Jacob Aars, Uni Rokkansenteret Partnerskapet i NAV-kontorene, analyse av erfaringer og forutsetninger for videre-utvikling, basert på forskning fra NAV-evalueringen Jacob Aars, Uni Rokkansenteret

Opplegget Partnerskapet i reformen Erfaringer Veien videre Statlig vs. kommunalt perspektiv Veien videre

NAV-reformen – primært en forvaltningsreform Tro på organisasjon som virkemiddel Endret formell struktur  endret atferd Målene for reformen ble forsøkt nådd gjennom organisatoriske virkemidler

Reformens mål Flere i arbeid og aktivitet – færre på stønad og sosialhjelp En brukerrettet velferdsforvaltning En effektiv velferdsforvaltning

Brukervennlig?

Evig eies?

Bærende reformidé: Integrert forvaltning Det offentlige ett ansikt ut mot brukerne  Én dør Sektorisering definert som problem Organisatoriske siloer One-stop shops Sømløst tjenestetilbud Wicked issues Generalistkompetanse Partnerskap

Partnerskap som forvaltningsmodell Formålsorientert Formalisert Varig Integrasjon, men autonome parter Forhandlingsbasert Frivillig Jevnbyrdig

Partnerskapet i praksis Hvor gjennomtenkt? Partnerskapsbegrepet lansert i siste fase av reformutviklingen Viktig for reformens legitimitet Salgsargument overfor kommunene To eiere – to styringslinjer Ulike styringstradisjoner  stiavhengighet Høy grad av kompleksitet Ulike nivåer Ulike sektorer Forskjellige styringsprinsipper skal forenes Sektor vs. territorium Parallellstyring vs. samstyring Hvor jevnbyrdig? Hvor frivillig?

Statens perspektiv Partnerskapsbegrepet lite fremtredende i statlige styringsdokumenter Problematisk at 1/3 av partnerskapet ikke kan underlegges statlige styringsmål For stor variasjon Oppgaveportefølje Ønske om større standardisering Statlig ansatte opplever at de ikke har tilgang til informasjon fra kommunale behandlingssystemer Sterkere faglig styring av de statlige tjenestene Ønske om mer enhetlig ledelse Ikke alle brukere har sammensatte behov

Hvor aktive er kommunene som eiere?

Kommunens innflytelse over det lokale NAV-kontoret

Forholdet til staten

Oppsummert om erfaringer Relativt stor grad av tilfredshet med partnerskapet – tross alt Lokal tilpasningsevne fremheves som en styrke Økende gjensidig tillit For liten forutsigbarhet Integrasjon har vært vanskelig Generalistmodell, re-spesialisering og ny-spesialisering Ikke-frivillig partnerskap Ikke jevnbyrdighet Økende standardisering Ansvarsuklarhet For stor passivitet fra politisk ledelse i kommunene? Skapte partnerskapsbegrepet urealistiske forventninger?

Veien videre Separasjon, skilsmisse? Større kontorer? Splittelse i statlig og kommunal del Statliggjøring av sosialtjenesten Større kontorer? Sammenslåing Bredere lokalsamfunnsintegrasjon vs. tettere integrasjon mellom de to partnerne Voksende gjensidig tillit Partnerskapsmøter forsterker dialogen Betydningen av andre reformer Samhandlingsreformen Strukturreformen