«superspesialisert rehabilitering»

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Individuelle planer Foreldrekurs 2005.
Advertisements

Kompetanse i lys av samhandlingsreformen
Nye oppgaver for ergoterapeuter i kjølvannet av Samhandlingsreformen
Hva er forsvarlighet i LAR?
Spesialisert rehabilitering
Hvilke tjenester kan kommunene og helseforetak være interessert i å kjøpe fra de private rehabiliteringsinstitusjonene? •Samhandlingsreformen forutsetter.
Hvordan sikre best mulig samhandling for/rundt hver bruker
Bakteppe. Definisjon av rehabilitering
Utfordringene sett fra brukerne Foreningen for Muskelsyke Leder Bjørn Moen,
Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser NKSD
Forskrift og veileder til forskrift; Nasjonale tjenester
Psykiske utfordringer ved MS
N orges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles SAMHANDLIGSREFORMEN Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no.
Overordnet målbilde for nye arbeids- og velferdskontor
Habilitering og rehabilitering – til alle som treng det
Ravneberghaugen rehabiliteringssenter Dagrehabilitering
Henning Mørland bydelsoverlege Bydel Sagene
Nasjonal strategi for diabetesområdet
LAR samhandling kommune og spesialisthelsetjeneste
- mulighetenes senter -
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Lister ergoterapeut Lister brukerutvalg
Erfaringer fra Kristiansand kommune Ved psykolog Kenneth Haugjord
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
«Ferdig rehabilitert, men ikke ferdig»
Helsesenteret for papirløse migranter Innlegg konferanse ved daglig leder Celine Blom.
Helsenettverk Lister Lindring i Lister Møte i prosjektgruppen Mandag
Veileder for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel
Demensteam Lier Kommune
Veien videre for den slagrammede
Norsk Ergoterapeutforbunds lederseminar De nye helsetjenestene Mette Kolsrud Forbundsleder i Norsk Ergoterapeutforbund.
Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?
Samhandling Tilbudet til barn og unge Seksjon for habilitering v/ seksjonsleiar Solveig Glærum.
Kastvollen Rehabiliteringssenter
- på lag med deg for din helse R e h a b i l i t e r i n g s k l i n i k k e n Tema 1.
Hvordan kan samhandlingsreformen gi bedre diabetesomsorg?
Forventninger til samhandlingsreformens betydning for funksjonshemmede Hva er, hvem har behov for koordinerte tjenester?
SMIL – styrket mestring i livet Oslo,
Klinisk aktivitetsavdeling (KLA)
HVA ER HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE?
v/Marianne Farstad Gjermo
Prosjekt Hverdagsrehabilitering Larvik kommune
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
Psykologer i kommunene
Pasientforløp alkohol
Fyrtårnprosjekt Individuell Plan Kongsvinger og Eidskog Kommune i samarbeid med Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger.
NAV alene, eller sammen med andre? Hvordan kan NAV inngå som en del av et helhetlig velferdstilbud i kommunene?
Høyspesialisert medisin – hvor står arbeidet
Virtuell avdeling et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten?
Master i avansert geriatrisk sykepleie- trenger vi det?
Samhandlingsreformen
Kommunehelsereformen - lokale/regionale utfordringer
Storskala utbredelse av elektronisk meldingsutveksling i helsetjenesten Prosjekt FUNNKe region nord Gunn-Hilde Rotvold, Prosjektleder,
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og.
Informasjon fra MS-Senteret Antonie Giæver Beiske Nevrolog, PhD Daglig leder MS Senteret Hakadal Inspirasjonskonferansen 2015.
Kompetansebehov i fremtidens spesialisthelsetjeneste RSA, Torbjørg Vanvik Direktør for eierstyring.
Prosjekt Hverdagsrehabilitering. Dagens sitat Hvis vi vil forbedre framtiden, må vi forstyrre nåtiden. Cathrine Booth.
Rehabilitering i samhandlingsreformen Knut Tjeldnes, seniorrådgiver.
«Kunnskap gir trygghet»
Mulighetene for en videreutdanning
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Døgnbasert spesialisert rehabilitering
Døgnbasert spesialisert rehabilitering
Regionalt henvisningsmottak for private rehabiliteringsinstitusjoner i Midt-Norge (ReHR) Orientering om: Regionalt henvisningsmottak for private rehabiliteringsinstitusjoner.
Helsetjenesten i Norge og Nord-Trøndelag Førsteårsstudenter sykepleiefaget Nord universitet, Namsos 5. oktober 2017.
Tilbud til pasienter med hjerneslag i Horten kommune Hjemmebasert og institusjonsbasert «Hva er viktig for deg»
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Opplæring Koordinatorer 1. november 18
Koordinerende enhet (KE) i UNN
Utskrift av presentasjonen:

«superspesialisert rehabilitering» MS Senteret i Hakadal «superspesialisert rehabilitering» Antonie Giæver Beiske

Agenda Introduksjon Hva er MSSH ? Hvorfor «super-spesialisert» rehabilitering? Hva tilbyr MSSH ? Hvorfor bør alle MS’ere få tilbud? Hvor stort er rehabiliteringsbehovet ? Hvorfor vil vi bli en nasjonal behandlingstjeneste for MS rehabilitering? Hvorfor er et positivt engasjement fra dere viktig? Sammendrag og konklusjon

Introduksjon Rehabilitering defineres som «tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet» (St. melding 21) Rehabilitering er fortsatt den eneste måten å bedre funksjon og helserelatert livskvalitet på ved kronisk progredierende lidelser uten helbredende behandling. 80% av MS pasientene lever>35 år med sykdommen.

MS senteret Hakadal (MSSH) MS Senteret Hakadal (MSSH) grunnlagt 1976 Totalrehabilitert og utvidet i 2005 Eies av MS Forbundet Drives fra 2003 som et AS, non-profit selskap 28 brukere på hvert opphold, enerom, hotellstandard (DK tilsvarende 78) Eneste rehab i Norge for kun MS (Eiksåsen for de mest pleietrengende, de kan også ta i mot andre nev.lidelser ) MSSH er en godkjent del av spesialisthelsetjenesten Brukerne betaler ikke egenandel (egenandelstakst tak 2 kr,2560)

Hvorfor «super-spesialisert» rehabilitering? 36 års erfaring har vist behov for kompleks rehabilitering med tverrfaglig team bestående av: Nevrologer Nevropsykolog Psykolog Fysioterapeuter Akupunktør Sosionomer Erogoterapeuter Sykepleiere ,Hjelpepleiere, Omsorgsarb. Uroterapeut Kostveileder (FritidslederFotpleier,Aromaterap.,Frisør)

Tilbudet ved MSSH Rehabkurs 3 eller 4 uker - rehabilitering med kognitivt fokus - rehabilitering med arbeidsrettet fokus - rehabilitering med fatigue -løp - utprøving av Fampyra- (Sativex) medisinering, smerter, vannlating, pasientens mål i fokus, måloppnåelse, ADL, funksjonsrettet trening Infokurs 10 dager, heretter intensivkurs -14 dager Kursing av helsepersonell, hospitering Samarbeidsmøte med andre Rehab-institusjoner Ekstern undervisning

Forskning ved MSSH Tilsatt professor tilstede 1 dag ukentlig PhD-stipendiater : 1) rehabilitering med kognitivt fokus 2) kartlegging av hvorfor noen søker seg hit, andre ikke 3) planlagt: «kort og langtidseffekter av rehabilitering ved MSSH» Mastergradsstudent i farmasi Special interest Group (ergo, fysio, nevropsyk)

MSSH leverer? Bare det beste er godt nok? MS rehab er ofte «komplisert rehabilitering» >=6 profesjoner Tverrfaglig rapport og epikrise Premissleverandør for Individuell Plan (IP) Kontakt med primærhelsetjenesten, forankring Pasienttilfredshet god: dokumentert i Tidsskrift for DnLf (Holmøy)

Hvorfor alle MS’ere bør få tilbud? Mestring av kronisk sykdom er å minimalisere: tvetydighet, kompleksitet mangel på informasjon uforutsigbarhet Kunnskap om sykdommen er en forutsetning for å velge problemfokusert mestring Ved emosjonell mestring (avfinne seg eller fornekte) øker passivitet, depresjon og angst MSSH har tilbud til så vel : «gamle og selvhjulpne» «unge og nydiagnostiserte» Nettverk av fagfolk, andre med samme sykedom

Hvorfor landsdekkende? Eies av MS-forbundet som ivaretar landets MS’ere Institusjoner som behandler flere diagnosegrupper kan ikke oppnå samme spesialisering for den enkelte sykdom Kreves et visst volum for å oppnå kostnadseffektivitet Miljøet 28 MS’ere skaper seg imellom er uvurderlig Bostedsadresse må ikke avgjøre behandlingstilbudet Bare de som ikke kan få behovet dekket lokalt, søkes til MSSH Lokale tilbud er ikke «superspesialiserte» for MS

Kompetansesenter HOD avklaring mellom : nasjonale behandlingstjenester nasjonale kompetansetjenester skal bl.a iverksette tiltak for å sikre likeverdig tilgang til nasjonale behandlingstjenester

Hvor stort er behovet? 9000 MS’ere, 280 årlig nydiagnostiserte MSSH: 28 plasser :2010: 370 pasienter Eiksåsen 8 plasser Steffensrud Beitostølen Vikersund Sunaas/Askim Valnesfjord Rehabilitering Nord Norge Kurbad Tromsø Røde Kors Haugland Åstveit Helsesenter Kastvollen Rehabiliteringssenter

Nasjonal behandlingstjeneste for rehabilitering (1) Hovedoppgaven: Høyspesialisert pasientbehandling Kun dekke den delen som omfatter diagnostikk eller behandling som krever den spisskompetansen som er etablert. Annen oppfølging skal foregå i øvrige deler av helsetjenesten. Det fordres et helhetlig perspektiv omfattende hele sykdomsforløpet

Nasjonal behandlingstjeneste for rehabilitering (2) Sentralisering av behandling må gi: Helsemessige tilleggs gevinster (bedret prognose, HRQoL) Økt kvalitet og kompetanse Bedre nasjonal kostnadseffektivitet Ivareta følgende oppgaver: Yte helsehjelp til alle med behov for aktuell høyspesialisert behandling Overvåke og formidle behandlingsresultater Delta i forskning og etablere forskernettverk Bidra i relevant undervisning

Nasjonal behandlingstjeneste for rehabilitering (3) Sørge for veiledning, kunnskaps- og kompetansespredning til helsetjenesten, andre tjenesteytere og brukere Iverksette tiltak for å sikre likeverdig tilgang til nasjonale behandlingstjenester Bidra til implementering av nasjonale retningslinjer og kunnskapsbasert praksis Etablere faglige referansegrupper Økonomisk støtte til rehab-forskning, undervisning, samarbeid med øvrige institusjoner som behandler MS-pasienter

Hvorfor nasjonalt tjenestested for MS rehab? Behov for et visst volum for å få erfaring Økt kvalitet i et helhetlig behandlingsforløp Økt nasjonal kompetanse Kompetanseformidling, samhandle med de øvrige MS rehab. Bedre nasjonal kostnadseffektivitet Tilgjengelig for alle landets MS’ere, fjerne forskjellsbehandling Bare de som ikke kan få behovet dekket lokalt, søkes til MSSH MSSH har om ønskelig mulighet for å øke kapasiteten

Hvorfor er et positivt engasjement fra dere viktig? Bare det beste er godt nok for pasienter med MS i Norge Samhandling og kunnskapsformidling er en forutsetning for å gi alle MS’ere optimal rehabilitering Vi må ha en felles forståelse av: hva gjøres best lokalt hva bør sentraliseres

Sammendrag: Konklusjon Rehabilitering er fortsatt den eneste måten å bedre funksjon og helserelatert livskvalitet på ved MS MSSH kan innfri kriteriene for å bli nasjonal behandlingstjeneste for MS rehabilitering Da kan vi samhandle og formidle vår kompetanse til alle aktører og bidra til bedret rehabilitering for MS’erene Forskning og kvalitetssikring av vårt tilbud er en forutsetning for at MS’erne i Norge får det best mulige tilbud

Konklusjon Er søkermengden god, kan vi spisse tilbudene våre for å imøtekomme brukerne for eksempel unge< 26 år, nydiagnostiserte, intensivkurs, yrkesaktive osv MS-rehabilitering er god samfunnsøkonomi Superspesialisert rehabilitering tar det år å bygge opp Rives kjapt ned ved manglende budsjettering MSSH bør fortsatt være et tilbud til hele landets MS’ere