Fra ide til problemstilling

Fra ide til problemstilling Ideen kan komme ”rekende på en fjøl” (vi leser noe f.eks), eller den kan springe ut av en opplevelse, den kan være erfaringsbasert. Det siste er nok mest typisk for MM-studenter (jfr Balanced Scorecard problematikken)

Veien fra tema til problemstilling går via litteratur (men ikke alltid) Litteraturgjennomgangen (eng. literature review) tjener flere formål: Den skal gi oss nye perspektiver Den skal hjelpe oss med å oppdage nye sider ved det tema vi har valgt (nye variabler) Den skal hjelpe oss med å avgrense temaet For øvrig er en hovedhensikt med litteraturgjennomgangen at vi dokumenterer at vi behersker det feltet vi har valgt å gjøre studien innenfor

Problemstillingen Et minstekrav til enhver problemstilling er at det skal være mulig å gi svar på de spørsmål som reises, eller teste de hypoteser som er utledet. Det innebærer at vanlige krav til problemstillingen er at den skal være Avgrenset Klar Enkel

Problemstillinger kan være teoridrevet, problemdrevet eller empiridrevet. Ideene kan komme fra å lese teori, være stilt overfor et praktisk problem, å stusse over noe vi har lest eller observert.

Problemstillinger i anvendt forskning/utredninger Beslutningsproblem (ledelsens problem), dreier seg om handlingsalternativer. Hvordan skal vi nå de mål vi har satt oss Undersøkelsesformål (ledelsens problem): hvorfor gjør vi denne undersøkelsen. Undersøkelsesproblem (forskerens problem). Hvilken informasjon kan vi frembringe for å løse beslutningsproblemet Undersøkelses/forskningsspørsmål. Hva må vi få svar på for å kunne oppnå formålet med denne undersøkelsen

Uansett form skal problemstillingen angi hva vi har til hensikt å undersøke (hvilke enheter og variabler det skal samles inn data om). Tre typer: Tematisk: Beskrivelse av formål med undersøkelsen: Undersøkelsen tar sikte på å belyse forhold som har betydning for velgernes holdning til norsk u-hjelp Spørrende: Spørsmål om hvordan noe faktisk forholder seg: Har utdanningsnivå betydning for holdningen til u-hjelp? Hypoteserende: påstand om hvordan noe faktisk forholder seg: Personer med høy utdanning har oftere en positiv holdning til u-hjelp enn personer med lav utdanning.

Formen problemstillingen gis forteller også noe om grad av struktur: Hypoteseformen er mest strukturert, tematisk er minst strukturert.

Noen eksempler fra prosjektoppgaver Hva er de viktigste drivkrefter og motkrefter i denne organisasjonsendringsprosessen, og hvordan ble de ledelsesmessige utfordringene håndtert? Kadettenes kompetanse om det overordnete regelverket i væpnete konflikter, og sosialpsykologiske maktfaktorer basert på lydighet til autoriteter, roller og konformitet i en militær kontekst. Er det utvikling av kunnskap, holdninger og atferd rundt disse temaene gjennom utdanningsløpet på krigsskolen?