Hvordan takler fisk midnattsol og mørketid? Høgskolelektor Jo Espen Tau Strand Høgskolen i Finnmark Forskningsdagene, Alta Kino 24. sept 2007

Min fou virksomhet: Sesongrytmer hos fisk Røye Settefiskanlegget i Talvik Mål om at det skal resultere i en dr.grad i løpet av de kommende årene Betydning

Rytmer spiller en helt sentral rolle for alt liv på jorda Søvn Fødeinntak Kjønnsmodning Osv Sola spiller her en sentral rolle

Dette bildet av et røyevann er tatt kl 24:00 midt på sommeren

Dette bildet er tatt på samme plass kl 12:00 midt på vinteren

Hvordan holder dyr ”styr” på tiden? Dyr (og mennesker) her nord bruker i all hovedsak daglengden til å ”stille klokka og kalender Svært viktig her nord F eks timing av reproduksjon Denne kunnskapen er en av hovedårsakene til at vi har lykkest med laksoppdrett (smoltifisering)

Melatonin ?

Melatonin produseres av en pinealkjertel i hjernen, og gir hjernen hos dyr (og mennesker) beskjed om hvorvidt det er natt eller dag, høst eller vinter Melatonin bidrar dermed til reguleringen av mange viktige sesongmessige tilpasninger som er nødvendige for at fisken skal kunne overleve.

sammen med forskere ved Norges fiskerihøgskole, Institutt for akvatisk biologi, har jeg trolig som den første i verden målt døgn- og sesongrytmer i blodnivåene av hormonet melatonin i fisk i sitt naturlige miljø

IS Døgnsyklus i Melatonin. Smoltifisering/ utvandring til sjø?

Hva fant vi ut? En melatoninrytme (høye nivåer om natta, lave om dagen) som nøyaktig gjenspeilet daglengden utendørs gjennom hele forsøksperioden Litt overraskende var de klare døgnrytmer midtvinters, da det var minimale forskjeller i lysintensitet under isen gjennom døgnet. Dette viser at fisk, selv under de ekstreme forhold som ferskvannsfisk lever under vinterstid langt mot nord, holder kontroll på tiden gjennom vinteren. Publisert i Journal of Pineal Research ( Strand et al 2007)

Om sommeren derimot var døgnrytme helt fraværende

Dyr og planter her nord er tilpassa vårt barske klima Sommeren utnyttes maksimalt (fødeopptak) Timing viktig (smoltifisering, kjønnsmodning) Lavere temperatur gjør at prosessene går litt senere.

Hvorfor grunnforskning som dette? Grunnleggende kunnskap om arter er viktig i forvaltningen Hva med global oppvarming Forskning har vist at så å si alle prosesser i naturen er knyttet til rytmer. Eks: Kjønnsmodning Appetitt

Røya er et unikt forskningsobjekt Røya er et unikt forskningsobjekt! Talvik settefiskanlegg er et unikt laboratorium for rytmeforskeren!

Takk for oppmerksomheten!