NOU 2012: 4 Trygg hjemme Brannsikkerhet for utsatte grupper

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Individuelle planer Foreldrekurs 2005.
Advertisements

Høyere livskvalitet -færre bekymringer. Ny teknologi – nye muligheter Eiere: Konseptutviklingen startet våren Tryggere Hjem AS ble stiftet:
Nye lover og forskrifter relatert til planlegging og ansvar
Krav til sikkerhet ved brann i kap
Brannvern for hjemmeboende eldre og funksjonshemmede
Presentasjon av problemstillinger til utvalgsmøte Geir Arnulf Sak Et velfungerende forskningssystem.
Mulighetenes Oppland Hvilke lovverk bør du som rådsmedlem ha kjennskap til? En kort gjennomgang av de mest sentrale lovene.
Forebyggende arbeid satt i system
Først vil jeg takke for at Arbeidstilsynet er invitert hit til å holde innlegg om hvordan vi jobber med på å sette fokus på helsefremmende arbeidsplasser.
Kan teknologi erstatte hender?
HTV- konferanse 5. – 6. desember 2011
Kari Reine, mor og jurist Landskonferansen om Down Syndrom 2012
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
St.meld.nr 25 (2005 – 2006) Mestring, muligheter og mening
DEMENSPLAN 2015 ”DEN GODE DAGEN”
Tverrfaglig videreutdanning i eldreomsorg AHS studieåret
TEK kap. 11 Sikkerhet ved brann
Arbeidsgivers losteam Arbeid og psykisk helse
Om personopplysningslovens betydning for forvaltningens beslutningssystemer og nettsider Dag Wiese Schartum, AFIN.
Økonomiplan Presentasjon av rådmannens forslag i bystyrekomiteen 9. november 2011.
NY LOV OM HELSEPERSONELL
- rolle- retning og påvirkning Kari E. Bugge Fagsjef
Kompetansesatsing For ansatte i barnehagen 2013
Lovens formål Rundskriv Q-21/2012
Norsk Ergoterapeutforbunds lederseminar De nye helsetjenestene Mette Kolsrud Forbundsleder i Norsk Ergoterapeutforbund.
Gratulerer med dagen ”Brukerens hjem – din arbeidsplass”
Kommunal beredskap Kommunenes Brann- og redningstjeneste.
Pensjonsforum 12.november 2007
Forventninger til samhandlingsreformens betydning for funksjonshemmede Hva er, hvem har behov for koordinerte tjenester?
Prosjekt: Bedre individuell refusjon Fagdag i helseøkonomi 3. mars 2009.
FOBE Brannsikkerhet i omsorgsboliger Rødøy
Forebyggende arbeid satt i system. De fleste eldre er friske, men de fleste syke er eldre.
Prosjekt tidlig innsats
Velferdsteknologi i Værnesregion Boligkonferansen 2014 innlegg 8. Mai
Barn som pårørende –lovendring
Utsatte barn: Kommunenes tilrettelegging for samarbeid Funn fra landsomfattende tilsyn i 2008 Regional konferanse i Stavanger 2. desember 2009 Avdelingsdirektør.
Erfaringer gjennom 10 år v/fagkonsulent Elen F. Bogstad og
Folkehelseinstituttet Hege Bøen november 2008 Hvem er brukere av eldresentrene ? En sammenligning av hjemmeboende over 65 år som er brukere av eldresentrene.
Samvirke innen offentlige tjenester Pleie- og omsorg FoU-prosjekt nr
(Ansatt i annen avdeling)
Meld. St. 24 ( ) Framtidens barnehage. Prosess Prosjekt i Kunnskapsdepartementet (KD) Styringsgruppe Blogg for å få innspill Møter med ulike aktører.
Nytt fra NAV på boligfeltet Hege Løchen, KS storbyforum
Fra studier og ut i jobb Kunnskap og rolleavklaring for UH-sektor.
Om barne- og familievernet
Gjennomgang av miljørettet helsevern
Omsorgsplan 2015 – Hva kan Fylkesmannen bistå kommunene med? Møte med helse- og omsorgsnettverk Selbu – 4.mars 2009 Fylkeslege Jan Vaage.
Barnevernet i Norge – et oversiktsbilde Nina Hjertø Ingebrigtsen, Anne Jensen og Mette Smedstad KS Myndighetskontakt.
1 Alarmer til demente personer Pilotprosjekt Nasjonalt program for leverandørutvikling Dialogkonferanse 11 jan 2011 Bergen Spes rådgiver Per Waardal USHT.
Helse, samhandling og kommunene Bjørn Gudbjørgsrud KS –
1 av Roger Iversen politisk rådgiver KRD BFO-konferanse Oslo, 18.november 2004 Hvordan skal man sørge for at de private og offentlige aktørene arbeider.
Barnevernet i Norge - fakta og utfordringer Nina Hjertø Ingebrigtsen, KS tlf: / Anne Jensen, KS
Samhandlingsreformen
Innledning til: Tilsyn, hva finner vi av avvik og hvordan lukke disse avvikene? Regelverk og veileder; § 3a og rapport fra ROS.
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 2 Rammeverk for helse- og omsorgstjenester i kommunen 1Del 2.
OMSORG 2020 Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet – Prioritere områder i omsorgsfeltet – Styrke kvaliteten og kompetansen.
Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Plankontoret for Groruddalen Metodeutvikling i Groruddalssatsingen Nasjonal konferanse om områdeløft Hotell.
Naturskadeloven – de neste 50 år ! Utredning av ny naturskadelov Seniorrådgiver Tron R. Bøe Statens landbruksforvaltning.
Koordinerende enhet KE er beskrevet i khol kap : Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne.
Flyktningetilstrømningen Kommunikasjonsrådgiver Øyvind Hartvedt.
Trygg hjemme? Brannsikkerhet for sårbare grupper Kristin Halvorsen, Gudveig Gjøsund, Petter Almklov Studio Apertura Samfunnsdagen 7.juni 2016.
Drammen 30. september 2016 Bjørg Th. Landmark Velferdsteknologiens plass i helsetjenesten Hvilke refleksjoner gjør du deg i forhold til ordet velferdsteknologi?
Samvirke innen offentlige tjenester
Husbanken og kommunene
Arnfinn Eek Psykologspesialist 24. mai 2006
Kommunal styring og planlegging av Helse- og omsorgtjenesten
Samvirke innen offentlige tjenester
Metodeutvikling i Groruddalssatsingen
Boligkonferanse
Sammen er vi forberedt! Brannsikkerhet for risikoutsatte grupper
Utskrift av presentasjonen:

NOU 2012: 4 Trygg hjemme Brannsikkerhet for utsatte grupper 03.04.2017

Folkemengden 1950-2010 og befolkningsfremskrivning 2011-2060 Kilde: Statistisk sentralbyrå Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Befolkningsfremskrivning: Antall personer 67 år og eldre Kilde: Statistisk sentralbyrå Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Bakgrunn Offentlig utvalg oppnevnt av regjeringen Stoltenberg II, 17, desember 2010 Opprettelsen av utvalget varslet i St. meld 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Skal være et viktig bidrag i arbeidet med å redusere antall omkomne i brann i årene som kommer Bygger på erkjennelsen at særskilte tiltak er nødvendig overfor utsatte grupper 03.04.2017

Mandatets formål Hovedformålet med utvalgets arbeid er å få en vurdering av mulige tiltak og virkemidler som kan bedre brannsikkerheten til spesielt utsatte og sårbare grupper. 03.04.2017

Mandatets formål Forebygging er her et nøkkelord. Det er et mål å finne gode, helhetlige og kostnadseffektive løsninger som tar hensyn til ulike risikogruppers (og enkeltindividers) forutsetninger for å ta ansvar for seg selv og egen brannsikkerhet. Det viktige samspillet mellom offentlige og private aktører skal vektlegges 03.04.2017

Mandatets risikogrupper Legge til grunn en bred tolkning av hvem som er risikogrupper. Følgende nevnes eksplisitt Eldre som bor hjemme eller i omsorgsbolig De med redusert bo-evne Rus Funksjonsnedsettelser (fysisk/ psykisk) Psykiatri Kognitiv svikt Personer med annen sikkerhetskultur og begrensede ferdigheter i skandinavisk/ engelsk språk 03.04.2017

Mandatets problemstillinger Har risikogruppene behov for spesielt tilrettelagte brannsikkerhetstiltak? Hvordan kan disse behovene imøtekommes? Hvilke utviklingstrekk har betydning for risikogruppenes brannsikkerhet? 03.04.2017

Mandatets problemstillinger Hva kjennetegner dagens organisering, regelverk og ressursbruk? Hva er forholdet mellom offentlig og privat ansvar for brannsikkerhet? Hvilke tiltak kan bedre brannsikkerheten for utsatte grupper? Hvilke tiltak er mest kostnadseffektive og eventuelt samfunnsøkonomisk lønnsomme? Kan forslagene gjennomføres med uendret offentlig ressursbruk? 03.04.2017

Utvalgets sammensetning og arbeid Bred sammensetning av utvalget: ’Fagfolk’ (DSB, brannvesen, Utlendingsdirektoratet, Helsedirektoratet, Husbanken, forsikringsbransjen) ’Risikogrupper’ (eldre, funksjonshemmede) ’Generalister’ Til sammen 11 møter og en studietur til Stavanger/Rogaland Til sammen 26 presentasjoner er holdt for utvalget av inviterte fagfolk og interessenter Fem utredninger / fagnotater er produsert for utvalget Faglig underlag gjennom sekretariat plassert i DSB 03.04.2017

Tolkning av mandat - avgrensninger Fokus på å forebygge branner som kan medføre alvorlig personskade eller død Fokus på branner i bolig. Åtte av ti dødsbranner skjer i boliger. Institusjoner, arbeidsplasser og publikumsbygg har ikke vært prioritert Mandatets omtale og opplisting av risikogrupper er nokså dekkende Utvalget har ikke funnet ’andre’ grupper, men det er variasjoner i risikonivå mellom grupper Det er behov for bedre statistikk og kunnskap om summen av faktorer som gjør noen særlig utsatt 03.04.2017

Overordnede perspektiver og vurderinger 1 Hva påvirker brannsikkerhet i boliger? Personfaktorer – omgivelser – bygget/boligen Tiltak kan være forebyggende eller skadebegrensende Tiltak må rettes inn der de mest mulig effektivt kan hindre alvorlig personskade eller død Det kan være: Tiltak som hindrer at brann oppstår Tiltak som varsler effektiv slik at personer rekker å reagere Tiltak som begrenser eller slokker brannen Tiltak som sikrer at personer kan evakueres i tide 03.04.2017

Hva påvirker brannsikkerhet i boliger? 03.04.2017

Overordnede perspektiver og vurderinger 1 Hva påvirker brannsikkerhet i boliger? Personfaktorer – omgivelser – bygget/boligen Tiltak kan være forebyggende eller skadebegrensende rettes inn der de mest mulig effektivt kan hindre alvorlig personskade eller død være tiltak som : hindrer at brann oppstår varsler effektiv slik at personer rekker å reagere begrenser eller slokker brannen sikrer at personer kan evakueres i tide 03.04.2017

Tiltak mot brann 03.04.2017

Overordnede perspektiver og vurderinger 2 Er offentlige tiltak for bedre brannsikkerhet i bolig et uønsket inngrep i folks privatliv? Utvalget mener nei Utsatte grupper trenger særlig oppfølging, delvis fordi de ikke alltid selv overskuer den risikoen de utsettes for. Men: 03.04.2017

Overordnede perspektiver og vurderinger 3 Oppfølging i private hjem må som hovedregel være basert på frivillighet og medvirkning fra den enkelte og pårørende. Unntak kan bl.a. være der hvor flere kan rammes Er alle tiltak samfunnsøkonomisk lønnsomme? Nei, men de kan bli det på lengre sikt og dersom de målrettes godt og/eller hvis kostnadene reduseres 03.04.2017

Dagens risikonivå I gjennomsnitt mellom 60 og 65 branndøde årlig Eldre er overrepresentert, med 4,6 ganger høyere risiko for å dø i brann Menn er også overrepresentert Andre kritiske faktorer er Bruk av rusmidler (mange er alkoholpåvirket) Røyking Funksjonsnedsettelser (fysiske og mentale) Sosial posisjon (bl.a. mange enslige) Kultur (?) Men: Vi trenger bedre brannstatistikk og forståelse av kritiske årsaksfaktorer 03.04.2017

Dagens virkemidler - utvalgets vurdering Brannvesenet vil sjelden nå frem raskt nok til å redde liv Brannregelverket gir den enkelte eier eller bruker ansvaret for egen brannsikkerhet – er dette tilstrekkelig for risikogruppene? Skjerpede krav til brannsikkerhet i nye byggeregler gjelder nye bygg - hva med eksisterende bygg? Tilsyn og informasjon – effektive virkemidler for risikogrupper? Pleie/omsorgssektorens ansvar for brannsikkerhet for sine brukere? Alle de andre – utenfor det offentlige apparatet? Mange eksempler på prosjekter og initiativ lokalt, men lite ensartet og systematisk Konklusjon: dagens generelle ordninger treffer best den generelle befolkningen.... og redder ikke liv for de særlig utsatte 03.04.2017

Utfordringer og behov I Prioriteringer ut fra risiko? Få virkemidler direkte tilpasset risikogrupper Få tiltak mot boliger; de som finnes er ikke i tilstrekkelig grad basert på risiko og behov Eksempel: 600 årsverk til tilsyn med og feiing av piper og ildsteder Slike branner er årsak til under 4 % av dødsbrannene Hva med andre boliger og utsatte grupper? De som yter tjenester i boliger har ikke skadeforebyggende plikter En utfordring å finne de med høy risiko 03.04.2017

Utfordringer og behov II Tilsyn i særskilte objekter skjer i dag etter faste frekvenser, uavhengig av tilstand Eksisterende pleie- og omsorgsboliger uten tilfredsstillende brannsikring Tilgrensende regelverk har ikke skadeforebyggelse og sikkerhet som del av sitt formål Helseregelverk Folketrygdlov Nye byggeregler vil gi effekt over tid, men …flere eldre framover kan likevel gi flere branndøde 03.04.2017

Antall omkomne framover – med og uten tiltak Kilde: Multiconsult AS 03.04.2017

Utvalgets forslag - hovedtrekk Prioritering av forebyggende arbeid Bedre ressursutnyttelse og samordning i kommunene Skadeforebyggelse må inn i sentralt regelverk Helse og omsorg Folketrygd Nasjonal satsing og finansieringsordninger for oppgradering av boliger Utvikle bedre statistikk og kunnskap om risikofaktorer og årsaksforhold 03.04.2017

Systematikk og samordning i kommunene Kommunene må arbeide mer systematisk med skadeforebyggende arbeid. Sikkerhet i hverdagen må inn i risiko- og sårbarhetsanalyser og i kommunens internkontroll Flere etater må inn – og må samordne innsatsen bedre, bl.a. med utveksling av informasjon og kunnskap Mer risikobasert tilsyn ut fra lokal kunnskap Utnytte frivillig sektor i det forebyggende arbeidet 03.04.2017

Oppsøke folk - også hjemme Mer besøk i boliger Basert på samtykke og medvrikning (jf gode erfaringer fra Merseyside England) Oppsøke arenaer der risikogrupper kan nås Eksempel: en brannmann/kvinne kan fast tilknyttes eldresentre Bred deltakelse fra mange aktører i kommunen Helse- og omsorgstjenesten Beredskapspersonell og feiere Også andre aktører i kommune må medvirke (fastleger, boligkonsulenter etc.) Og el-tilsyn 03.04.2017

Hjemmebesøk og oppfølging Informasjon og veiledning Individuell risikovurdering hos den enkelte beboer Iverksette tiltak som kan øke brannsikkerhet – der risikoen er størst – eksempler: Sjekke alminnelig brannvernutstyr Montere komfyrvakt Brannhemmende tekstiler, materialer mv Automatiske slokkeanlegg Mobile slokkeanlegg: må inn som del av hjelpemiddelsentralens tilbud 03.04.2017

Feiere og beredskapspersonell Dagens ordning med offentlig feiing av piper og ildsteder bør legges om Selve feiingen bør være den enkeltes ansvar Feierressursene bør brukes er hvor risikoen er størst, og særlig mot utsatte grupper Beredskapspersonell i brannvesenene kan i langt større grad delta i forebyggende arbeid, blant annet i boliger Relativt sett lite tid brukes på redningsinnsats og utrykninger ved norske brannvesen Særlig ved fulltidsbemannede brannvesen er det mye ledig kapasitet som kan benyttes til forebyggende arbeid. 03.04.2017

Endringer i statlige rammer Regulering av brann- og feiervesenet Større lokal frihet til å prioritere tilsynsoppgaver Forenkle adgangen til å føre tilsyn med boliger Ny regulering av feiervirksomhet Regulering av helse- og omsorgstjenesten Tjenesteytere får plikt til å medvirke til at brannrisiko reduseres hos tjenestemottakere, samt varsle brannvesenet ved behov Folketrygdloven endres slik at skadeforebyggende tiltak omfattes og inkluderes i hjelpemiddelsentralenes sortiment 03.04.2017

Oppgradering av eksisterende boliger Stønadsordninger for oppgradering av boliger (jf Hagenutvalget: Innovasjon i omsorg) Skattefradrag Investeringstilskudd Boligsparing for eldre Nasjonal plan for oppgradering av pleie- og omsorgsboliger Mål: forsvarlig brannsikkerhet i slike boliger ila 5-10 år Virkemidler: Statlige fradrags- og støtteordninger, egenfinansiering, kommunal innsats og organisering 03.04.2017

Tiltak mot asylmottak og arbeidsinnvandrere Ingen regelverksendringer for asylmottak Men: følges opp gjennom tilsyn basert på kjennskap til særskilte risikoforhold i mottakene Driftsoperatører må sørge for brannverntiltak og fungerende internkontroll Økt tilsyn mot boliger med arbeidsinnvandrere Samarbeid mellom berørte tilsynsetater og politi 03.04.2017

Bedre kunnskapsgrunnlag Vi vet en del om hvilke grupper som er særlig utsatt for brann, men det fortsatt behov for å bedre brannstatistikken og kunnskapsgrunnlaget Norsk brannstatistikk inneholder bare personopplysninger om alder og kjønn Det er for lite kunnskap om omfanget av personskader Arbeidet med etterforskning og granskning av alvorlige branner må utvikles og styrkes. Det er også nødvendig å styrke forskningsinnsatsen på dette området For å treffe godt med virkemidlene trenger vi kunnskap om hvem som er særlig utsatt hva som er kritiske risikofaktorer hvilken effekt man kan forvente av ulike tiltak 03.04.2017