.
KLUBBEN FOR ALLE. VÅR VISJON FL Fart – «klubben for alle på og utenfor banen» Fart jobber bevisst med holdningsskapende arbeid, og tenker Fair Play på.
NERVESYSTEMET KOMPETANSEMÅL:
Kognitive utfordringer – hvordan henger dette sammen? Guro Steffensen Psykologspesialist St Olavs Hospital Avdeling for nevrologi.
Nervecelle Sentralnervesystemet Det perifere nervesystemet Refleks
Reguleringsvansker/ ADHD problematikk Ergoterapeut Henriette Bjelland Øyri Spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi Tone Hammer Fysio- og ergoterapitjenesten.
Avd. for helseopplysning - SiA
Velkommen – presentasjon av deg selv
Klubben for alle.
Generelt om fysioterapitilbudet på Kastvollen:
Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post:
Oktobernytt Nå er virkelig høsten her med alt av vær som det kan tilby! Barna får mange ulike erfaringer med været gjennom at vi går ut hver dag- uansett.
Modul 7.0 Presisjonsidrettenes egenart og mangfold
Kapittel 3 Nervesystemet
Nerver og hormoner – kommunikasjon i kroppen
Utviklingshemmede Ikke en ensartet gruppe, men enkeltindivider med store ulikheter både i grad av utviklingshemning og typer av funksjonsnedsettelse. Medfødt.
Konflikt Forslag til spørsmål: - Hva ser dere på bildet?
Lær mer – vis din støtte til alle som er berørt av demens
Utskrift av presentasjonen:

Fysisk mestring av MS Tromsø 12. oktober 2007 Helge Hæstad Spesialist i nevrologisk fysioterapi, Universitetssykehuset Nord-Norge Basic Bobath Course Instructor (IBITA)

en subjektiv følelse av kontroll og tilfredshet Mestring Objektivt målbart ved hjelp av fysiske størrelser (m/s, m, watt, tidsbruk etc) eller en subjektiv følelse av kontroll og tilfredshet ?

Fysisk mestring Alle funksjoner, som ikke utføres ved hjelp av kjertler, krever muskelarbeid Stå, gå, løpe Reise seg, sette seg, flytte seg Flytte blikket Tygge, svelge, hoste Prate Puste

Muskler arbeider først når nerveceller i ryggmargen gir dem beskjed om å arbeide Nervecellene i ryggmargen arbeider først når de får beskjed fra andre nerveceller i sentralnervesystemet om å aktivere muskulatur

Sentralnervesystemet Ca 20 milliarder nerveceller Hver nervecelle har i gjennomsnitt 10 000 forbindelser med andre nerveceller - Består av ca 20 milliarder nerveceller - Hver nervecelle har gjennomsnittlig 10 000 forbindelser med andre nerveceller If the brain were so simple that we could understand it we would be so simple that we could not Emerson Pugh

Bevegelseskontroll En komplisert prosess for sentralnervesystemet Komplekse nettverk av nerveceller spredt over store deler av sentralnervesystemet Selv når vi utfører en enkel bevegelse med hånda er hele kroppen involvert i bevegelsen

Storhjernen Lillehjernen Hjernestammen Muskulatur (i hele kroppen) . Storhjernen Lillehjernen Hjernestammen Muskulatur (i hele kroppen) Ryggmargen

For å utføre en funksjonell bevegelse trenger man å Bearbeide mange forskjellige typer følesans Hente frem minner om tidligere måter å bevege seg på for å løse den aktuelle oppgaven Motivasjon Aktivitet i motoriske nervebaner Alle disse prosessene er energikrevende for nervecellene!

Hva kan bli vanskelig/tungt å gjennomføre når en har MS? NB! Store individuelle forskjeller!

Planlegge bevegelse Hvis sykdommen rammer deler av sentralnervesystemet som er viktige for å oppfatte kroppens stilling i forhold til tyngdekraften oppfatte hvordan de ulike delene av kroppen er plassert i forhold til hverandre beregne avstand, retning og dybde til ting i omgivelsene

Gjennomføre bevegelse Hvis sykdommen rammer deler av sentralnervesystemet som er viktige for å holde kroppen oppreist stabilisere de ulike kroppsdelene i forhold til hverandre I ro og under bevegelse skape et hensiktsmessig samspill mellom de stabiliserende og de direkte målrettede komponentene av en bevegelse koordinere bevegelser over flere ledd samtidig

Stoppe bevegelse Hvis sykdommen rammer deler av sentralnervesystemet som er viktige for å Reversere bevegelse Koordinere ”gass” og ”brems” Beregne kroppsgeometri For eksempel hvor hånda er i forhold til et objekt som skal gripes Beregne ekstern geometri For eksempel hvor et objekt som skal gripes er i forhold til øyne og hånd

Sykdom/skade som påvirker bevegelsesevnen Forskjellige symptomer oppstår avhengig av hvilke deler av hvilke nettverk som rammes på hvilken måte Symptomene er oftest et tegn på hvordan resten av sentralnervesystemet prøver å løse sine oppgaver uten den delen som er skadet

Storhjernen Lillehjernen Hjernestammen Muskulatur (i hele kroppen) . Storhjernen Lillehjernen Hjernestammen Sentralnervesystemet består av mange systemer og subsystemer som alle er tett forbundet med hverandre, både anatomisk og funksjonelt Den relative betydningen av det enkelte system bestemmes av oppgaven, miljøet, kroppens tilstand, og tidligere erfaringer CNS er ikke rigid og hierarkisk i sin funksjon, men multidireksjonelt og tilpasningsdyktig Muskulatur (i hele kroppen) Ryggmargen

Når sykdom rammer deler av nervesystemet vil hjernen prøve å finne andre måter å løse sine oppgaver på Gjøre helt andre bevegelser for å nå det samme målet Kontrollere de samme, eller lignende, bevegelser ved hjelp av andre nettverk i sentralnervesystemet

Hvorfor blir det tungt å bevege?

Beskjeder må sendes via komplekse omveier Bruker større deler av sentralnervesystemet til å utføre en oppgave enn tidligere Skadde nerveceller er vanskelige å aktivere og tunge å drive Nerveceller går fortere tom for energi

Redusert kondisjon pga lavt aktivitetsnivå over tid Redusert muskelstyrke pga lavt aktivitetsnivå enn tidligere NB! Hovedårsaken til redusert muskelstyrke er at det er vanskeligere å sende beskjed fra sentralnervesystemet til musklene! Sykdomstilstand i kroppen Tappes for energi

Hva kan man gjøre for å mestre bedre?

Redusere avstanden mellom krav/forventninger og aktuell kapasitet Redusere krav/forventninger Tilpasse graden av generell fysisk aktivitet til den fysiske kapasiteten du har Unngå at måten en løser sine bevegelsesproblemer på fører til nye funksjonshemminger Øke fysisk kapasitet Bedre kraft og kondisjon (hvis mulig) Effektivisere måten en beveger seg på

Prinsipper for å effektiviserer måten en beveger seg på når vanlig styrke- og kondisjonstrening blir for tungt for nervesystemet

Kroppsbevissthet og koordinasjon Øke presisjonen i sensorisk informasjon (følesans) Sørge for tilstrekkelig bevegelighet til å kunne føle presist Bli bedre til å lytte til informasjon fra omgivelsene og fra ulike deler av kroppen Bli bedre til å tolke den samme informasjonen

Erfare bevegelser preget av dynamikk/variasjon heller enn fiksering hvor aktivitet i ulike deler av kroppen påvirker hverandre gjensidig positivt Et mest mulig naturlig samspill mellom stabiliserende og direkte målrettede komponenter Gjøre det så lett som mulig for muskulatur som er vanskelig å aktivere hvor målet nås med minst mulig energibruk i forhold til oppgaven

Bedring av kroppsbevissthet og koordinasjon kan man få hjelp til hos Instruktører i for eksempel Chi Gong og Thai Chi Fysioterapeuter med videreutdanning innen Labandans eller Feldenkraisterapi Spesialsiter i psykomotorisk fysioterapi Fysioterapeuter uten videreutdanning, men med interesse for feltet Spesialister i nevrologisk fysioterapi Bobathutdannede terapeuter vil i tillegg tilby individuelt tilpasset funksjonell trening, basert på kvalitativt gode bevegelser

Sentralnervesystemet er veldig tilpasningsdyktig! Alle mennesker kan lære nye ferdigheter hele livet Det krever ofte svært mye å lære på nytt, særlig når systemet er rammet av skade eller sykdom