VERGE ETTER 1. JULI INFORMASJON TIL VERGER FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG Vår 2013 Vår 2013 VERGEMÅL

Formålet med ny vergemålslov Sikre rettssikkerheten og rettslikheten for mennesker som er under vergemål Profesjonalisere vergemålsforvaltningen Styrke arbeidet med veiledning, klage og tilsyn innenfor vergemålsområdet Sikre en enhetlig og nasjonal forvaltning av de finansielle midler som er under vergemålsmyndighetens forvaltning Styrke rettssikkerheten og profesjonalisere vergemålsbehandling for enslige mindreårige asylsøkere Gjøre nødvendige tilpasninger i den norske lovgivningen for å kunne ratifisere FNs konvensjon om rettighetene for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Kjernen i den nye vergemålsloven Utgangspunkt: «Alle mennesker har rettigheter og plikter, men ikke alle har evnen til selv å foreta handlinger som stifter rett eller pådrar ansvar» Mål: «Det sentrale siktemålet for vergemålslovgivningen er å sikre at interessene til mindreårige og de voksne som ikke kan handle på egen hånd, likevel blir ivaretatt, og at dette skjer med respekt for den enkelte persons verdighet og integritet»

Vergemålsreformen Organisasjons Kvalitetsreform reform Regelverksreform Prosessen med å reformere vergemålsområdet begynte tidlig på 2000-tallet. Tilbake i 2001 oppnevnte Justis- og politidepartementet et utvalg for å foreta en grunnleggende gjennomgang og modernisering av lovgivningen for å bedre rettssikkerheten og tilpasning til den internasjonale rettsstillingen. Utvalgets innstilling ble lagt frem i september 2004. Fem år senere la Justis- og politidepartementet i september 2009 frem odelstingsproposisjonen med forslag til ny lov om vergemål. Fra proposisjonen: «En revisjon av regelverket vil først og fremst være viktig for å ivareta rettssikkerheten og integriteten for de menneskene som vergemålslovgivningen tar sikte på å beskytte. Justisdepartementet mener videre det er viktig at en ny vergemålslov bygger på en erkjennelse av at gruppen vergetrengende er sammensatt og uensartet, og det er derfor et sentralt siktemål med lovforslaget å kunne tilpasse vergemålet til det enkelte individets hjelpebehov og ønsker i større grad enn i dag. Videre vil en videreføring av det minste middels prinsipp samt en tydeliggjøring av begreper som rettslig handleevne og medinnflytelse kunne bidra til økt beskyttelse av de vergetrengendes interesser». Vergemålsreformens verdigrunnlag er uløselig knyttet opp til de verdier som ligger i CRPD – FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Den nye vergemålsloven må derfor forstås og praktiseres i lys av de samfunnsmessige endringer og internasjonale utvikling i bevissthet og holdninger overfor mennesker med nedsatt funksjonsevne. Holdningsreform

Verdighet og integritet Personer med behov for vergemål utgjør ingen ensartet gruppe Vergemålet må tilpasses individet – ikke omvendt! Vergemål som et velferdsgode! Personen det gjelder skal ikke miste følelsen av å sitte igjen uten evnen til å foreta reelle valg! Vergemål er, og skal oppfattes som, et velferdsgode! Man må derfor stille seg selv vanskelige etiske spørsmål – og reflektere over dem med jevne mellomrom; Hva er god omsorg, respekt og verdighet når sykdom rammer? Når er det riktig å gripe inn i andres liv? Hva er fri vilje? Og hva er sammenhengen mellom kropp og sinn, og mellom individ og omgivelser? Spørsmålet hvordan oppnå en best mulig balansegang mellom selvbestemmelse og omsorgsansvar er derfor en sentral og underliggende etisk problemstilling som må undergis regelmessig refleksjon.

HVA ER NYTT Vergebegrepet Avvikling av overformynderiene i kommunene Lokal vergemålsmyndighet legges til fylkesmannen Etablering av sentral vergemålsmyndighet - SRF Enklere regnskapsavgivelse Sentral styring av penger til forvaltning Vergens pengesum å forvalte øker: 2G->165 000 Vår 2013 VERGEMÅL

Vergens forhold til Fylkesmannen Fylkesmannen fører tilsyn med vergene. Vergen har opplysningsplikt overfor Fylkesmannen. Fylkesmannen skal gi opplæring, bistand og veiledning. Vergen bør rådføre seg ved tvil og ved avgjørelser av særlig betydning. Vergen kan påklage Fylkesmannens vedtak. Vergemålsloven § 47: Tilsynsplikten innebærer ingen instruksjonsmyndighet. Samme som etter gjeldende rett. F.eks. har vergen søkt fylkesmannen om å gi en større gave, men ombestemt seg – kan han eller hun fritt la være å gjennomføre disposisjonen. (§ 47 (1)) Tilsynsplikten gjelder ikke dersom vergen er ektefelle eller samboer. (§ 44) Vergen plikter å gi opplysninger om vergemålet som fylkesmannen ber om. (§ 47 (1)). Er vergen ektefelle eller samboer gjelder opplysningsplikten disposisjoner som krever fylkesmannens samtykke etter § 44  erverv og avhendelse av fast eiendom og rettigheter i eiendom, gjøre gjeldende eller gi avkall på odelsrett og annen rettighet i fast eiendom, pantsette eiendom eller påhefte servitutt, samt gjeldsstiftelse og pantsettelse. Vergemålsloven § 6: Fylkesmannen skal gi opplæring, bistand og veiledning Vergen bør benytte seg av dette – og bør ved tvil rådføre seg med fylkesmannen, spesielt ved avgjørelser av særlig betydning (§ 47 (2)). Vergemålsloven § 47 (3): Vergen kan klage på fylkesmannens vedtak også § 64 hva gjelder vedtak om opprettelse/endring av vergemål. Samt at § 55 (3) forteller at forvaltningslovens regler gjelder også for vergemålsmyndigheten område.

Pårørendes rolle Når en person begjæres satt under vergemål, skal Fylkesmannen underrette ektefellen eller samboeren og eventuelle barn over 18 år om begjæringen. Disse skal også underrettes om avgjørelsen i saken, om klage og om begjæring om endring av vergemålet. Har personen ikke ektefelle/samboer eller barn over 18 år, skal foreldrene underrettes, jf. vgml. § 60. Fylkesmannen vedtak om opprettelse av vergemål kan påklages av personens ektefelle/samboer, foreldre, nærmeste livsarving og søsken, jf. vgml. § 64 Utdrag fra NOU 2004: 16 Vergemål: «Som nevnt 6.4 finner utvalget at hvor en gift person eller en person som lever i samboerforhold blir begjært satt under vergemål, bør den andre ektefelle eller samboer underrettes om begjæringen. I de fleste tilfelle vil nok dette være kjent for vedkommende, ikke minst fordi den begjæringen rettes mot forteller om det. I mange tilfelle kan nettopp ektefellen eller samboeren være den som begjærer vergemålet. Ikke minst ved det økende antall særkullsbarn, kan det lett tenkes at ektefellen ikke vet om begjæringen, særlig hvor den som begjæres satt under vergemål ikke har evnen til å forstå hva det hele dreier seg om. En formell underretning fra overformynderiet eller retten, vil sikre at ektefellen eller samboeren bl.a. kan gjøre sine rettigheter gjeldende. Tilsvarende ser utvalget et behov for at myndige barn underrettes. Dette gjelder særlig av hensyn til eventuelle særkullsbarn. Ved underretting bør det gjøres oppmerksom på at de kan gi uttalelse om forholdet. Dersom uttalelse gis, følger det av alminnelig forvaltningsrett at opplysninger som fremkommer skal tillegges vekt. Hvis det foreligger fare for utnyttelse fra noen av de som skal få underretting, må overformynderiet først fatte midlertidig vedtak om vergemål etter utk §. 4-5 før underretting gis. En følge av underretningen er at ektefelle, samboer eller andre nærstående gis mulighet til å uttale seg om spørsmålet om vedkommende skal settes under vergemål. Om klageretten over overformynderiets vedtak, se utk. § 4-4 siste ledd, jf. § 4-1 og bemerkningen til disse bestemmelsene.»

Presiseringer om vergemål Hjelpevergemål erstattes av individtilpasset vergemål uten fratakelse av rettslig handleevne, og Fylkesmannen alene er vedtaksmyndighet. Umyndiggjøring erstattes av individtilpasset vergemål med hel eller delvis fratakelse av rettslig handleevne. Fratakelse av rettslig handleevne besluttes av tingretten. Personen det gjelder beholder en «resthandleevne» og kan aldri fratas handleevnen i særlig personlige forhold. Vergens oppdrag (mandat) skal skreddersys behovet til den som er under vergemål. ).

Vergens mandat og oppdrag I tillegg til mandatet er vergens oppdrag avgrenset av lov og forskrift Personen som er fratatt rettslig handleevne kan ha en «resthandleevne», § 23 Vergens handleevne kan begrenses av gavegivers og arvelaters bestemmelser, § 95 En rekke disposisjoner krever fylkesmannens samtykke Vergen skal ivareta interessene til den han eller hun er verge for og har en plikt til så vidt mulig å høre den han eller hun er verge for før det foretas disposisjoner av større betydning og når dette ellers fremstår som naturlig, jf. § 33 Har personen sin rettslige handleevne i behold (og er i stand til å forstå hva disposisjonen gjelder) og motsetter vedkommende seg disposisjonen, kan vergen ikke gjennomføre den, jf. § 33 (2). Er personen det gjelder fratatt rettslig handleevne, skal vergen legge vekt på hva vedkommende mener. Eventuell ektefelle eller samboer skal også få uttale seg, jf. § 33 (3).

Disposisjoner som krever Fylkesmannens samtykke Disposisjoner over fast eiendom Livsforsikringer og livrente mv. Disposisjoner over løsøre av større verdi, usedvanlig karakter eller spesiell interesse Utlån av midler Gjeldsstiftelse Kausjonsansvar/sikkerhetsstillelse Større gaver Arveforskudd Avkall på arv Vurderingskriteriet for når fylkesmannen gir sitt samtykke er i det vesentligste opprettholdt og ikke endret i forhold til gjelde lovverk. Det nye er at utdeling av arveforskudd er regulert særskilt i § 41 (2) – som innebærer at fylkesmannen må gi sitt samtykke ved ønske om å gi arveforskudd til en livsarving. Et ønske eller behov hos livsarvingen er ikke tilstrekkelig, det kreves «særlig behov» eller skriftlige nedtegnelser eller andre holdepunkter for at et slikt forskudd er i samsvar med ønsket til personen som har verge. I tillegg er det gitt en mulighet til å avvike det strenge kravet i någjeldende § 55 (4) som oppstiller et totalforbud mot kausjonsansvar og sikkerhetsstillelse for andres gjeld. Etter ny vergemålslov vil det etter § 40 (3) være mulig å få samtykke til disse forholdene dersom det foreligger «særlige grunner». Eksempel: En gjenlevende har ikke mulighet til å sitte i uskiftet bo med egne midler, fylkesmannen samtykker i at den mindreårige arvingens midler stilles som sikkerhet for det lån den gjenlevende tar opp, slik at de kan fortsette å bo i felles bolig.

Informasjon til verger Vår 2013 Økonomi og regnskap Informasjon til verger Vår 2013

Finansielle eiendeler Grensen for når det skal opprettes kapitalkonto er når person med verge har finansielle eiendeler større enn 2G. I denne vurderingen skal følgende tas med Penger Innestående på bankkonto forvaltet av OFM Buffer på vergekonto Andre eventuelle kontoer, klientkonto Pengekrav (utlånte midler) Omsettelige verdipapirer Hvis finansielle eiendeler er mindre enn 2G, gjøres ingen overføring av midler til kapitalkonto med mindre overformynderiet etter en risikovurdering likevel mener at midlene bør forvaltes av FM

FORVALTNING AV FINANSIELLE EIENDELER Vergen forvalter finansielle eiendeler under 2G Finansielle eiendeler over 2G forvaltes i sin helhet av fylkesmannen Fylkesmannen fastsetter så, i samrås med vergen, hvilken beløpsgrense som skal gjelde for vergekonto og prosedyrer for eventuell overføring av midler til kapitalkonto I dag varierer størrelsen på en slik «buffer» fra kommune til kommune når det gjelder vergekontoen. Selv om dette blir en individuell vurdering etter 1. juli, kan OFM velge å bruke samme beløpsgrense som eksisterende. Resten overføres til kapitalkonto Fylkesmannen kan beslutte at beløpsgrensene skal fravikes i enkeltsaker Enhver forvaltning (både av verge og fylkesmann) krever samtykke hvis personen under vergemål har rettslig handleevne og er samtykkekompetent Vår 2013 VERGEMÅL

MINDREÅRIGE Under 18 år Formuer over 2 G skal tas til forvaltning Skattemyndighetene, verge (normalt foreldre), andre finansinstitusjoner har meldeplikt Bekymringsmeldinger kan lede til informasjon som tilsier at midler under 2G skal tas til forvaltning (barnevern, rus og annet) Uavhengig av beløpsgrenser kan giver/arvelater skriftlig bestemme særskilt bruk av gave/arv. Verge og fylkesmann kan overprøve dette hvis slik råderett er åpenbart uheldig Vår 2013 VERGEMÅL

Finansielle eiendeler- mindreårige Grensen for når det skal opprettes kapitalkonto for mindreårige er i utgangspunktet 2G. Her må imidlertid overformynderiet vurdere hvorvidt midler skal overføres kapitalkonto uavhengig av grensen på 2G. Vurderes risikoen stor for misbruk, er det ingen nedre grense for når midlene skal forvaltes av FM. Regelverket gir FM myndighet til å ta midler til forvaltning uavhengig av størrelsen på formuen.

Ulike kontoer Person med verge Brukskonto Kapitalkonto FM disponent Vergekonto Verge disponent Brukskonto personen selv disponerer Midler over 2G Bankavtaler via SRF Verge velger bank Løpende oppdatering hos FM Bruk krever godkjenning fra FM Eies av person under vergemål Midler inntil 2G Fritt valg av bank Disponeres av vergen Inntekter/faste utgifter Årlig vergeregnskap Eies av person under vergemål Til personens frie benyttelse Begrenset månedsbeløp Småutgifter Ikke regnskap

Banknavn Rente Banknavn Rente Danske Bank (Fokus Bank) 3,40 SpareBank 1 Buskerud-Vestfold 3,35 Bamble og Langesund sparebank 3,30 SpareBank 1 Østfold – Akershus 3,25 Aurskog Sparebank Drangedal og Tørdal Sparebank 3,20 SpareBank 1 Lom og Skjåk SpareBank 1 Nordvest SpareBank 1 Ringerike Hadeland SpareBank 1 Nøtterøy-Tønsberg Sparebanken Sør Sparebanken Telemark Bank 1 Oslo og Akershus as 3,15 Helgeland Sparebank Nes Prestegjelds Sparebank SpareBank 1 Hallingdal Valdres Sparebanken Sogn og Fjordane Bjugn Sparebank 3,10 SpareBank 1 SMN SpareBank 1 Søre Sunnmøre Sparebanken Vest Rørosbanken 3,05 Sparebanken Møre Banknavn Rente Aasen Sparebank 3,00 DNB Bank ASA Haugesund Sparebank Rindal Sparebank SpareBank 1 Gudbrandsdal SpareBank 1 SR-Bank ASA Tolga Os Sparebank Toten Sparebank Orkdal Sparebank 2,95 Sparebanken Hedmark 2,90 Bud, Fræna og Hustad Sparebank 2,80 Lofoten Sparebank SpareBank 1 Nord-Norge Harstad Sparebank 2,75 Klæbu Sparebank Oppdalsbanken Stadsbygd Sparebank Sparebanken Hemne 2,50 Soknedal Sparebank 2,45 Grong Sparebank 2,25 Melhus Sparebank Surnadal Sparebank Meldal Sparebank 2,00

Valg av bank Etter 20.juni legges ut følgende produkter fra hver bank: - flytende rente med meldingsfrist - flytende obligasjonsrente -1 års binding - flytende obligasjonsrente - 3 års binding - fast rente – 1 års binding - fast rente – 3 års binding Vergen kan finne informasjon om hvilken bank, rente og produkt som er valgt via Mine vergemål på portalen

REGNSKAPSPLIKT (1) Når en verge forvalter eiendeler på vegne av en med vergemål, har vergen regnskapsplikt for disse eiendelene. De som har vært fritatt for regnskapsplikt, er det fortsatt etter 1. juli 2013. Fylkesmannen vil vurdere på nytt om det er grunnlag for fritak. Ektefeller og samboere som er verger skal som utgangspunkt fritas for regnskapsplikt Vår 2013 VERGEMÅL

REGNSKAPSPLIKT (2) Regnskapsplikten oppfylles ved innlevering av: Kontoutskrifter gjennom hele året fra kontoen som vergen disponerer Årsoppgaver Selvangivelse til personen Fullstendighetserklæring Bilag og kvitteringer skal ikke sendes inn, men oppbevares i tre år

UTVIDET REGNSKAPSPLIKT Fylkesmannen kan pålegge utvidet regnskapsplikt. Fylkesmannen skal pålegge utvidet regnskapsplikt når vergemålet omfatter drift av fast eiendom eller annen ervervsvirksomhet. Vår 2013 VERGEMÅL

FYLKESMANNEN KAN FRITA FOR REGNSKAPSPLIKT DERSOM: Person med vergemål bor hos sine foreldre og en eller begge foreldrene er oppnevnt som verger. Det ikke synes nødvendig på grunn av størrelsen på formue og inntekt som vergen forvalter. Vår 2013 VERGEMÅL

GODTGJØRING Vergen har krav på godtgjøring for arbeidet som verge og har rett til å få dekket nødvendige utgifter Er vergen forelder til, barn av eller ektefelle/samboer til den som er under vergemål, kan det bare gis godtgjøring for arbeidet hvis særlige grunner taler for det. Vår 2013 VERGEMÅL

verge 3 TYPER VERGER verge Alminnelig Fast Midlertidig Fast verge: Er verge for flere personer og utfører oftest vervet som næring verge verge verge Vår 2013 VERGEMÅL

GODTGJØRING Type verge Pers. forhold Øk. forhold Pers./øk. Timesats v/særlige forhold Nærstående 0* Alminnelig 2.000 3.500 4.000 200** Fast 4.500 7.500 10.000 400** Advokat 945 * Kun godtgjøring hvis særlige grunner tilsier det ** Det kan avtales godtgjøring på timebasis ved særlige grunner Vår 2013 VERGEMÅL

Godtgjøring - alternativ til faste satser Det kan avtales at oppdraget skal godtgjøres på timebasis, særlig i startfasen av et oppdrag, eller ved begrensede oppdrag eller ved omfattende oppdrag. Vergen må da: Dokumentere at fast sats ikke gir rimelig dekning Dokumentere timeforbruk for vergearbeidet Fylkesmannen kan i det enkelte tilfelle sette en grense for hvor mange timer som kan brukes på oppdraget.

Vergetype, næring, skatt Alminnelig Fast Antall oppdrag 1 eller flere Næring Nei* Ja Registrering i Enhetsregisteret Hvis inntekt > 50 000 kr Næringsoppgave 1 Oppgis i selvangivelse Hvis inntekt > 4 000 kr pr vergemål Hvis inntekt < 50 000 kr * Som regel Vår 2013 VERGEMÅL

Godtgjøring – hvem betaler Den hjelpetrengende må selv dekke godtgjøringen og utgiftene til vergen hvis han/hun enten har mer enn minstepensjon i inntekt eller mer i formue enn kr 50 000,- (enslig)/ kr 75 000,- (gift/samboer). Ved vurdering av formuen skal nettoformuen legges til grunn. Formue som består i personens bolig, skal det normalt ses bort fra. Fylkesmannen dekker godtgjøringen og utgiftene til vergen for de som har inntekt/formue under nevnte genser eller hvis særlige grunner tilsier det. For å få godtgjøring eller dekket utgifter etter 1. juli 2013, må vergen søke om det til Fylkesmannen. Til slutt vil jeg nevne at etter nyloven legges det opp til at den hjelpetrengende selv må dekke utgiftene til godtgjøring til vergen hvis han/hun har mer enn minstepensjon i inntekt eller Mer i formue enn kr 50 000,- hvis du er enslig / eller kr 75 000,- dersom du er gift/samboende. Fylkesmannen dekker godtgjøringen til vergen for de som har inntekt/formue under nevnte grenser.

UTGIFTSDEKNING Fast sats Reguleres årlig Fylkesmannen kan gi ytterligere dekning etter søknad Vår 2013 VERGEMÅL

Overgangsbestemmelser – godtgjøring og utgiftsdekning Om hjelpevergen har krav på godtgjøring eller dekning av utgifter for oppdraget fram til og med 30. juni 2013, kan overformynderiet fastsette en frist for når kravet må være fremmet. Overformynderiet tar stiling til kravet og sørger for utbetaling. Der overformynderiet har vedtatt at beløpet skal dekkes av klientens midler, sørger hjelpevergen for utbetalingen og oppbevarer vedtaket som bilag.

Regnskap pr 30.6.2013 Vergene har i utgangspunktet frist til 31.08.2013 for levering av halvårsregnskap til OFM. OFM organiserer dette selv og kan tilpasse fristen til den frist OFM selv har for avlevering til FM Overformynderiet skal avgi sluttregnskap innen 30.09.2013 til Fylkesmannen Vår 2013 VERGEMÅL

Ny vergemålslov regulerer tre ordninger for bistand og støtte: IKKE BARE VERGEMÅL Ny vergemålslov regulerer tre ordninger for bistand og støtte: Legalfullmakt Fremtidsfullmakt Vergemål Mer selvråderett for den enkelte. Vår 2013 VERGEMÅL

Legalfullmakt (1) Fullmakt gitt til nærstående med hjemmel i loven. Nærstående: ektefelle/samboer, barn, barnebarn, foreldre – prioritert rekkefølge Når personen p.g.a. sinnslidelse eller alvorlig svekket helbred ikke lenger kan ivareta sine økonomiske forpliktelser Den nærstående kan foreta økonomiske disposisjoner som gjelder: Bolig og daglig underhold Betale allerede pådratte forpliktelser Si opp betalingsoppdrag Kjøp av nødvendighetsartikler

Legalfullmakt (2) Med hjemmel i legalfullmakten kan den nærstående ikke: Kjøpe eiendeler (unntatt mat og forbruksgjenstander til personen selv) Selge personens eiendeler Selge fast eiendom Kjøpe fast eiendom for personens midler Investere i verdipapirer Selge verdipapirer Om det er behov for slike disposisjoner, må det oppnevnes verge/være en fremtidsfullmektig.

FREMTIDSFULLMAKT FM stadfester og regulerer Opprettes av personen selv, utføres av utnevnt fullmektig Bestemmer fremtidig vergemål, begrensninger eller utvidelser FM kan overprøve en fremtidsfullmakt som ikke fungerer Vår 2013 VERGEMÅL

Eksempel på fremtidsfullmakt: ”Framtidsfullmakt 29.05.12 Jeg vil at min sønn Hans skal være min framtidsfullmektig og styre mine saker i økonomiske forhold. Jeg vil at alt skal ordnes slik jeg pleier, og at alle mine barnebarn skal få kr 1000,- til jul og bursdag, samt kr 10 000 til dåp, konfirmasjon og bryllup. Ett år etter at min kone og jeg har fått varig opphold på pleieinstitusjon el., ønsker jeg at mine verdipapirer og faste eiendommer skal selges og at verdiene skal fordeles likt mellom mine arvinger, om arvingene ønsker dette.” Peder Ås (egenhendig underskrift i to vitners nærvær) Vitner: Marte Svenneby og Ola Nordmann (underskrift) Vår 2013 VERGEMÅL

Person med verge: Her ser du et eksempel på hvordan person- og saksopplysninger på en person med verge ser ut. Personopplysninger: her bes vergen påse at det er registrert rett informasjon, og det som kan endres, finnes til høyre. Saksopplysninger: her kan ingen ting endres. Midler forvaltet av Fylkesmannen: her fremkommer viktig informasjon om bankinnskuddet som forvaltes. På bakgrunn av det som fremkommer her, kan vergen ta valget på om dagens plassering er god nok, eller den burde endres. Vår 2013 VERGEMÅL

Min profil Her fremkommer opplysninger om vergen. Denne siden skal også holdes oppdatert av vergen. De opplysningene som ikke er mulig å endre, må man varsle Fylkesmannen om, slik at embetet kan oppdatere sitt saksbehandlersystem og dermed også Mine vergemål. Vår 2013 VERGEMÅL

Vår 2013 VERGEMÅL

Vår 2013 VERGEMÅL

Tips til vergen www.vergemal.no www.fylkesmannen.no Hvis man får godtgjøring eller ønsker det, sende inn nytt krav til Fylkesmannen (etter 1. juli) Opprette en egen e-post Skaffe Minid tilgang (eller lignende) www.vergemal.no www.fylkesmannen.no Vår 2013 VERGEMÅL

FYLKESMANNEN SKAL Gi nødvendig opplæring, veiledning og bistand Gjøre læringshefte og håndbok tilgjengelig Arrangere opplæringssamlinger Være tilgjengelig for vergene Gi raske tilbakemeldinger der det kreves Delta på møter Oppdatere og informere internettsidene Vår 2013 VERGEMÅL