LAVUTSLIPP2030 Jordbruk og klima

Presentasjon om: "LAVUTSLIPP2030 Jordbruk og klima"— Utskrift av presentasjonen:

1 LAVUTSLIPP2030 Jordbruk og klima
Se kap. 5.1

2 Klima The Kyoto Protocol is an international treaty which extends the 1992 United Nations Framework Convention on Climate Change (UNFCCC) that commits State Parties to reduce greenhouse gas emissions, based on the premise that (a) global warming exists and (b) human-made CO2 emissions have caused it. The Kyoto Protocol was adopted in Kyoto, Japan, on 11 December 1997 and entered into force on 16 February There are currently 192 parties (Canada withdrew effective December 2012)[4] to the Protocol. Parisavtalen trådte i kraft 4. november 2016 Avtalen begynte å gjelde 30 dager etter at minst 55 land, som står for mer en 55 prosent av de globale klimagassutslippene, hadde ratifisert den.

3 Klima Alle land skal lage nasjonale klimatilpasningsplaner
II Hvert land vil få egne utslippsmål for ikke-kvotepliktig sektor som til sammen skal redusere utslippene i ikke-kvotepliktig sektor i EU med 30 prosent innen 2030 sammenliknet med Det enkelte lands reduksjonsmål vil kunne variere mellom 0 og 40 prosent. Fordelingsnøkkelen vil være BNP per innbygger, justert for å ta hensyn til kostnadseffektivitet på en rettferdig og balansert måte. Det vil være noe fleksibilitet i gjennomføring av målet for ikke-kvotepliktig sektor, ved at deler av målet kan gjennomføres ved kjøp av kvoter i EUs kvotesystem eller gjennomføring av klimatiltak i EU-land. Alle land skal lage nasjonale klimatilpasningsplaner Klimanøytralt 40 prosent reduksjon i nasjonale utslipp innen 2030 (-1990)

4 Miljødirektoratets anbefaling lavutslipp 2050
Fra 1990 til 2015 gikk klimagassutslippene fra landbruket ned med 5 prosent. Miljødirektoratet framskrivinger antyder at klimagassutslippene må ytterligere reduseres med 18 prosent fra 2014 til 2050 for at Norge skal nå sitt klimamål. Det er sannsynlig at jordbrukssektoren vil være den sektoren med de høyeste gjenstående utslippene i Norge som et lavutslippssamfunn i Årsaken er at det er vanskelig å se for seg store utslippskutt samtidig som selvforsyningsgraden skal opprettholdes med en økende befolkning. Med en effektivisering og /eller intensifiering av jordbruket kan man si at man bør prøve å holde utslippene på et minimum. Nasjonale og internasjonale klimamål. Avtale med EU om utslipp i ikke kvotepliktig sektor Paris-mål Særlig utfordring for ikke kvotepliktig sektor. Som vist på plansjen skal hele transportsektoren redusere utslippene til nær 0 i 2050 for at Norge skal nå målene om klimagassreduksjon. Jordbruk utfordringer – befolkningsvekst – selvforsyningsgrad. Utslipp krevende å få ned til nå.

5 Miljødirektoratet (Bioforsk beregning)
Fra 1990 til 2015 gikk klimagassutslippene fra landbruket ned med 5 prosent. Miljødirektoratet framskrivinger antyder at klimagassutslippene må ytterligere reduseres med 18 prosent fra 2014 til 2050 for at Norge skal nå sitt klimamål. Det er sannsynlig at jordbrukssektoren vil være den sektoren med de høyeste gjenstående utslippene i Norge som et lavutslippssamfunn i Årsaken er at det er vanskelig å se for seg store utslippskutt samtidig som selvforsyningsgraden skal opprettholdes med en økende befolkning. Med en effektivisering og /eller intensifiering av jordbruket kan man si at man bør prøve å holde utslippene på et minimum.

6 Forskning for lavutslipp 2015
Se kap. 5.1 porteføljerapport forskningsrådet – prosjekter merket med forskning for reduserte klimagassutslipp

7 Kriterier for satsningen/alle utlysningene
Forskingsinnsatsen skal støtte opp under arbeidet med å oppfylle norske klimamål fram mot 2030. Satsningen skal: Fremme forskning, utvikling og innovasjon av nye teknologier og løsninger. anvendt forskning være tverrfaglig mobilisere næringslivet bidra til reduserte klimagassutslipp i ikke-kvotepliktige sektorer, der transport og jordbruk er de største. Se kap. 5.1

8 Jordbruk og klima reduksjon av metanutslipp reduksjon av lystgassutslipp Reduksjon av karbondioksid klimavennlig lagring, spredning og utnyttelse av husdyrgjødsel og avfallsressurser arealbruksendringer Matsvinn Temaene omfatter områder der det er sannsynlig at det kan oppnås målrettet, betydelig og rask reduksjon av klimagasser. Systemer og teknologi er stikkord som bør ligge til grunn for prosjektideen, f.eks. automatisering, digitalisering, elektrifisering. Tema for utlysningen

9 Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet
Innovasjonsprosjekter Forskerprosjekter 71,5 millioner til ikke kvote-pliktig sektor Det vil bl lyst ut

10 Innovasjonsprosjekt i næringslivet
Et Innovasjonsprosjekt i næringslivet er et FoU-prosjekt som skal føre til innovasjon (verdiskapende fornyelse) hos bedriftene som deltar i prosjektet. Prosjektansvarlig og eventuelle samarbeidspartnere finansierer normalt minst 50 % av prosjektkostnadene 71,5 millioner til ikke kvote-pliktig sektor Det vil bl lyst ut

11 Innovasjonsprosjekt i næringslivet
Prosjektansvarlig (søker) skal være en norsk bedrift/organisasjon med en navngitt administrativt ansvarlig. Prosjektansvarlig kan søke på vegne av en gruppe av bedrifter. Prosjektbeskrivelsen må følge oppgitt. Samtlige punkter i malen skal besvares. Prosjektbeskrivelsen skal være på maksimalt 15 sider inkludert referanseliste, hvis ikke annet er oppgitt i utlysningen. Det er ikke mulig å laste opp vedlegg der sidetallsbegrensningen overskrides. Sideformatet skal være A4 med 2 cm marger, 11 pkt. skrift (Arial, Calibri eller Times New Roman) og enkel linjeavstand. For referanseliste og eventuell figurtekst kan skriftstørrelse 9 benyttes. Nettsider eller dokumenter det lenkes til vil ikke bli vurdert. Partneropplysninger for søkerbedrift og hver av de sentrale bedriftene må gis i henhold til oppgitt mal:  Partneropplysninger for bedrifter DOCX - 25 KB Partneropplysninger for bedrifter ODT - 10 KB 71,5 millioner til ikke kvote-pliktig sektor Det vil bl lyst ut

12 Forskerprosjekt Bidra til vitenskapelig fornyelse og utvikling av fagene og/eller ny kunnskap om relevante problemstillinger i samfunnet. Prosjektet utvikles av én eller flere forskere ved en eller flere institusjoner. Relevante prosjektkostnader som personalkostnader, ett eller flere stipend, kjøp av FoU-tjenester, nettverkstiltak og avskrivning av utstyrsenheter som benyttes i prosjektet. Det gis ikke støtte til doktorgradsstipendiater som har doktorgrad/PhD fra før. Støtten skal gå til forskningsinstitusjonens ikke-økonomiske aktivitet. Når et foretak som er samarbeidspartner i prosjektet får dekket deler av sine prosjektkostnader, må dette skje i henhold til Gruppeunntakenes art. 25 (Kommisjonsforordning (EU) nr. 651/2014).

13 Forskerprosjekt Prosjektansvarlig (søker) skal være en norsk eller nordisk institusjon (se "Kan søkes av") med en navngitt administrativt ansvarlig. Eventuelle unntak fra denne bestemmelsen vil være spesifisert i utlysningen. Prosjektleder skal ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse. Prosjektbeskrivelsen må følge oppgitt mal. Samtlige punkter i malen skal besvares.  Prosjektbeskrivelsen skal være på maks 15 sider inkludert referanseliste. Det er ikke mulig å laste opp et vedlegg der sidetallsbegrensningen overskrides. Sideformatet skal være A4 med 2 cm marger, 11 pkt. skrift (Arial, Calibri eller Times New Roman) og enkel linjeavstand. For referanseliste og evt figurtekst kan skriftstørrelse 9 benyttes. Nettsider eller dokumenter det lenkes til vil ikke bli vurdert. Det kan være gitt spesielle krav i utlysningen. Les derfor utlysningsteksten nøye.   Alle obligatoriske vedlegg.