Fra tilgjengelighet for alle til universell utforming

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Strategi for et inkluderende læringsmiljø
Advertisements

Advokat Ann Helen Aarø ADVOKATFIRMAET HESTENES OG DRAMER & Co MNA
Royal Ministry of Culture and Church Affairs Hordaland 10. september Universell utforming Seniorrådgiver Morten Roa Kultur- og kirkedepartementet,
NORGE UNIVERSELT UTFORMET 2025
Bygningsdelstabellen
Handlingsplan for tilgjengelighetsprogrammet BRA – tiltak og virkemidler.
Knutepunktet - NSBs tjenestetilbud
Nasjonal transportplan Øyer 5. september 2011 Jan Fredrik Lund, leder programstyret Nasjonal transportplan Hvordan påvirke det videre planarbeidet? Universell.
Det digitale læringsmiljø – for alle?
Samfunnsutvikling, funksjonshemming, universell utforming og lovverk.
Kirsten Tegle Bryne Universell utforming i NTP
Kartlegging av tilgjengelighet I Bydel Stovner
Dialogtorg i Kristiansand
Norge universelt utformet 2025 Status i arbeidet med Handlingsplanen Einar Lund seniorrådgiver Miljøverndepartementet Ålesund, 20. mars 2013.
Ny Diskriminerings – og tilgjengelighetslov UMB/NTNU Ski Kjell Erik Øie Statssekretær 21. Oktober 2008.
Diskriminerings – og tilgjengelighetsloven iverksatt HVA BØR VÆRE SAFOS FOKUS NÅ? Gardermoen 24. januar 2009 Kjell Erik Øie statssekretær.
Resultater fra drop-tester
Flere reiser med Ruter God trafikkvekst og økt markedsandel :
Fremtidens jernbane: helhetlige løsninger
Reisekjeden.no REDSKAP FOR UNIVERSELL UTFORMING AV OFFENTLIG TRANSPORT Rudolph Brynn
St. Edmunds vei i Ullern bydel
Krav til Universell utforming i ny plan- og bygningslov og byggteknisk forskrift Marita Grande.
Teknisk forskrift (TEK 10) og universell utforming
Hvordan måle fremgang? Utvikling av tilgjengelighetsindikatorer for kollektivreiser under handlingsprogrammet for BRA Inger Marie Lid, Sosial- og helsedirektoratet,
Universell utforming av bibliotek Erfaringer fra en kartlegging i Østfold Anne Berit Brandvold Spesialbibliotekar Østfold fylkesbibliotek Rosfjord Strandhotell.
© Synovate Gjennomført av Synovate 21.august 2008 Catibus uke 33 Norsk Fysioterapeutforbund.
Universell Utforming – regional samling Velkommen til Oslo
Universell utforming Drammen
Pilotkommunesamling i Tromsø Ingrid Fagerholt 1. oktober 2007
Sanntids informasjonssystemer for kollektivtrafikken i Tromsø
Pilotfylkesamling Innledning Gardermoen 11. juni 2009 Einar Lund, Miljøverndepartementet.
Ny terminal ved Rådhusbrygge 4
Aina Tjosås, seniorrådgiver 28. oktober 2011
15. jul Kan norske arkitekter bli best i verden på universell utforming? NAL–akademiet Design og tilgjengelighet – universell utforming Geir Barvik.
Bruk og brukere i Reinheimen Sommeren …ikke alltid like lett å velge forvaltningstiltak.
1 BM-dagen 29.okt BM1 Fysisk miljøplanlegging Studieprogram for Bygg- og miljøteknikk Meny Prosjektoppgaven Arealbruk og befolkning Transport og.
NTNU TBA4853 Landsby nr. 21 Jernbanen – et element i samfunnsutviklingen Eksperter i team 2011.
Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Februar 2011 Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes Forening ECON Poyry og FINN.
Forskrift om universell utforming av IKT Frank Fardal.
Eksempler til sjekkliste
MediaLT fagseminar 21 november IKT og universell utforming – måleindikatorer og status Rudolph Brynn Seniorrådgiver Nasjonalt dokumentasjonssenter.
Indikatorbasert måling og evaluering av tilgjengelighetstiltak Norsk Ergonomiforenings seminar 5. juni 2007 Seniorrådgiver Trine Hagen Utbyggingsavdelingen,
Transportvedtekt oppdateres:
Universell utforming i offentlige anskaffelser
Lokale forhandlinger 2010 Utdanningsforbundet Bergen.
Transportnyheter Jernbaneverket v/Helle Toft. Status Tilgjengelige stasjoner 2012: : 102 Universelt utformede stasjoner 2012: 2 (Heggedal, Spikkestad)
E-16 Filefjell– den sikreste vintervegen mellom øst og vest
Plansamarbeidet torsdag 5. desember 2013 Gro Martnes Leder, Spikkestadbanen Pendlerforening.
Utforming av stasjoner
Universell utforming Fagsjef Toril Laberg Fagpolitisk konferanse
Rånåsfoss – Mulig samordning med Auli
Elbanen STS Status 21.mai Status 1)Hovedplanutkastet ferdig 2)Avtale om forskottering av detaljplan ? 3)Konkurransegrunnlag ikke utarbeidet 4)Arbeidet.
Standard Norge Universell utforming og persontransport (SN/K 556) RUDOLPH BRYNN PROSJEKTLEDER Oktober 2014.
Universell utforming av kollektivknutepunkt. Hvem er vi som arrangerer? Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Avdeling for rettferd og inkludering Deltasenteret.
Boligdimensjonen i omsorgsmeldingen Tilgjengelighet og universell utforming Adm. direktør Geir Barvik Husbanken.
WEB og tilgjengelighet En kort intro. Tilgjengelighet/universell utforming Tilgjengelighet (fysisk) En side kan være tilgjengelig uten åvære UU, men UU.
Tilsyn for universell utforming av IKT Malin Rygg Tilsyn for universell utforming av IKT Innspel til Handlingsplan for universell utforming Alle.
Norge universelt utformet 2025 Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet Temadag om universell utforming. Fylkestinget.
Universell utforming Håndbok 238 Veiledning (høringsutgave)
DET NORDLIGE ALTERNATIVET : Den 100% vintersikre vegen over Filefjell som binder landet sammen og som raskt og rimelig kan fullføres. Høgfjellskonferansen.
Universell utforming i Nasjonal transportplan Partnerforum: Universell utforming og statsforvaltningen Blindern, Trine Hagen Vegdirektoratet.
Forslag til ny tekniske forskrift (TEK17)
Lover og forskrifter Kort introduksjon til modulen.
Eiendomsforvaltning Kort introduksjon til modulen.
Kilde: Ragnar Grøsfjeld
Eiendomsforvaltning Kort introduksjon til modulen.
Universell utforming i regional og kommunal planlegging
Lover og forskrifter Kort introduksjon til modulen.
Jernbanen – et element i samfunnsutviklingen
Lover og forskrifter Kort introduksjon til modulen.
Utskrift av presentasjonen:

Fra tilgjengelighet for alle til universell utforming KONFERANSE UNIVERSELL UTFORMING I TRANSPORSEKTOREN LILLEHAMMER 5. - 6. SEPTEMBER 2011 Fra tilgjengelighet for alle til universell utforming Atle Reinsberg Seniorrådgiver Trafikk og marked, Stasjoner

Strategi for utvikling av universell utforming Generelt 2 delt strategi: Oppgradering: Tilgjengelighet for alle Nybygging: Universell utforming Utover generelt: Oppgradere til universell utforming på strekninger med nye tog tilpasset universell utforming (eks FLIRT)

Strategi – prioritering stasjoner Gruppe stasjoner i prioritert rekkefølge Antall Trafikk % A: Knutepunktstasjoner sentralt Østland 36 55 B: Øvrige stasjoner sentralt Østland, ÅDT > 1000 passasjerer 37 18 C: Knutepunkt og endestasjoner øvrig nett 33 12 D: Øvrige stasjoner, ÅDT > 1000 passasjerer 5 1 E: Øvrige stasjoner 247 14 Sum (kilde JBV strategidok 29.06.07) 358 100 30% av stasjonene (A,B, C) har 85% av trafikken

Stasjonshåndbok Styrende håndbok Virkeområde stasjonens publikumsområde Plandokument. Gjelder ved oppgradering og nybygging Fastsetter m a kravene til fysisk utforming av stasjoner utfra målsettingen om universell utforming. Bygger på: Felles europeisk regelverk TSI-PRM (forskrift i jernbaneloven) Byggteknisk forskrift Veiledere (Norsk standard NS-11001, Deltasenteret, Statens vegvesen vegnormaler) JBV`s egne krav (eks heis utendørs)

Kartlegge tilgjengelighet Knytte kartlegging til NTP indikatorer for jernbane: 1:Andel jernbanestasjoner som er tilgjengelig for alle 2:Andel jernbanestasjoner som er universelt utformet 3:Andel jernbanestasjoner der informasjonssystemene er universelt utformet Inndelingen i 3 indikatorer samsvarer med inndeling i strategi

Indikator: Andel stasjoner som er tilgjengelig for alle Innhold: Minimum gangrampe eller skinner for å overvinne nivåforskjeller Eventuell stasjonsbygning må ha dørdimensjoner (bredde, høyde) i samsvar med byggforskrift Publikumsområder skal ha henvisningsskilt og merking i samsvar med JBV designkrav Konkretisere bedre hva som er kritisk: Maksimal rampestigning (1:15/1:12 m/repos), plattformhøyde over skinnetopp minst 55 – 69 cm

Indikator: Andel stasjoner som er universelt utformet Innhold: Adkomst til plattform skal ha heis og/eller gangrampe med stigning som oppfyller krav i byggforskrift Plattformhøyde over skinnetopp 76 cm Eventuell stasjonsbygning må ha dører som kan betjenes uten behov assistanse Publikumsområder skiltet, merket og ha ledelinjer i samsvar med JBV designkrav og teknisk regelverk Konkretisere stigningskravet, 1:20 (1:12 for korte ramper inntil 3 meter lengde). Praktisk tilnærming - plattformhøyde ned til 70 cm. UU- stasjoner vil også oppfylle kravet til tilgjengelighet

Indikator: Andel jernbanestasjoner der informasjonssystemene er universelt utformet Innhold: Kundeinformasjonen skal i hovedløsningen gis skriftlig og muntlig med tilnærmet samtidighet Bygger på TSI-PRM. Omfatter dynamisk rute- og avviksinformasjon som gis over monitorer/anvisere og høyttaler

Status universell utforming og tilgjengelighet. Hva vet vi Universell utforming fullt ut krever at både fysisk uu-utforming (indikator 2) og uu-informasjonssystem (indikator 3) oppfyller kravene Ingen stasjoner er pr dato fullt ut universelt utformet (indikator 2 og 3)

Status universell utforming og tilgjengelighet. Hva kan vi antyde Indikator Forutsetning Status 2010 (grov, ikke endelig) UU fysisk utforming Kun lagt til grunn plattformhøyde 70 – 76 cm. Ikke stigning, ledelinjer, mv Totalt:10% av plattformene (61/577) FLIRT: 15 % av plattformene (22/139) UU infosystem Utplasserte monitorer/anvisere teknisk forberedt for uu Totalt: 33% av stasjonene (ruteområde: øst 55%, vest 30%, nord 1%) Tilgjengelig for alle Kun lagt til grunn plattformhøyde 55 – 69 cm og. Ikke stigning gangvei, mv. I totalt inkludert plattformhøyde 70-76 cm (uu fysisk utforming) 33% av plattformene (189/577) FLIRT: 37% av plattformene (51/139) Totalt: 43 % plattformene (250/577) FLIRT: 52% av plattformene (73/139) (Kilde: Network Statement 2010)

Avslutning - problemstilling Reelt færre enn 577 plattformer. Velge reell tilnærming eller blir det å «pynte på brura» ? Eks:10-12% av stasjonene antas å ha færre enn 2000 passasjer årlig. Bør aksepteres å ikke prioritere marginale stasjoner Eks: Vernehensyn. Hva skal komme først – vernehensyn eller universell utforming ? Eks: Stasjoner med flere plattformer kan også ha en plattform med høyde under 55 cm (nivå tilgjengelig). Bør akseptere å ikke vektlegge lav plattform om den ikke brukes til persontog, eventuelt brukes sporadisk. Eks: Plattform er under 55cm høyde (nivå tilgjengelig), men tog kan ha heis. Oslo S har 2 plattformer under 55 cm. OsloS å anse som mulig «utilgjengelig»?