Fra helt til syndebukk ”Ansvar eller ansvarsfraskrivelse” Foredrag for Fylkesmannens beredskapsavdeling Arve Løvenholdt Prest og gravferdskonsulent Innledning Egenpresentasjon. Kort tid – begrensninger – noen strøtanker til videre samtale og bearbeidelse. Spennende tema for et helt seminar.. Noe av urtema i menneskeheten. – Begynte i Edens hage – da Adam ble knepet på fersken etter å spist av kunnskapens tre sa han til Gud: ”Kvinnen – som DU har satt til å være hos meg, Hun gav meg av treet, og jeg spiste”. Tillater meg å sette ting litt på spissen – noen nyanser vil nok falle bort i et innlegg som dette VISE KONSULENTEN. ET OPPGJØR MED ETTERPÅKLOKSKAPENS TÅKEFYRSTE

Helt eller syndebukk PEDAGOGISK SOL Oppgave 1: Med helt forbinder jeg… Oppgave 2 Med syndebukk forbinder jeg… Samle på ark TA ET OPPGJØR MED ”ETTERPÅKLOKSKAPSDYRET” Avgjørelser må taes under press – Murphy’s lov. ”Alt som kan gå galt – vil gå galt og på verst tenkelig tidspunkt” uklart og ufullstendig . Kanskje galt informasjonsbilde – ”første melding er alltid feil”. Å ikke ta en beslutning – er også en beslutning – da utløser du ikke verken hjelp eller ressurser – men det er ikke en nøytral beslutning. Den har også konsekvenser. ”I etterpåklokskapens klare lys” – kan mangt se annerledes ut. Da har vi det hele bildet, da har alle kommisjoner og komiteer etc i fred og ro… Da er det tøft å sitte med ansvaret for de beslutningene en tok i ”the fog of war” i kampens hete. Jeg er sikker på at de aller, aller fleste operative beslutningstagerne – gjør så godt som de kan – der og da. Og det må og skal de har ”cred” for – samtidig som vi må analysere, reflektere – granske… ”Ansvar skal gjøres gjeldende” – for den enkelte og for etater og avdelinger. Og noen av oss må innrømme at vi har tatt feil. At vi sviktet i kampens hete. At ikke alt var på stell. At vi kanskje har skjøvet på ansvar og ressursfordeling – i hverdagens grå mellomprioriteringer – det vil jo helst gå bra.. ”i morgon, i morgon, men ikkje i dag.” Og jeg tenker det er tøft for den enkelte tjenestemann/kvinne å stå i dette skarpe – og tidvis nådeløse presset fra alle ”besserwisserne” som kjenner lukten blod – og tidvis ukritiske halser av gårde i flokk. Som en engelsk revejakt. Tøft i media – tøft i et nærmiljø – tøft i egenvurderingen – i speilet hver dag. ”Hvis bare så…” jeg skulle jo, jeg burde…” Det er tøft å gå fra hverdagshelt – til syndebukk – særlig hvis nivåene over deg – kollegene rundt deg – og nivåene under deg – ikke er der med nødvendig støtte og empati. Det går an å ”gjøre ansvar gjeldende” – uten å slå hånden av – for ikke å si ”kappe hodet” av medarbeidere. Røper kanskje en hemmelighet nå: ”Men ledere er også mennesker” – på godt og vondt.

Helt eller syndebukk Hva leder til heltestatus? Hva leder til syndebukkstatus? Reflektere sammen over det. HELTESTATUS: Når alt fungerer i en krisesituasjon - personell og materiell i funksjonell samhandling til beste for oppdragsløsningen - løs oppdrag – ta vare på dine menn/kvinner når vi før - under og etter en operasjon kan stå rakrygget og si: ”oss har gjort skal gjerast skulle”. -når media og overordnede kan skryte og dele ut medaljer og la seg avbilde sammen med oss. HVA GIR SYNDEBUKKSTATUS - når det ikke fungerer - når personell og materiell ressurser ikke er tilstrekkelige - nå det som ikke skal skje i en krise skjer – eller det som burde skje – ikke skjer. - nå krisen kommer som ”julenissen på kjerringen”. - når etater har beslutningsvegring - når manglende bevissthet, finansiering, trening og øving – gjør at vi blir dysfunksjonelle – med store menneskelige og materielle konsekvenser som resultat. Hvor mange vil la seg avbilde sammen med ”syndebukken”? Hvem vil støtte ham/henne i møte med media, pårørende, kommisjoner, politikere og alle slags utvalg

Å ha ansvar – å ta ansvar Er der forskjell på det? Konsekvenser i tjenesten? Å ha ansvar – formelt. Hva med å TA ansvar reelt – er det det samme? Hvilke dilemmaer møter dere i hverdagen på dette? Ressursfordeling: tid, hverdagens løpende krav vs å ta tid til å øve på det ”som aldri skjer..” - økonomi – hva skal vi bruke penger på – materiell, øving, merking, forebygging - utrykk som: ”spare seg til fant” – ”pisse i buksen – varmer i øyeblikket, men blir kaldt etterpå”. Ref service på bilen eller ha kasko? - hva høyt skal man rope i skogen – ift bevilgninger for eksempel ¨- hvor langt skal lojaliteten strekke seg – når skal en rope høyt – evt ta hatten sin? Tema på tidligere samling: ”Etisk begrunnelse for akseptabel risiko” – når er grensen nådd?

Er der noe kjent med denne? Noe med å smile oppover og sparke nedover. Hvor vakkert er det når ledere praktiserer en slik personalpolitikk – ikke minst i en krisesituasjon? Hva gjør det med den enkelte medarbeider? - hva gjør det med arbeidsmiljøet - hva gjør det med evnen og viljen til å ta ansvar og utvikle seg videre – bygge videre på det som er godt – ta tak i det som ikke fungerer etter sin hensikt.

Ansvar eller skyld Er der forskjell på a ha ansvar for noe – og det å ha skylden for noe? Hvilke konsekvenser må ledere ta for det en har ansvar for versus å skylde på noe eller noen? Ref General Grandhagen på Herjangsfjellet ”Rak rygg og bøyet kne” og oberst Pran etter Vassdalen. Hans tårer reddet stumpene av Forsvarets ære, men det parkerte karrieren hans. Åpen diskusjon videre i lederfelleskapet. Vise siste snutt: Hva skjer i ledermøtet?