Klimabegrep I markedsføringen Klimabegrep I markedsføringen Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI Forbrukerombudet Oslo,

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Klimagassregnskap for utbyggingsprosjekter. Klimaproblemet: Vekst i velferd og vekst i utslipp?
Advertisements

Revisjonsplikten; næringslivets perspektiver
Vesentlige kapasitetsendringer i basisperioden 15. august 2011 George Nicholas Nelson.
Lansering Oslo 16. mars 2009 Jørgen Randers, BI Sverre Aam, SINTEF Steinar Bysveen, EBL.
SALG AV EL-FORRETNINGEN Statoil selger El-forretningen til LOS AS (Agder Energi) Classification:Status:
Arbeidsgruppe for bekjempelse av fallende gjenstander
Å være eller å drite i været
Energi- og klimagassregnskap Vestregionen
SCM Bærekraftige forsyningskjeder  Hittil: Fokus på overskuddet i forsyningskjeden  Bærekraftig utvikling: Utvikling som tilfredsstiller våre behov uten.
Klima og fallskjermhopping
Biokull som jordforbedringsmiddel og klimatiltak
Klimaforhandlingene på rett spor? Innledning for Natur og Ungdom Bård Lahn,
Hanne Harlem Kommuneadvokat Oslo kommune
Indikatorer til nytte og besvær Test nasjonale indikatorer for uh-bibliotek Bente Saxrud, Handelshøyskolen BI.
Harald Throne-Holst Forbruksvarer med CO 2 - merking Synspunkt fra forbruksforskningen Presentasjon for politisk ledelse i BLD, 14. januar 2008.
Klimaarbeid fra plan til praksis Kommunal klimastatistikk og resultatoppfølging? Eivind Selvig Civitas Rådgivergruppen
Kortversjonen av foredraget Borger HMS-standarden i petroleumsvirksomheten for en bærekraftig utvikling? Nei, men den hjelper.
1 A Partner for Progress? Kap. 8: Hva er næringslivets rolle i arbeidet med bærekraftig utviking? skrevet av Audun Ruud, seniorforsker ProSus- Universitetet.
Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Jon Birger Skjærseth CREE-CICEP 2012.
SNoW-modellen(e) - Statistics Norway World model(s)
Utnyttelse av et gassrør til Grenland
EUs miljø- og klimapolitikk - aktuelle saker Knut F. Kroepelien, Miljøråd Difi 18 oktober 2010.
Klima og kvoter Hva er god miljøpolitikk? Nei til EU 10. Mars 2007 Lars Haltbrekken.
Fra byggeboom til byggedepresjon på rekordtid….. Norske Rørleggerbedrifters Landsforening 15. oktober 2008 Fra byggeboom til byggedepresjon på rekordtid…..
Plan og miljø Energi- og klimaplan for Bærum kommune utkast januar 2009 seminar om ny plan- og bygningslov februar 2009.
1.Øving – Miljø og Design
Klimakrisen og dens konsekvenser for land i sør
Prognosesenteret November 2012
Biogassproduksjon i Landbruket Oslo, 23. okt
St.meld. Nr. 39 klimautfordringene – landbruket en del av løsningen
Forberedet kommentar: Regulering av utslipp fra skipsfart.
EUs kvotesystem og energi- intensiv industri Blir ’taperne’ vinnere? Jørgen Wettestad CANES møte, Stockholm, 21/
Brukermanual Hva viser Mytos egentlig?. Din faktura Viser type abonnement og tillegstjenester. Har du nettopp oppgradert fra 1 GB til 5 GB, vil begge.
Bruk av klimapåstander i markedsføringen Bjørn Erik Thon.
Bruk av klimabegreper i markedsføring
Hvem er klimanøytral? Steffen Kallbekken. 2 Vinkling Er du klimanøytral hvis du har beregnet utslippene og kjøpt nok kvoter? Mange valgmuligheter Trenger.
Klimabegreper i markedsføring Om klimanøytralitet Arendal som eksempel FN’s klimanøytrale nettverk – CN-Net Forbrukerombudet 24.
Klimapåstander Ved markedsføring må påstandene relateres til det produktet forbruker kjøper Klimapåstander må gi utslag i forbrukers klimaregnskap Klimapåstander.
Framtidens byer Virksomhetsmøte Tone Skau Jonassen.
Kort om | Beskyttelse. Beskytternes oppgave er å minimere effekten på den anslagsenergien som kan oppstå ved en velt. Dvs. absorbere så mye energi som.
Nasjonalt fond for lokale klimatiltak STATLEG KJØP AV LOKALE KLIMAKUTT
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
Utfordringer i samspillet mellom høyere utdanning og arbeidsliv i et nasjonalt perspektiv Sigrun Vågeng, NHO 10. november 2008.
Hvordan komme seg gjennom bølgedalen? Svein G. Bredahl Jeløy, 24. februar 2015.
Ny klima og energistrategi i Troms
Klimaregnskap for kommunene..::Nettverksamling mars Bodil Motzke10.mars 2009.
Virkemidler1 ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, vår 2008 Forelesning 6 Virkemidler Avsnitt 3.3 Foreleser: Finn R. Førsund.
Eksperter i team våren 2013 Landsbynr. ? (BI 2099) Klimakvoter – fremtid eller avlat ? Kyotoavtalen av 1997 forplikter 32 industriland å ha 5% lavere utslipp.
Regnskog og klima.
Klima og Miljø Postkomskolen Introduksjonskurset
1 Fylkesplan for Østfold med fokus på klima og energi Fylkesplan  Tre grunntemaer  10 satsingsområder  6 mål og indikatorer for miljø Levekår.
Aksjemarkedet ved et vendepunkt? Handelshøyskolen BI 14. Mars 2007.
S.1Endres i topp-/bunnteksts.1 CO 2 -faktorer for oppsett av klimaregnskap for norske fjernvarmeselskap Presentasjon av bransjeprosjekt Jon Iver Bakken.
Kapittel 2 Produksjon og produkttilbud
Markedsføring.
Kapittel 3 Diskontering Tillegg
LAVUTSLIPP2030 Jordbruk og klima
Erfaringer med bruk av Tweak
VIS DETTE LYSBILDET: INTRODUKSJON
Energi for framtida.
Sunn og klimavennlig nedkjøling av norsk oljeøkonomi
Biodrivstoff - kommentar
Klimaveikart Agder Presentasjon for kommuner og regionråd
Klimaveikart Agder Presentasjon for kommuner og regionråd
Fokus på klima og miljø i transportsektoren
Det handler om å ta ansvarlige valg for energidistribusjon
Næringslivet har miljøansvar
Intro: Det finansielle systemet
Strategisk markedsføring
Utskrift av presentasjonen:

Klimabegrep I markedsføringen Klimabegrep I markedsføringen Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI Forbrukerombudet Oslo, 24. februar 2008

 Klimagassutslipp fra bedrifter og produkter – et helhetlig perspektiv  Definisjon av ulike klimabegrep – mitt forslag  Bruk av klimabegrep i markedsføring – min anbefaling Plan for dagen

 Bør snakke om alle 6 Kyoto-gassene, ikke bare CO 2  Følgelig er ordet ”karbon” unøyaktig, og ”klimagass” mye bedre  Utslipp kan måles pr bedrift eller pr forbrukt enhet  Greenhouse Gas (GHG) Protocol gir greie retningslinjer for hvorledes man bør måle utslipp av klimagasser (scope 1, 2 og 3)  Carbon Disclosure Project samler inn og publiserer nyttige tall for utslipp fra (store) bedrifter. Forhindrer dermed urimelig skryt. Avklaring

Bedrift Energi- leverandør Råvare- leverandør Øko- system Kunde Under- leverandør Klima- prosjekt RESTEN AV VERDEN ENERGI RÅVARE SKADE INPUT VARE KVOTEKJØP Et helhetlig perspektiv

Bedrift Energi- leverandør Råvare- leverandør Øko- system Kunde Under- leverandør Klima- prosjekt RESTEN AV VERDEN ENERGI RÅVARE SKADE INPUT VARE KVOTEKJØP Et helhetlig perspektiv

Bedrift Energi- leverandør Råvare- leverandør Øko- system Kunde Under- leverandør Klima- prosjekt RESTEN AV VERDEN ENERGI RÅVARE SKADE INPUT VARE KVOTEKJØP Et helhetlig perspektiv

Et helhetlig perspektiv Bedrift Energi- leverandør Råvare- leverandør Øko- system Kunde Under- leverandør Klima- prosjekt RESTEN AV VERDEN ENERGI RÅVARE SKADE INPUT VARE KVOTEKJØP

Bedrift Energi- leverandør Råvare- leverandør Øko- system Kunde Under- leverandør Klima- prosjekt RESTEN AV VERDEN ENERGI RÅVARE SKADE INPUT VARE KVOTEKJØP Et helhetlig perspektiv

 Klimaspor = samlet utslippsvirkning, beregnet ordentlig = scope 3 pluss kompensasjon, beregnet ordentlig  Kompensasjon, f eks ved kvotekjøp = den reduksjon man har betalt for annetsteds, f eks ved kjøp og sletting av ordentlige kvoter  Klimanøytral = null klimaspor  Klimabalanse = null klimaspor  Karbonnøytral = null klimaspor Definisjon av ulike klimabegrep

 1. Klimavennligere enn gjennomsnittet = har lavere klimaspor enn gjennomsnittet i bransjen – pr forbrukt enhet  2. Klimavennlig = tilhører den beste tredjedel når det gjelder klimaspor – pr forbrukt enhet (til nød pr bedrift)  3. Klimanøytral etter kompensasjon eller kvotekjøp = null klimaspor etter betaling for ordentlige reduksjoner annetsteds, evt ved kjøp og sletting av ordentlige kvoter  4. Karbonnøytral = null klimaspor. Burde ikke brukes, men vil nok bli brukt i stedet for det lange uttrykket i punkt 3 Anbefalt bruk av ulike klimabegrep

 Hvordan måle? GHG protocol, i forhold til om produktet ikke fantes  Hvordan kvalitetssikre? Tredje parts revisjon – i alle fall på sikt  Hvordan merke? Utslipp i kgCO2e pr forbrukt enhet, pluss angivelse av eventuell kompensasjon  Og i det lange løp? På sikt bør bedriftene rapportere utslipp pr verdiskapningsenhet, som tilsvarer utslipp pr enhet av BNP på nasjonalt nivå, og dessuten letter sammenligning mellom bedrifter, og muliggjør vekst i bedriften uten endring av klimamålene Andre spørsmål som må besvares

TAKK! Smeltende tundra på veien til Jakutsk, 2007