Lansering Oslo 16. mars 2009 Jørgen Randers, BI Sverre Aam, SINTEF Steinar Bysveen, EBL.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Adm. direktør Stein Lier-Hansen Norsk Industri
Advertisements

Miljøverndepartementet Norsk mal: Startside Miljøverndepartementet HUSK: krediter fotograf om det brukes bilde Klimapolitikken og biogass Politisk rådgiver.
Industriell verdiskapning en mulighet for gode klimatiltak? Stortingets klimaforlik, klimatiltak og virkemidler i industrien Terje Lien Aasland, Næringskomiteen.
Klima og fallskjermhopping
Biokull som jordforbedringsmiddel og klimatiltak
Ole Jakob Johansen Ph.D VAV
Energiutfordringene - klima, forsyningssikkerhet og grønn verdiskaping
Energi.
Vi leverer framtidens energiløsninger
Enovas time Status og muligheter Fjernvarmedagene , Petter Hersleth, Enova.
Initiativtaker til prosjektet: Gründer Svein Lilleengen
Kristian M. Lien Ceoto AS
Grønne sertifikater – energitilgang Snåsa , Nils Arne Nes.
Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø
Hvilke virkemidler kan bidra til raske utslippskutt?
50 millioner til etablering av ladestasjoner i 2009 Camilla Nørbech
Slik gjør vi det! Veileder for bygging av ladestasjoner.
Tar staten ansvar? Heikki Holmås, Leder Stortingets kommunal og forvaltningskomite.
Høring energi- og miljøkomiteen 8. november 2007 Av Bjørn Lauritzen Daglig leder Småkraftforeninga.
Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Jon Birger Skjærseth CREE-CICEP 2012.
Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve
Energisektorens bidrag og muligheter til å nå klimamålene Steinar Bysveen Adm. dir., EBL Eneregirådet, EBL – drivkraft i utviklingen av Norge.
Utslipp og utfordringer i Akershus Framtidens byer – stasjonær energibruk Nettverkssamling i Bærum Stig Hvoslef Akershus fylkeskommune.
Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Øystein Noreng Partnerforum BI 12. februar.
Bioenergi – marked og muligheter
Miljø Klima Regional utvikling Sysselsetting
Fjernvarmeutbygging i Norge - hva skjer fremover? Årsmøte i Tromsø , Atle Nørstebø.
Hvordan utfordrer NoBio regjeringen i arbeidet med statsbudsjettet 2010? Årsmøte i Norsk Fjernvarme, Fredrikstad 28. mai 2009 Kari Asheim, NoBio.
FJERNVARMENS JULEMØTE :00Bedre kommunikasjon av fjernvarmens verdi v/ Trygve Mellvang-Berg Oppsummering fra fagmøte om kunderelasjoner. Forslag.
Energieffektivisering – fokus på bygget eller systemet ?
CO 2 -håndtering – må det koste så mye og ta så lang tid? Et nasjonalt løft for klimavennlig prosessindustri.
Utnyttelse av et gassrør til Grenland
Miljøutfordringer løst i andre land ? VRI Rogaland Sola 20. januar 2012.
Innhold Kort om CenBio Bioenergi i verdens energimiks Bioenergi i EU
Dag A. Høystad Energirådgiver.
Gassfylket Møre og Romsdal
EUs miljø- og klimapolitikk - aktuelle saker Knut F. Kroepelien, Miljøråd Difi 18 oktober 2010.
Klimaendringene gir mer kraft og lavere forbruk Mer regn gir mer kraft: + 5 TWh i TWh i TWh i 2050 Varmere vintre gir lavere forbruk.
Fornybar kraft og varme
Statsbudsjettet 2009 Høring i finanskomiteen Steinar Bysveen Administrerende direktør, EBL Høring i finanskomiteen, 17. oktober 2008 EBL – drivkraft i.
Landbruket – fremdeles en del av løsningen?
Biogasskonferanse Ørland Asbjørn Johnsen
Klima og kvoter Hva er god miljøpolitikk? Nei til EU 10. Mars 2007 Lars Haltbrekken.
EUs kvotehandelsystem - kan det kutte utslippene Ved Anders Haug Larsen Klimarådgiver i Norges Naturvernforbund.
Samfunnsøkonomisk analyse av vindmøller
Gigantbestilling 222 nye fly –
Energipolitikk Utfordringer for framtida
St.meld. Nr. 39 klimautfordringene – landbruket en del av løsningen
ENERGIFORUM BIOGASS Miljøstiftelsen Bellona 19.Juni 2009 Tone Knudsen
Starten eller slutten på det norske industrieventyret? Bellonas energiforum.
Landbruk og Avfall BIOGASS det viktigste tiltaket! Bellonas energiforum 18. Mars 2010 Tone Knudsen.
Fossil energi og klimautfordringer
Om skog, bioenergi og klimanøytralitet
LR-Akademi Lederbonus.
En bedre kraftsituasjon i Midt-Norge
Klimakonferanse 29. mars 2007 Sunndal kommune Gunnar Olav Furu.
Rammebetingelser 2009 Presentasjon på julemøtet Atle Nørstebø, Styreleder i Norsk Fjernvarme Sveising av fjernvarmerør.
Fjernvarmeprosjekter i Telemark og Vestfold
Zero Emission Resource Organisation
Kraftvarmverket på Mongstad Utslippstillatelse til Statoil Forpliktende samarbeid om helhetlig miljø- og energiprosjekt Pressekonferanse torsdag 12. oktober.
1 KLIMA Innen 2020 skal utslippene av klimagasser i Trøndelag reduseres med 30% sammenlignet med Trøndelag skal spille en ledende rolle i forhold.
Innvandring og migrasjon - Nøkkeltall -
Nasjonalt forlik sikrer fortsatt god AFP Lønnsoppgjøret april 2008.
Bioøkonomi i oljeskyggen Åpen høring i Stortingets finanskomité 16. mai 2013 Johan C. Løken, styreleder i Det norske Skogselskap.
Fornybar energi-utbygging - hjelper det klimaet? Professor Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU SRN-seminar: Natur, klima og energi Håndtverkeren, Oslo 29. april.
Energi- og klimautfordringer – politiske råd og rammer - hvordan er dette tilpasset industrien v/Stein Lier-Hansen.
Fastlandsindustriens bidrag og muligheter til å nå klimamålene
Hva betyr elbiler for strømnettet?
Wenche Teigland,
Næringslivets klimahandlingsplan – virkemidler for utslippsreduksjoner
Utskrift av presentasjonen:

Lansering Oslo 16. mars 2009 Jørgen Randers, BI Sverre Aam, SINTEF Steinar Bysveen, EBL

2 millioner tonn CO2 ekvivalenter pr år Klimagass-utslipp fra Norge totalt

ENKL-planen må tilfredsstille disse krav Stortinget * Klimaforliket * Kutte 16 MtCO 2 e/år (fra 59 til 43 MtCO 2 e/år utenom skog) Regjeringen * 30% kutt av CO 2 i 2020 * Kutte ytterligere 8 MtCO 2 e/år ved kvotekjøp – fra 43 til 35 MtCO 2 e/år EU * Klima * Energieffektivisering * Fornybar energi * 20 % lavere utslipp - i forhold til * 20 % høyere energieffektivitet - i forhold til business as usual (”BAU”) * 20 % andel fornybar energi – av samlet energibruk EU * Fornybar transport. * 10 % fornybar energi i transporten

Energikilder og energibruk Norge 2005

ENKL-planens 5 klimatiltak NrTiltak Endring i klimautslipp MtCO 2 e/år Endring i bruk av fornybar strøm TWh-el/år Endring i bruk av fornybar varme TWh-varme/år Endring i bruk av biodrivstoff TWh-varme/år 1Utfase all oljefyring Elektrifisere en femtedel av personbilparken Elektrifisere en fjerdedel av offshore- virksomheten Gjennomføre karbonfangst og lagring på 6 store industrielle punktutslipp Akselerere energi- effektiviseringen i bygg og industri SUM Samlet virkning av ENKL-planen i

ENKL-planens 5 klimatiltak – kutter 16 MtCO 2 e/år BAU 2020 ENKL Fase ut oljefyring – 3,2 Elektrifisere sokkelen – 3,9 53,9 58,7 43 Elektrifisere bilparken – 2,9 Energieffektivisering – 1,7 CCS på 6 industripunkter – 4,1 EU 2020 Regjeringen 2020 Inkl kvotehandel Klimaforliket Basis: Samlede utslipp fra norsk territorium 2005 = 53,9 MtCO 2 e/år MtCO 2 e pr år

ENKL-planens tiltak 6: Bygge ut 2 TWh-el/år for kraftbalanse BAU 2020 ENKL Klimakorreksjon + 2 Gasskraft + 3 Øvrig utbygging i BAU + 10 Basis Gjennomsnittsproduksjon 2005 = 122 TWh-el/år TWh-el pr år Bygge ut for kraftbalanse + 2

ENKL-planens tiltak 7: Produsere 3 TWh-fornybar varme pr år TWh-varme pr år Biomasse, avfall og varmepumpe +5, BAU 2020 ENKL 18,9 23,4 26,3 Energieffektivisering - 3 Basis: Produksjon av fornybar varme 2005 = 18,9 TWh-varme/år

ENKL-planens tiltak 8: Produsere tonn/år sertifisert biodrivstoff TWh-varme pr år Annen generasjons biodrivstoff BAU 2020 ENKL 0, Import + 3

ENKL-planens tiltak 9: Bygge ut 12 TWh-el/år for eksport BAU 2020 ENKL Klimakorreksjon + 2 Gasskraft + 3 Øvrig utbygging i BAU + 10 Bygge ut for kraftbalanse + 2 Basis Gjennomsnittsproduksjon 2005 = 122 TWh-el/år TWh-el pr år Eksport for å nå 76 % fornybar ENKL 1 - 9

NrTiltak Endring i bruk av fornybar strøm TWh-el/år Endring i bruk av fornybar varme TWh-varme/år Endring i bruk av biodriv-stoff TWh-varme/år Endring i BAU fra 2005 til Bygge ut 2 TWh-el/år fornybar strøm for å nå kraftbalanse i Norge i Produsere 3 TWh- varme/år fra varmepumper, biomasse og avfall +3 8 Produsere tonn/år sertifisert biodrivstoff Bygge ut 12 TWh-el/år fornybar strøm for eksport – dersom man vil nå 76 % fornybarandel i Krever kabler & nett +12 SUM Endring fra 2005 til 2020 med ENKL-planen ENKL-planens 4 energitiltak

Tiltak Foreslått Virkemiddel Estimert kost for staten mill kr pr år 1Utfase all oljefyringVrakpant 200 2Elektrifisere en femtedel av personbilparken Støtte ved anskaffelse Elektrifisere en fjerdedel av offshorevirksomheten Påbud Støtte Gjennomføre karbonfangst og lagring på 6 store industrielle punktutslipp Påbud Støtte Akselerere energieffektiviseringen i bygg og industri Påbud 0 Sum ENKL-planens 5 klimatiltak~ ENKL-planens virkemidler og årlig kostnad over Statsbudsjettet – ut over BAU – for klimatiltakene

Tiltak Foreslått Virkemiddel Estimert kost for staten mill kr pr år Bygge ut 2 TWh-el/år fornybar strøm - for å nå kraftbalanse i Norge i 2020 Nett Sertifikatsystem Økt nettleie (Faktisk kost 450) Produsere 3 TWh-varme/år fra varmepumper, biomasse og avfall Støtte 600 Produsere tonn/år sertifisert biodrivstoff Støtte 400 Bygge ut 12 TWh-el/år fornybar strøm for eksport – dersom man vil nå 76 % fornybarandel i Vil kreve kabler og nett. Avtale med importland (Evt. eksportstøtte ~ 3 000) 0 Sum ENKL-planens 4 energitiltak~ SUM ENKL-planens tiltak 1-9~ ENKL-planens virkemidler og årlig kostnad over Statsbudsjettet – ut over BAU

ENKL-planens tiltak 1 -9 tilfredsstiller alle krav Stortinget *Klimaforliket OK, kutter fra 59 til 43 MtCO 2 e pr år, uten å ta med effekten av skog Regjeringen *30 % kutt av CO 2 i 2020 OK, reduserer videre fra 43 til 35 ved 8 MtCO 2 e pr år kvotekjøp EU * Klima * Energieffektivisering * Fornybar energi OK, kutter 16 MtCO 2 e pr år hjemme pluss 3 MtCO 2 e pr år kvotekjøp OK, fordi Norges energibruk forventes vokse 20 % langsommere enn Norges BNP OK, selv om målet avhenger av forhandling med EU. Maksimalt nivå 76 % kan nås med mer vann og vind. EU * Fornybar transport OK, med plugg-inn biler og biodrivstoff – hvorav halvparten importeres

Source: Slettbak, Viken Skog, 2008

Produksjon og forbruk av strøm i Norge historie 1990 – 2008 og BAU til 2020 Forbruk i BAU 2020

For mer informasjon, se

ENKL-planen: Hovedbudskapet •Norge og EU har etablert en rekke målsettinger for klimautslipp og energisystem for Norge i •Man kan oppfylle alle disse ved ENKL-planens 9 tiltak. •ENKL-planens 5 klimatiltak er å 1) fase ut all oljefyring, 2) elektrifisere 20 % av personbilparken, 3) elektrifisere 25 % av sokkelen, 4) installere CO2- håndtering på 6 industrielle punktutslipp, og 5) intensivere ENØK-arbeidet. •ENKL-planens 4 energitiltak er å 1) øke produksjonen av vann- og vind kraft med 2 TWh-el/år, for å nå kraftbalanse, 2) øke produksjonen av fornybar varme med 3 TWh-varme/år, i hovedsak med varmepumper, biomasse og avfall, 3) produsere tonn/år biodrivstoff i Norge og importere like mye, og 4) øke produksjonen av vann- og vind kraft med ytterligere 12 TWh-el/år, i hovedsak for eksport, •ENKL-planen kan lettest settes ut i livet gjennom statlige påbud og støtte, og er å anse som et supplement til eventuell tilleggseffekt av kvoteprisen •Den samlede kostnaden over statsbudsjettet vil være rundt 7 mrd kr pr år, altså rundt 1 % av statsbudsjettet og kr pr innbygger pr år.