Hvordan hindre at utsatte barn faller utenfor helse- og utdanningssystemet Mari Trommald Forum for barnekonvensjonen / 13.11.2013

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og 5 underliggende regioner Om Bufdir Ansvar: Oppvekst Barnevern Familievern Adopsjon Vold i nære relasjoner Likestilling og ikke-diskriminering …og oppgaver på områdene: ekteskapssaker foreldreveiledning incestsenter krisesenter menneskehandel rettferdsvederlag tilskuddsforvaltning tvangsekteskap ungdomsinformasjon personer med nedsatt funksjonsevne LHBT-senteret Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og 5 underliggende regioner Fremme vekst og utvikling for barn, unge og familier, samt arbeide for inkludering, likestilling og å forebygge marginalisering for alle aldersgrupper og på tvers av alle diskrimineringsgrunnlag. Forum for barnekonvensjonen / 13.11.2013 2

Mestring Utvikling Deltakelse Sosialt Kognitivt Helsemessig Emosjonelt Utgangspunkt i omsorgsperspektiv. Tilknytning. Godt foreldreskap begynner tidlig. ”Risikoforeldre” må støttes opp tidlig. Rapporten: Økt kunnskap om barn og unges oppvekst – med helhetlig tilnærming til oppvekstfeltet Mer evidens- og kunnskapsbasert oppvekstfelt Avdekker kunnskapshull Materielt

Oppvekstrapporten 2013

Ansvaret Det ligger i foreldreansvaret å følge opp barnas skolegang. Barnevernet har en særlig forpliktelse til å følge opp barn på vegne av foreldrene Barnevernet og skolen har et felles ansvar for at barna det gjelder får det skole- og opplæringstilbudet de har rett til Fosterhjem og institusjoner har ansvaret for å følge opp barn og unges daglige skolegang i foreldrenes sted Meldinger fra skole til barnevern Når barn plasseres utenfor hjemmet Bekymringsmeldinger I samarbeid med foreldrene - hjelpetiltak Alle barn og unge i grunnskolealder har rett og plikt til grunnskoleopplæring. Alle barn og unge som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har rett til tre års heltids videregående opplæring (ungdomsrett) Kommunen må melde fra til skolemyndigheten når et barn plasseres utenfor hjemmet. Melderutiner for kommunene (og Bufetat mht omsorgssentrene) er under revidering av Bufdir etter oppdrag fra BLD (2009). Helt i sluttfasen – ligger hos BLD for siste godkjenning/gjennomgang. Enslige mindreårige asylsøkere har rett til grunnskoleopplæring når det er sannsynlig at barnet skal være i Norge i mer enn tre måneder Mindreårige asylsøkere kan tas inn til videregående opplæring i påvente av vedtak om oppholdstillatelse, men vil ikke ha rett til å fullføre skoleåret dersom de får avslag på søknad om opphold Bufetat: Bufetat har ansvar for at barnet får et faglig forsvarlig tilbud i tiltaket. Herunder god oppfølging av skole-/opplæringstilbud. Direktoratet skal sikre at etaten bidrar til at alle barn og unge i barneverntiltak får et godt skole-/opplæringstilbud i tråd med loven Fagteam skal bidra til å sikre at det enkelte barn får et skole-/opplæringstilbud Fagteam skal samarbeide med kommuner og/eller fylkeskommuner for å utvikle god samhandling i enkeltsaker Fagteam skal være pådriver for at tiltakene gir god oppfølging av skole-/opplæringstilbud, herunder leksehjelp Fosterforeldre skal få generell veiledning og oppfølging Fosterforeldre og ansatte i barneverninstitusjon utøver den daglige omsorgen for barnet på vegne av barneverntjenesten eller foreldre En vesentlig del av ivaretakelsen av den daglig omsorgen er å følge opp barnets skole-/opplæringstilbud, både mht - at barnet får et godt tilbud, og - at barnet faktisk kan nyttiggjøre seg av tilbudet Tiltakene må arbeide aktivt for at barnet mottar og følger opp skole-/opplæringstilbudet Bidra til at det etableres nødvendig samarbeid med andre instanser Melde: Skolene har plikt til å melde fra til barneverntjenesten når de har grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker eller når det er grunn til å tro at det er fare for utnyttelse av et barn til menneskehandel Skolene kan kontakte barneverntjenesten for anonyme drøftinger ved bekymring. Skolene kan i samarbeid med foreldre etablere kontakt med barneverntjenesten også i andre mindre alvorlige tilfeller. I de alvorligste tilfellene har skolene meldeplikt til barnevernet – uten hinder av taushetsplikt. Plikten hviler på den enkelte ansatte. I de fleste tilfeller bør det forsøkes å oppnå samarbeid/dialog med foreldre før melding sendes. Men dersom dette i går, eller det vurderes å ikke være til barnets beste, skal det sendes bekymringsmelding uansett (når meldeplikten har inntruffet). Skolen/ansatte kan anonymt drøfte bekymringer med barneverntjenesten. Det er ingenting i veien for at skolen i samarbeid med foreldrene etablerer kontakt med barnevernet, også i andre mindre alvorlige tilfeller. Barnevernet skal kunne gi familier råd og veiledning, og evt. sette inn hjelpetiltak når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det. På samme måte skal barneverntjenesten også søke å sette i verk tiltak som kan stimulere barnets fritidsaktivitet, eller bidra til at barnet får tilbud om utdanning eller arbeid. (bvl. § 4-4 annet ledd) Udir og Bufdir skal 20. mars ha en felles fagdag for fylkesmennene om skoleansattes og barnehageansattes meldeplikt til barnevernet. Det er behov for å styrke barnevernbarns skoletilknytning! Nyere forskning, barnevernbarns erfaringer og tilsyn med barnevernet viser at det er behov for å styrke barnevernbarns skoletilknytning Skolen har avgjørende betydning for å motvirke framtidig ekskludering og marginalisering En bør kunne forvente at skole, og viktigheten av dette, tas på alvor at både kommunalt og statlig barnevern. Her kan vi utøve vår «pådriver-rolle» enda mer/bedre (tenker vi): hvilke krav vil vi stille til tiltakene våre? Hvilke muligheter har vi? (for eksempel kompetanseheving, opplæringstiltak, kurs, økt oppmerksomhet, forventinger, (virksomhets)styring, implementering av kunnskap m.m. Dette kommer nok mer på banen i 2013 – fokusåret for skole! Barnevernbarnas skolegang 5

Barn med hjelp fra barnevernet og deres skolegang Barn og unge med tiltak fra barnevernet klarer seg dårligere i samfunnet enn andre God skolefungering og gjennomført skolegang beskytter barn og unge mot negativ utvikling Barn og unge i fosterhjem presterer ikke så godt i skolen som evnene deres skulle tilsi Barn og unge på institusjon får mangelfull skolegang Barn og unge med atferdsproblemer profitterer på å være inkludert i et normalt skolemiljø Effektive tiltak i regi av barnevernet som forebygger frafall Kulepunkt 1: Vise til NOVAs longitudinelle studie om barnevernsklienter i Norge (Kristoffersen 2009) – 34 prosent hadde fullført videregående skole, 8 prosent mottok uførepensjon og 40 prosent hadde vært registrert som arbeidsledig i mer enn ett år. Voksne for barn: Elgesem/Vinnerljung/Nordlund: kapittelet Skole til barna i barnevernet, Utdanning er den sterkeste beskyttelsesfaktoren vi kjenner for utsatte barns langsiktige utvikling. Likevel tyder mye på at barnevernets barn ikke får et relevant skole- og opplæringstilbud. Funn om fosterbarn fra svenskestudier – presentert av Bo Vinnerljung på Bufetats fosterhjemskonferanse 2009, sammen med data fra et forsøk i Helsingborg på å endre fosterbarns skoleskjebne. Social rapport 2010: Vinnerljung: dårlige skoleresultat – en stor risiko for fosterbarns utvikling Barnevernsbarnas skolegang: brukerhøring 11. februar 2011 (regi av Kunnnskapsdepartementet og BLD) om barnevernbarnas skoletilknytning og skoleresultater. Formålet var å få fram ungdommenes stemmer og samle barnevernbarn, interesseorganisasjoner og myndigheter til et åpent ordskifte om hensiktsmessige tiltak på dette området. Høringen markerte starten på en særskilt innsats for å styrke barnevernbarns skolegang og skoletilknytning. Atferdssenteret: Ann-Mari Overgang til neste foil: rapporten fra brukerhøringen – starten på særskilt innsats for å bedre barnevernbarnas skolegang og skoletilknytning Barnevernbarnas skolegang

Bufdirs pådriveransvar: Alle barn under barneverntiltak skal få systematisk støtte i skolearbeidet Reviderer melderutinene Revidert versjon av skoleveilederen som inkluderer omsorgssentrene Kunnskapsbaserte metoder arbeider systematisk med skole (MST, MultifunC) Familievernets rolle og satsning rettet mot barn som lever i konflikt Internasjonal konsensuskonferanse om virksomme tiltak + kunnskapsoversikt- anbefalinger Oppfølging av riksrevisjonens funn Oppfølging av riksrevisjonens funn: Bedre oppdrag og rapporteringskrav Utarbeide maler for samarbeidsavtaler mellom statlig barnevern og utdanningssektoren Kartlegge rutiner og planer i regionene Kartlegge de viktigste årsakene til at enkelte barn må vente på skoleplass Det ligger i foreldreansvaret å følge opp barnas skolegang. Foreldrenes engasjement er av stor betydning for barnas trivsel og skoleprestasjoner. Barnevernet og skolen har et felles ansvar for at barna det gjelder får det skole- og opplæringstilbudet de har rett til Barnevernet har en særlig forpliktelse til å følge opp barn på vegne av foreldrene Fosterhjem og institusjoner har ansvaret for å følge opp barn og unges daglige skolegang i foreldrenes sted Det er både viktig og mye å hente på godt samarbeid mellom skole, barnevern og foreldre/foresatte Barn i barnevernet Forum for barnekonvensjonen / 13.11.2013

Enslige mindreårige asylsøkere Enslige mindreårige asylsøkere har rett til grunnskoleopplæring når det er sannsynlig at barnet skal være i Norge i mer enn tre måneder Mindreårige asylsøkere kan tas inn til videregående opplæring i påvente av vedtak om oppholdstillatelse, men vil ikke ha rett til å fullføre skoleåret dersom de får avslag på søknad om opphold Omsorg og trygghet i omsorgssentrene Oppfølging (for eksempel skole) Behandling (for eksempel BUP) Ressursteamets rolle Samhandling og samarbeid med omsorgssentrene Samhandling mellom mottak, barnevern, BUP og helsepersonell Levekårsundersøkelse for barn i asylsøkerfasen Enslige mindreårige asylsøkere Forum for barnekonvensjonen / 13.11.2013

Overordnede mål for politikken 03.04.2017 Overordnede mål for politikken Likestilling og likeverd Selvbestemmelse Deltakelse og integrering Mye av den kunnskap vi har om situasjonen for barn og unge med nedsatt funksjonsevne og deres familier baserer seg på det longitudinelle prosjektet «Å vokse opp med funksjonshemming» som gjennomføres av NTNU Samfunnsforskning. Prosjektet er en longitudinell studie som startet i 1998. En følger barn med nedsatt funksjonsevne født fra 1993-98 gjennom oppveksten, med datainnsamling ca. hvert fjerde år. Prosjektet inkluderer barn med fysisk funksjonsnedsettelse, lærevansker og sammensatte funksjonsvansker. Det inngår en kvalitativ studie av 31 familier i Sør-Trøndelag, og spørreskjemaundersøkelser til drøyt 600 familier i landets øvrige fylker. Prosjektet tar opp en lang rekke tema av relevans for barns oppvekst og familier med barn som har nedsatt funksjonsevne. Det gjelder blant annet spørsmål om inkludering i barnehage og skole, jevnalderrelasjoner, familiens møte med hjelpeapparatet, foreldres yrkesdeltakelse, samliv og samlivsbrudd. Data er samlet inn fem ganger – i 1999, 2003, 2006, 2009 og 2012. Denne presentasjonen baserer seg mye på funn herfra, samt forskning Bufdir (SSI) har iverksatt de siste par årene. Barn med nedsatt funksjonsevne Forum for barnekonvensjonen / 13.11.2013

Påvirker hele familien Større belastninger – færre samlivsbrudd Søskenflokk som alle andre Søsken oppfatter og omtaler seg selv som «vanlige», men velger ofte karrierevei der de vil gjøre noe for andre Færre samlivsbrudd: Det å ha omsorg for et barn med nedsatt funksjonsevne påvirker hele familien. Belastningene ER større. Internasjonal forskning peker på at farene for samlivsbrudd og at barn med nedsatt funksjonsevne ofte vokser opp i eneforsørgende familier. Dette ser ikke ut til å være tilfellet i Norge – snarere tvert om. Iht. forskningen ser det ut til at det er FÆRE samlivsbrudd blant foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne enn blant foreldre til barn uten nedsatt funksjonsevne. Mest sannsynlig snakker vi om en redusert tilbøyelighet fram til barnet er rundt ti år, og deretter synes utviklingen å være som i andre familier. Vi vet ikke om dette skyldes en økt forpliktelse, gode og avlastende velferdsordninger eller annet. Eller kanskje er det er resultat av Bufdirs «Hva med oss»-kurs. Mulig vil vi se en økning i samlivsbrudd når barna blir 18 år og den formelle forpliktelsen avtar. Søskenflokk som alle andre: I litteraturen om familier som har barn med nedsatt funksjonsevne har en stilt spørsmål om det er en økt sjanse for at familien ikke får flere barn. Undersøkelsen viser litt flere som er enebarn og en har sjeldnere yngre søsken, men dette er ikke statistisk signifikant. Søskenundersøkelsen 2012: Internasjonal forskning indikerer at mange søsken kan oppleve en barndom med ekstra oppgaver, foreldre som kan ha mindre tid, og erfaringer som kan være belastende. Bufdir initierte i 2011 et forskningsprosjekt om hvordan søsken til barn og unge med nedsatt funksjonsevne opplever sin oppvekst- og livssituasjon. Vårt prosjekt viser at: Søsken oppfatter og omtaler seg selv som «vanlige», men skiller seg klart fra andre ungdommer når det gjelder tanker om framtidig yrke. Mange velger en karrierevei der de vil gjøre noe for andre. Bildet av søsken som vanlige er tvetydig. I tillegg til det vanlige, forteller de om foreldre som har hatt mye å gjøre og som har slitt overfor tjenester og hjelpeapparat. Mange har tatt mer ansvar enn andre barn på samme alder. De har også møtt negative reaksjoner i omgivelsene, og opplevd selv å være flau over å ha søsken med funksjonsnedsettelse. Barn med nedsatt funksjonsevne Forum for barnekonvensjonen / 13.11.2013

Familien og hjelpeapparatet Mange rettigheter og ordninger, men forskjell mellom ideal og realiteter. Dette gjelder i mange familier, men særlige utfordringer har familier med: Barn med omfattende funksjonshemninger Barn med utfordringer knyttet til atferd Uoversiktlig hjelpeapparat - må treffe ”rett person” Mangelfull og utilgjengelig informasjon Fragmentering og uklar ansvarsdeling Søknadsprosess preget av ekstraomganger Foreldre må selv koordinere og administrere tjenestene Fornøydhet med hjelpeapparatet svekkes med barnets alder Individuell plan – best på papiret? Systematiske forskjeller i helse blant foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne og andre foreldre (HUNT). Økende etnisk mangfold gir nye utfordringer for tjenesteapparatet Tiltak for bedre samordning: IP, koordinator og ansvarsgrupper. Foreløpig fungerer ikke samordningsverktøyet godt nok. Individuell plan – best på papiret? Økende etnisk mangfold gir nye utfordringer for hjelpeapparatet – krever annen kompetanse og andre metoder og tilnærmingsmåter til brukerne. Om foreldres helse: Systematiske forskjeller i helse blant foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne og andre foreldre (HUNT). Dette gjelder særlig mødre Vurderer helsen sin dårligere Har oftere langvarig helseplager Benytter flere helsetjenester Oftere og over lengre tid på sykepenger Oftere på rehabiliteringspenger Fedre Barn med nedsatt funksjonsevne Forum for barnekonvensjonen / 13.11.2013

Barn med nedsatt funksjonsevne 03.04.2017 Barnehage og skole Barnehage: God integrering, mange fornøyde foreldre Skole – trend: økt segregering Opplæringstilbudet gis i stor grad andre steder enn der øvrige barn er Andelen som får undervisning utenfor vanlig klasse øker etter hvert som barnet blir eldre Deltakelse i vanlig klasse har stor betydning for faglig utvikling Deltakelse i vanlig klasse har også klar effekt på deltakelse i fritid og tilhørighet med jevnaldergruppen Overganger representerer en særlig utfordring Segregeringen: Mange henvises til andre skoler enn nærskolen Barn med nedsatt funksjonsevne er i liten grad sammen med andre i klassen. Opplæringstilbud gis i stor grad andre steder enn der barn uten funksjonsnedsettelse er Barn med utviklingshemning og sammensatte vansker blir, etter hvert som de blir eldre, i økende grad tatt ut av klassen. Manglende deltakelse i skole påvirker fritidsdeltakelsen. Eksempel: transportordningen – der barna ikke får ha med eksempelvis venner i taxi, og de kan heller ikke be om å kjøres andre steder enn til hjemstedsadressen. For øvrig: Deltar MINDRE i sosiale aktiviteter sammen med andre barn Nettbaserte fellesskap gir mange mulighet for spontanitet og aktivitet sammen med andre Tendens: Antall elever i spesialtilbud er økende etter innføring av Kunnskapsløftet. Barn med nedsatt funksjonsevne Forum for barnekonvensjonen / 13.11.2013

Barn med nedsatt funksjonsevne Forum for barnekonvensjonen / 13.11.2013

Barn med nedsatt funksjonsevne Slik har jeg det i dag: Rapport fra bufdir Det er fortsatt gap, men: Levekårene går i positiv retning på mange områder Levekårene har blitt bedre på områder der reformmålene har vært tydelig etterstrebet De fleste barn med utviklingshemming bor hjemme, går i vanlig skole, deltar i fritidsaktiviteter som andre. De fleste voksne med utviklingshemming har bedre boforhold, deltar i dagaktivitet, har bedre helse og lever lengre Hva med oss-kurs: «Å leve sammen par, barn og familie». Parkurs for foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne. Weekendkurs fra fredag 18.30 til søndag kl.15.00. Møte med en ny virkelighet. TEMA 1. VÅRT BEHOV FOR KONTAKT , TILKNYTNING OG EN TRYGG HAV N TEMA 2. PARFORHOLDET Tema 3. FØLELSER OG KOMMUNIKASJON Tema 4. LIVET MED ET SPESIELT BARN Tema 5. Å VÆRE NÆR HVERANDRE Tema 6. REPARASJONER I SAMLIVET TEMA 7. HVORDAN FÅR VI TID OG PLASS TIL ALLE I FAMILIEN? Tema 8. DELE GLEDE, MENING OG HÅP

Barn i barnevernet

Gode oppvekstvilkår for utsatte barn og unge lønner seg! Det lønner seg å investere i virksomme tiltak rettet mot utsatte barn og unge! Forum for barnekonvensjonen / 13.11.2013

Marginalisering Kilde: Nova rapport 3-2008 Barnevernsklienter i Norge 1990–2005 En longitudinell studie (Sten-Erik Clausen/Lars B. Kristoffersen) Det er snakk om barn som har fått tiltak fra barnevernet, både statlig og kommunalt. Slik står det i rapporten: Datamaterialet som benyttes i denne rapporten består av registerdata om barn i barnevernet fra perioden 1990–2005 som ble overført prosjektet fra Statistisk sentralbyrå. De viktigste variablene i dette materialet er hvem som meldte saken, hvilket saksgrunnlag som ligger til grunn for tiltaket og type tiltak som barnet mottar. Foruten barnevernsdata er det koplet data fra andre registre om mottak av sosialhjelp, siktelser for forbrytelser, dødsårsaker og trygde_ data. I tillegg er det også koplet til en rekke kjennetegn fra Det sentrale folkeregisteret som utdanning, inntekt, sivilstand og landbakgrunn. I alt består materialet av vel 120.000 nåværende og tidligere barnevernsklienter som nå er i alderen 0 til 37 år. I tillegg har vi koplet til et sammenliknings_ utvalg på 112.000 personer som ikke har fått tiltak av barnevernet. Bakgrunnen for 7 av 10 er: Andelen sosialhjelpsmottakere er langt høyere blant tidligere barnevernsbarn enn i sammenlikningsutvalget. I barnevernsgruppen har 70 prosent mottatt sosialhjelp en eller flere ganger i perioden 1997–2005. Tilsvarende andel i sammenlikningsutvalget er 12 prosent. Forum for barnekonvensjonen / 13.11.2013

Barn i barnevernet - helse Status: 53 200 barn mottok tiltak fra barnevernet i 2012 Andelen som fikk tiltakene «medisinsk undersøkelse og behandling» var 1,4 % Andelen som fikk «poliklinisk psykiatrisk behandling» var 0,5 % PMTO: 1,6 % og MST: 0,8 % Utfordringer: Tidlig intervensjon Samarbeid mellom barnevern og psykisk helsevern for barn på institusjon Omfang: Forekomsten av diagnostiserbar atferdsforstyrrelse = minst 30 000 barn mellom 4 og 18 år RKBU Barn i barnevernet Forum for barnekonvensjonen / 13.11.2013

Skolegangen til barn i barnevernet Barn og unge med tiltak fra barnevernet klarer seg dårligere i samfunnet enn andre God skolefungering og gjennomført skolegang beskytter barn og unge mot negativ utvikling Barn og unge i fosterhjem presterer ikke så godt i skolen som evnene deres skulle tilsi Barn og unge på institusjon får mangelfull skolegang Barn og unge med atferdsproblemer profitterer på å være inkludert i et normalt skolemiljø Fra artikkelen i Utdanning (2011): ”Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) gjennomførte nylig en brukerundersøkelse blant ungdommer i barnevernet mellom 9 og 18 år. «Jeg går ikke på skole», svarte én av fire av ungdommene som bor på barnevernsinstitusjon. […] Mange av ungdommene i undersøkelsen er i alderen for videregående skole, som er frivillig, men i undersøkelsen fra Bufdir antar man at det også er flere elever i grunnskolen som ikke får den skolegangen de har rett til. Forskerne bak rapporten er spesielt bekymret for disse yngste ungdommene, og de understreker at dersom grunnskoleelever ikke går på skole, «kan det her dreie seg om lovbrudd». Antagelsen om at grunnskoleelever i barnevernsinstitusjoner ikke får tilstrekkelig skolegang, er tidligere bekreftet i 2008, da alle landets fylkesmenn gjennomførte et nasjonalt tilsyn med hvordan skolegangen til beboerne i barnevernsinstitusjoner ble fulgt opp. Utdanning har gått gjennom samtlige av tilsynsrapportene, og det viser seg at fylkesmennene fant kritikkverdige forhold i alle landets fylker. Blant annet var det flere unge som skulle gått på ungdomsskolen som ikke hadde et godkjent opplæringstilbud.” Voksne for barn: Elgesem/Vinnerljung/Nordlund: kapittelet Skole til barna i barnevernet, Utdanning er den sterkeste beskyttelsesfaktoren vi kjenner for utsatte barns langsiktige utvikling. Likevel tyder mye på at barnevernets barn ikke får et relevant skole- og opplæringstilbud. Funn om fosterbarn fra svenskestudier – presentert av Bo Vinnerljung på Bufetats fosterhjemskonferanse 2009, sammen med data fra et forsøk i Helsingborg på å endre fosterbarns skoleskjebne. Social rapport 2010: Vinnerljung: dårlige skoleresultat – en stor risiko for fosterbarns utvikling Barnevernsbarnas skolegang: brukerhøring 11. februar 2011 (regi av Kunnnskapsdepartementet og BLD) om barnevernbarnas skoletilknytning og skoleresultater. Formålet var å få fram ungdommenes stemmer og samle barnevernbarn, interesseorganisasjoner og myndigheter til et åpent ordskifte om hensiktsmessige tiltak på dette området. Høringen markerte starten på en særskilt innsats for å styrke barnevernbarns skolegang og skoletilknytning. Barn i barnevernet Forum for barnekonvensjonen / 13.11.2013

Forventninger til skoleprestasjon og -progresjon Anerkjennelse og oppmuntring Omsorgspersoner og nettverks betydning for læring og motivasjon Strukturert og individuelt tilpasset veiledning Sosialt Kognitivt Helsemessig Emosjonelt Våre roller: Støtte foreldre (alle våre fagområder) og/eller «være» foreldre (barnevern) Materielt

Oppfølging og samhandling Samarbeidsforum Helsedir og Bufdir fra 1. januar 2014 Felles rundskriv om samarbeidet mellom barnevern og psykisk helse for barn og unge Samarbeidsavtaler mellom barnevern og psykisk helse på alle forvaltningsnivå Gjennomgang av kunnskaps- og kompetansesentre Bedre datagrunnlag Barn i barnevernet Forum for barnekonvensjonen / 13.11.2013