Opplevd oppdagelsesrisiko Stian Fagerli Arntsen, Anders Berset og Tormod Reiersen

Innhold 1. Innledning og bakgrunn 2. Hva viser teori og tidligere forskning? 3. Hva viser våre analyser?

1. Innledning og bakgrunn

Hva er opplevd oppdagelsesrisiko? Opplevd oppdagelsesrisiko er skattyters subjektive vurdering av både sannsynlighet og konsekvens av å bli oppdaget ved unndragelse av skatt/avgift. Spørreundersøkelser i Norge har i stor grad målt sannsynlighet for å bli oppdaget

Viktig omtale av opplevd oppdagelsesrisiko i tildelingsbrev til Skatteetaten I tildelingsbrev til Skatteetaten påpeker Finansdepartementet at: Skatteetatens innsats innenfor kontroll av næringsdrivende må være effektiv slik at opplevd oppdagelsesrisiko øker og skattyter i økende grad etterlever skatte- og avgiftsreglene Resultater av kontrollene må synliggjøres gjennom aktiv bruk av informasjon Kontrollinnsatsen skal både avdekke eventuelle ulovlige disposisjoner og bidra til korrekt etterlevelse i framtiden

Hovedproblemstillinger Hva viser tidligere forskning om forholdet mellom opplevd oppdagelsesrisiko og skattyters etterlevelse? Hvordan vurderer næringslivet i Norge opplevd oppdagelsesrisiko? Hva viser våre analyser om sammenhengen mellom opplevd oppdagelsesrisiko og etterlevelse? Er opplevd oppdagelsesrisiko en vesentlig barriere mot å unndra skatt eller avgift? Hvordan bør forholdet mellom opplevd oppdagelsesrisiko og etterlevelse måles fremover?

2. Teori og tidligere undersøkelser

2. Teori og tidligere forskning Det har blitt gjort mye forskning på skatteunndragelser på individnivå (personlige skattytere og selvstendig næringsdrivende) Svært lite forskning på selskaper og unndragelse av merverdiavgift Likevel er det i begge tilfeller personer som sitter igjen med gevinsten De foreslåtte teoretiske mekanismene er derfor trolig også gyldige for selskaper Vi har sett på to hovedteorier Skattyter som profittmaksimerende og rasjonell aktør Adferdsøkonomisk psykologisk modell (Behavioristisk økonomi)

Rasjonell og profittmaksimerende aktør: Allingham og Sandmo (1972) kom med det første viktige bidraget i litteraturen om oppdagelsesrisiko og unndragelse. Skattyter er rasjonell og profittmaksimerende: Vil unndra dersom oppdagelsessannsynlighet og straff er lav, samtidig som gevinsten er stor. Det må både foreligge en sannsynlighet for å bli tatt, og en betydelig konsekvens Modellen predikerer et høyt omfang av unndragelser noe som passer dårlig med de fleste vestlige land hvor etterlevelsen er relativt høy Liten empirisk støtte (data og dokumentasjon) fra psykologiske eksperimenter eller statistikk om unndragelse

Nyere forskning har likevel gitt noe støtte til Allingham og Sandmo Studie i samarbeid med Skat i Danmark og Kleven et al. tar hensyn til tredjepartsopplysninger Eksperiment som foregikk over 2 år Stratifisert utvalg på 40 000 personer Gjennomførte i første runde kontroller av selvangivelser hos halvparten Andre året ble det sendt ut brev Noen mottok brev om at selvangivelsen garantert ville bli kontrollert Noen mottok brev om at halvparten som mottok brevet ville bli kontrollert

Klevens studie i Danmark Generelle funn: Relativt få unndrar Ca 99 prosent av personlige skattytere regnes som medspillere Ca 93 prosent av næringsdrivende regnes for å være medspillere Muligheter til å unndra er viktig 0,3 prosent unndragelse for inntektsforhold med tredjepartsopplysninger 37 prosent unndragelse for inntektsforhold uten tredjepartsopplysninger

Klevens studie i Danmark Funn knyttet til opplevd oppdagelsesrisiko og kontroll: Kontroll førte i gjennomsnitt til 1 prosent høyere inntekt året etter Informasjon om at skattyter med 50 eller 100 prosent sannsynlighet ville bli kontrollert ga også høyere etterlevelse Dette tyder på at særlig informasjon om kontroll er effektivt for å øke etterlevelse for inntektsposter som ikke er gjenstand for tredjepartsinformasjon 37 prosent unndragelse i inntektsforhold som ikke rapporteres fra tredjepart Men hvorfor etterlever da de resterende 63 prosentene?

Adferdsøkonomisk (behavioristisk) modell Motsvar til Allingham og Sandmos manglende empiriske støtte Basert på empiriske resultater fra psykologiske eksperimenter Vi handler svært sjeldent i tråd med hva rasjonelle økonomiske modeller skulle tilsi Tar hensyn til at mennesker sjeldent handler rasjonelt og at andre faktorer som moral også spiller en stor rolle Gir forklaring på hvorfor etterlevelsen i moderne land er høy når risikoen for å bli oppdaget er relativt lav Denne teorien sier at etterlevelse er et resultat av Indre motivasjon (betaler skatt fordi jeg ønsker å bidra) Ytre motivasjon (etterlever fordi vedkommende frykter konsekvensene av å unndra) Samspillet mellom ytre og indre motivasjon (Crowding Theory) forklarer etterlevelse Skattemoral forklarer hvorfor så få unndrar

Empirisk støtte til adferdsøkonomiske teorier Studier fra USA og Sveits viser at segmenter hvor etterlevelsen er høy, kan få dårligere etterlevelse som følge av økt oppdagelsesrisiko For stort ytre press undergraver viljen til å gjøre det rette Skattyter kan føle seg mistenkeliggjort og dårlig behandlet Viktig at skattyterne opplever at kontroll utføres der det er risiko for unndragelser eller alvorlige feil Studien i Danmark finner imidlertid ikke de samme negative effektene

Begge tilnærmingene har imidlertid nytteverdi Adferdsøkonomisk modell forklarer etterlevelsen i store trekk For de aller fleste er det uaktuelt å unndra Allingham og Sandmo – særlig i lys av den danske studien – forklarer viktige mekanismer for hvorfor de med lav skattemoral velger å unndra Mulighetene for å unndra må være til stede Oppdagelsessannsynlighet og straff må være lavere enn den forventede gevinsten av å unndra Men personen må ha en dårlig holdning til å betale skatt – lite tyder på at muligheter og gevinst alene motiverer til unndragelse

OECDs modell for etterlevelse OECD oppsummerer mange viktige poenger i forskningen Ulike virkemiddel bør brukes mot ulike grupper av skattytere Et fåtall vil alltid forsøke å unndra skatt og avgift – uansett hvilken risikoen det er for å bli tatt Avskrekkende virkemiddel som kontroll fungerer mot de som ikke ønsker å etterleve, men som kan påvirkes av oppdagelsesrisiko Men de som allerede prøver å etterleve, trenger i størst grad veiledning og forenkling

Hva en konklusjonen etter litteraturgjennomgangen? Opplevd oppdagelsesrisiko er en viktig faktor for skattytere som ikke ønsker å etterleve Tredjepartsopplysninger (institusjonelle hindringer) gjør at langt færre kan unndra Skattemoral forklarer hvorfor de fleste etterlever Hvordan passer resultatene fra tidligere forskning på norske data?

3. Analysene

Vi har benyttet oss av flere undersøkelser Kilder: Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge (KRISINO) (2006-2009 og 2011) Undersøkelsen Svart Økonomi (2002 og 2005)

Utvikling i opplevd oppdagelsesrisiko over tid fra KRISINO Dersom en virksomhet i din bransje unnlater å rapportere inn alle skatter og avgifter, hvor stor sannsynlighet tror du det er for at skattemyndighetene vil oppdage dette? Andelen som svarer liten eller svært liten økte betydelig fra 2006 til 2007, men har holdt seg relativt stabil siden

Bransjemessige forskjeller i opplevd oppdagelsesrisiko i KRISINO 2011 Dersom en virksomhet i din bransje unnlater å rapportere inn alle skatter og avgifter, hvor stor sannsynlighet tror du det er for at skattemyndighetene vil oppdage dette?

Hvor mange innrømmer unndragelse i 2011 Kan du utelukke at det kan ha forekommet bevisst unndragelse av skatt eller avgift i din virksomhet? Spørsmålet ble kun stilt i 2011 93 prosent kan utelukke at unndragelse har forekommet i sin virksomhet

Unndragelse fordelt på bransje i 2011 Kan du utelukke at det kan ha forekommet bevisst unndragelse av skatt eller avgift i din virksomhet? Merk at søylene starter på 80 % (for å gjøre figuren lesbar) Forskjellene mellom bransjene er ikke statistisk signifikant Det er dermed usikkert om dette gir et representativt bilde av omfanget av unndragelse i disse bransjene

Opplevd oppdagelsesrisiko og unndragelse i 2011 De som innrømmer at unndragelse kan ha forekommet har en lavere opplevd oppdagelsesrisiko Men vi vet ikke noe om årsaksretningen - kan gå begge veier Unndrar de fordi de har en lav opplevd oppdagelsesrisiko? Eller har de en lav opplevd oppdagelsesrisiko fordi de har unndratt uten å bli oppdaget?

Hva viser undersøkelsen Svart økonomi (2002 og 2005)? Inneholder langt flere spørsmål knyttet til skatte- og avgiftsunndragelse Men undersøkelsen ser bare på 3 bransjer i 2002 og 4 bransjer i 2005 De som svarer at de har blitt kontrollert de siste 3-5 årene har 5-9 prosentpoeng høyere gjennomsnittlig opplevd oppdagelsesrisiko Dette gir støtte for at kontroll fra myndighetenes side fører til at den enkelte virksomhet naturlig nok opplever større risiko etter å ha blitt kontrollert Men vi er mer usikker på hvor stor den allmennpreventive effekten er i de aktuelle bransjene

Hvordan henger kontroll sammen med opplevd oppdagelsesrisiko? Ikke signifikante endring i rapportert kontroll omfang fra 2002 til 2005. Andelen kontrollerte innen bygg- og anlegg er noe lavere i 2005, men likevel økte opplevd oppdagelsesrisiko Innen restaurant ser vi det motsatte – noe større andel kontroller i 2005, men lavere opplevd oppdagelsesrisiko For fiskeri øker også andel kontrollerte virksomheter noe, men opplevd oppdagelsesrisiko holdes stabil Andel kontrollerte virksomheter Gjennomsnittlig opplevd oppdagelsesrisiko

Hvordan henger opplevd oppdagelsesrisiko sammen med unndragelse? Opplevd oppdagelsesrisiko økte innen bygg- og anlegg fra 2002 til 2005. Innen fiskeri er andelen uendret, mens den avtar i restaurant i samme periode Andelen som innrømmer unndragelse i 2005 øker i samtlige bransjer Datagrunnlaget egner seg ikke til å trekke klare konklusjoner, men funnene indikerer at sammenhengen mellom kontroll, opplevd oppdagelsesrisiko og unndragelser er mer komplisert enn antatt Gjennomsnittlig opplevd oppdagelsesrisiko Andel som innrømmer unndragelse

Motivasjoner for å unndra i KRISINO 2011 De som ikke kan utelukke unndragelse har blitt spurt om hvorfor de tror unndragelse har forekommet Størsteparten gir svar knyttet til lønnsomhet Ca 8 prosent nevnte konkret at lav risiko for å bli oppdaget var en motivasjon for å unndra

Barrierer mot å unndra i KRISINO 2011 De som ikke tror unndragelse har forekommet har blitt spurt hvorfor de ikke har unndratt Etikk og moral er klart viktigst – de fleste ønsker å etterleve Institusjonelle hindringer som intern kontroll og regnskapsfører er også viktige Få nevner skattemyndighetenes kontrollrutiner

KRISINO – noen utfordringer Inneholder kun virksomheter med ansatte (svært få enkeltpersonsforetak er med i undersøkelsen) Skatt og avgift er ett av mange tema som dekkes i undersøkelsen To typer respondenter – daglig leder eller sikkerhetsansvarlig. Sikkerhetsansvarlig har trolig dårligere forutsetninger for å svare på skatte- og avgiftsrelaterte spørsmål. Svarprosent er 16 % innen privat næringsliv og 31 % i offentlig sektor. Ikke usannsynlig at dette gir noen skjevheter KRISINO er ikke tilstrekkelig til å belyse hele forholdet mellom opplevd oppdagelsesrisiko og etterlevelse (Her er det behov for flere kilder)

Svart økonomi – noen utfordringer Noen risikobransjer gjør det vanskelig å generalisere Det er positivt at Svart økonomi inneholder informasjon om virksomhetene er kontrollert. Men relativt små endringer i kontrollomfang gjør de vanskelig å tolke effekter av kontroll

Oppsummering Moral og etikk fremgår som klart viktigst for å forklare etterlevelse Kontrollmekanismer er også viktige pilarer Tiltak for å øke opplevd oppdagelsesrisiko, i form av kontroll eller informasjon om kontrollhandlinger, er mest relevant for å øke etterlevelsen hos de som bevisst feilrapporterer, men som kan påvirkes til bedre etterlevelse. KRISINO og Svart økonomi har påvist mange interessante sammenhenger, men det er behov for mer kunnskap om sammenhengene mellom kontroll, opplevd oppdagelsesrisiko og etterlevelse