Presentasjon av problemstillinger til utvalgsmøte 25.10.10 Geir Arnulf Sak 33-10 Et velfungerende forskningssystem.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Styrenes ansvar – utfordringer og utviklingstrekk
Advertisements

Seniorrådgiver Katrine Rese Shadidi, Forskningsrådet
System for kompetansekrav NRHS – møte
Forskningsrådets policy for FoU ved høgskolene Møte med Høgskolen i Telemarks styre 19. september 2013 Spesialrådgiver Berit Hyllseth.
Revisjon av FoU-policy for høgskolene Problemstillinger – plan for arbeidet Januar 2013.
Veiledning i gevinstrealisering ved innføring av elektronisk handel
Finansieringsmodellen 2002 – 2014 – 20?? OU-seminaret februar Dag K. Bjerketvedt 1 amanuensis HiT.
Et velfungerende forskningssystem? Jan Fagerberg, Universitetet i Oslo Innledning til diskusjon på dialogmøte 31 Mai 2010.
Industriledet forskning -- viktig kunnskapsbidrag eller skjult markedsføring? Sverre Mæhlum dr med Medisinsk direktør Pfizer.
Sak Utkast til kap 2 Et velfungerende forskningssystem og disposisjon
Nye programmer i Forskningsrådet innenfor utdanning, helse og velferd
Utfordringer til UH-sektoren: Hvordan finner vi tonen? Statssekretær Kyrre Lekve UHRs dekanskole 3. februar 2010.
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
1 TRENDER forskning, utdanning og nyskaping Utkast
Kommentarer knyttet til forskningsmeldingen Kommentarer fra Henrik Jakobsen, professor, forskningsleder Avdeling for Realfag og Ingeniørutdanning Høgskolen.
Geir Arnulf 17. februar 2010 Forskningsmeldingen.
Et velfungerende forskningssystem: bruker vi talentene optimalt? Nils Chr. Stenseth, professor og preses i DNVA Dialogmøtet med.
Fridadata til finansieringssystemet
Drivkrefter i vitenskapelig publisering Slipp forskningsresultatene fri… 14. November 2007.
Universitetet i Tromsø Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet økonomistyring Avdeling for økonomi 15. oktober 2009.
Mulighetene ved et styrket biovitenskapelig miljø på Ås Arvid Hallén Forskningsrådet.
St.meld. nr. 20: Vilje til forskning
1 St. meld. nr. 20: Vilje til forskning En tilbakemelding ved Unni Steinsmo, SINTEF NHOs forskningspolitiske konferanse 7. april 2005.
Strategiprosess Allmøte SAM desember 2011 DJ
Fusjonsprosessen UiA/HiT Larvik 6. juni 2011 John W. Viflot Høgskolen i Telemark.
NOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystem Økonomisjefsamling, Larvik 7
Forskningsrådets policy for forskning ved de statlige høgskolene Bakgrunn: Nye rammebetingelser Universitets- og høgskoleloven av 2005 Rådets høgskolestrategi.
Resultatbasert omfordeling (RBO)
Høgskolen i Oslo Tid til forskning som forhandlingstema - erfaringer fra høgskolene UHR-konferanse Trine B. Haugen.
Anne M Jervell Strategiske veivalg? Anne M Jervell STYREMØTE Tema:Strategi.
Anne M Jervell Evaluering av SIFO Anne M Jervell STYREMØTE
Forskningsrådet og internasjonalt samarbeid
Finansieringssystemet
Anne Line Wold NPHs nettverkskonferanse 2009
EØS-avtalen og kommunalt handlingsrom Innlegg på Åpen landskonferanse, Nei til EU Stavanger 11. mars 2007 Av Seniorforsker Arild Aurvåg Farsund International.
Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør.
SVs politikk for forskning og høyere utdanning Kyrre Lekve Sogn og Fjordane SV, november 2010.
Prosjekt tidlig innsats
Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid Torbjørn Hægeland 14. mai 2014.
Synliggjøring og kvalitetssikring av UH-bibliotekene i ny mål-struktur og ved budsjett-rapportering til departementet Stabsdirektør Hans Martin Fagerli,
Seminar Dagkirurgi i Norge 7 februar 2014: Finansieringsordninger som fremmer utvikling av dagkirurgi Tor Iversen.
Om Kunnskapsdepartementets bruk av CRIStin-data
Finansieringssystemet – erfaringer og ønsker Høgskoledirektør Audun Rivedal Dialogkonferanse 16. september 2014.
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
- Fra råvareeksportør til forskningsbasert og innovativ kunnskapseksportør Paul Chaffey, Abelia.
Fra IT for funksjonshemmede til IKT for alle – i et samfunn for alle 1998: Et oppdrag under regjeringens Handlings- plan for funksjonshemmede Finansiert.
1 Statsråd Åslaug Haga Osloregionens rådsmøte 30.mai 2006 Regjeringen vil bidra til å styrke Osloregionens kvaliteter og fortrinn.
Utfordringer for Universitets- og høyskolesektoren Per Botolf Maurseth, Innledning UHRs direktørskole
Presentasjon av problemstillinger til utvalgsmøte Geir Arnulf Sak Måling av forskning.
Nytt MATprogram (2006 – 11) i Forskningsrådet Fokus på næringsutvikling og innovasjon innenfor: Fiskeri- og jordbruksbasert matproduksjon og foredlings-
Regjeringens satsing på utdanning, forskning og næringsutvikling Innlegg på Universitetskonferansen for Innlandet, Statssekretær Per Botolf Maurseth 20.
Handlingsromutvalget Hvorfor opprettet Virkelighetsforståelse og offentlig debatt Hvorfor er 23 milliarder oppfattet som utilstrekkelig?
Virkemidler for regional FoU og innovasjon VRI – 2007 – 2017 Seminar om kultur/opplevelsesnæringer og FoU 17. april 2007 Tindved Kulturhage, Verdal.
VS2010: Intensjoner og perspektiver sett fra Forskningsrådets side Kristin Danielsen Avdelingsdirektør Norges forskningsråd Oslo, 29. november 2005.
Verdiskaping gjennom mangfold Statssekretær Oluf Ulseth (H) Oslo, 6. november 2002.
Presentasjon av problemstillinger til utvalgsmøte Sekretariatet i samarbeid med utvalgsleder Norges forskningsråd.
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
Innovasjon 2010 Kommersialisering av FoU-resultater FORNY-forum Fredrik Dalen Tennøe, UFD Trondheim, 3. november 2004.
Nordisk utdannings- og forskningssamarbeid i endring Internasjonal direktør Kari Kveseth Norges forskningsråd Om å utbygge Norden til en internasjonalt.
s. 1 Konsekvensutredning og naturmangfoldloven rådgiver Geir Davidsen
Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør SHP-konferansen, Hamar
Innovasjon 2010 Kommersialisering av FoU-resultater
Humaniora og de store samfunnsutfordringene
Knut Liestøl Programstyreleder
VS2010: Intensjoner og perspektiver sett fra Forskningsrådets side
Effektevalueringer i lys av nytt styringssystem for Forskningsrådet
Overordnet strategi SV-fakultetet
SUS 6/18 Strategiske utviklingsmål
UNINETT mot 2020 Forskningsnett ligger fast som basis. Forrige strategi ledet til eCampus. eCampus henter tjenester i skyen, hvordan forholde oss til skytjenester.
Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse Finn-Eirik Johansen, visedekan for forskning, Det matematisk-naturvitenskapelige.
Utskrift av presentasjonen:

Presentasjon av problemstillinger til utvalgsmøte Geir Arnulf Sak Et velfungerende forskningssystem

2 Kapitlet skal: •redegjøre for kjennetegn ved et velfungerende forskningssystem analytisk ramme + mandat •angi sentrale utfordringer for det norske forskningssystemet (kommende kapitler)

3 Sentrale problemstillinger til diskusjon: •Hvor godt fungerer beskrivelsen av ’et velfungerende forskningssystem’? Som analytisk utgangspunkt? I forhold til mandatet? •Har vi trukket fram de mest relevante problemstillingene – og er de beskrevet på en god måte? •Er forslaget til revidert disposisjon hensiktsmessig?

4 FS: Analytisk modell I •Skille mellom ’funksjon’, ’systemegenskaper’ og ’effektivitet’ •Funksjon: FS skal levere kunnskap og kompetanse til samfunnet slik at oppgaver løses på best mulig måte. •Oppgaver: økonomisk vekst –velferd – globale utfordringer//kultur – kritikk – demokrati

5 FS: Analytisk modell II •Systemegenskaper: Påvirker hvor effektivt FS ivaretar sine funksjoner. •Eksempler på systemegenskaper: –evne til fornyelse –hente kunnskap utenfra (internasjonalisering) –ressursfordeling –mangfold – konsentrasjon –konkurranse - samarbeid –rekruttering

6 FS: Analytisk modell III Effektivitet: uttrykk for systemets evne til å fylle sin funksjon med gitte ressurser

7 Et velfungerende forskningssystem er et system som på en effektiv måte fyller sin funksjon: •produserer og formidler forskning av høy kvalitet og er godt knyttet opp mot forskningsfronten internasjonalt •bidrar til fornyelse og innovasjon i samfunn og næringsliv •bidrar til at spesifikke samfunnsmessige mål realiseres (helse, miljø etc) •utnytter ressursene effektivt •reproduserer og fornyer seg selv bl.a. gjennom rekruttering.

8 Alternativ modell - produktfunksjon •Ådnes analysemodell: Formulere sammenheng mellom ressurser, resultater og mål som en ’produktfunksjon’ for de ulike målene i forskningsmeldingen?

9 Offentlig finansiering •Beskriver finansieringsstrømmene (jf mandat), ulike mekanismer (’systemegenskaper’) og mulige problemstillinger. •Mulig problemstillinger: •Resultatbaserte finansieringssystemer •Balansen mellom direkte bevilgninger (kanal I) og konkurransebaserte prosjektildelinger (kanal II og III) •EU som finansieringsmekanisme •NFR som finansieringsmekanisme: –Om balansen mellom nysgjerrighetsdrevet, forskerinitiert forskning og målrettet forskning –Forskningsrådets rolle og virkemidler for å bidra til faglig fornyelse og fornyelse i samfunns- og næringsliv

10 Hvor produseres resultatene? Forsker og institusjonsperspektivet I Forskergrupper er i økende grad nøkkelenhetene i forskningssystemet. Det er som oftest med utgangspunkt i slike grupper at forskning produseres, prosjekter initieres og ekstern finansiering innhentes. Om forskningen holder høy kvalitet og om det produseres nok resultater avgjøres i siste instans her. Fungerer mikrosystemene i forskningssystemet godt nok?

11 Hvor produseres resultatene? Forsker og institusjonsperspektivet II Hypotese: Mange forskere har fått verre vilkår Utvalgets kartlegging skal dokumentere (universiteter): –Hvem produserer publikasjonspoengene –Tilgang til driftsmidler –Institusjonenes allokering av RBO-midler + rekutteringsstillinger Analyse og forslag til tiltak (kanal I + II) (neste utvalgsmøte)

12 Hvor produseres resultatene? Forsker og institusjonsperspektivet III •Beskrivelse av funksjoner og sektorer på forskningsutøvende nivå. Hvordan institusjonene virker hver for seg – og sammen – viktig for hvordan FS som helhet virker. •Mulige problemstillinger: –Kritisk masse vs mangfold –Samarbeid vs konkurranse

13 Hvor produseres resultatene? Forsker og institusjonsperspektivet IV Sektornotater, men ellers lite grunnlag så langt: skal utvalget si noe om dette? To kandidater: –Differensierte, mangfoldige UH-insitusjoner, jf ’U-map’? –Analysere 10 største FoU-institusjoner – konsentrasjon (konsentrasjon) og betydning for resultater og effekter? •Ett forskningsråd – for lite mangfold?

14 Myndighetenes roller •Sette mål og prioriteringer •Sørge for ressurser og utforming av virkemidler •Utvikle et kunnskapsgrunnlag som bidrar til å dokumentere resultater og efffekter av innsats og tiltak •= Mål og resultatstyring •Problemstillinger? –MRS av NFR + UH-institusjonene –Sektorprinsippet? –Fondet? –Andre ’governance’ –spørsmål (Technopolis?)

15 Revidert disposisjon •Rekkefølge: måling (tilstand) – utvalgte problemstillinger – MRS/’governance’ •Noen problemstillinger klare (forskningsvilkår UH) – andre henger •Kommer institutter, helseforetak og næringsliv god nok med?

16 Sentrale problemstillinger til diskusjon: •Hvor godt fungerer beskrivelsen av ’et velfungerende forskningssystem’? Som analytisk utgangspunkt? I forhold til mandatet? •Har vi trukket fram de mest relevante problemstillingene – og er de beskrevet på en god måte? •Er forslaget til revidert disposisjon hensiktsmessig?