Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning Forskerforbundet Steinar Stjernø

2 Internasjonal kontekst •Andre land konsentrerer de faglige og økonomiske ressursene i større fagmiljøer •I Finland og Danmark fusjonerer institusjonene •Finland, Danmark og Tyskland utvikler toppuniversiteter – Storbritannia og USA har det •Voldsom ekspansjon i høyere utdanning i Asia •Økende internasjonal konkurranse om talentene

3 Norge derimot •Hernes’ knutepunktstrategi brøt sammen •Mjøs skapte et incentiv- og konkurransebasert system •38 statlige institusjoner konkurrerer om studenter, ansatte, forskningsmidler osv. •Konkurransen bestemmer utviklingen og retningen i høyere utdanning •Politikken har abdisert – ingen nasjonal strategi for utviklingen

4 Arbeidsdelingen brytes ned •8 nye høgskoler har universitetsambisjoner •I 2020: 12 universiteter – og flere på vei? •I 2020: Halvparten av studentene i de korte profesjonsutdanninger er universitetsstudenter •Forskjellene mellom universitetene og høyskolene blir mindre og mindre •Større forskjeller universitetene imellom •Større forskjeller høyskolene imellom

5 Dagens system fragmenterer forskerutdanningen •18 institusjoner har rett til å tildele doktorgrad – og det blir stadig flere •16 dr.gradsutdanninger i høyskolene siden 2000 – ønsker om til •Små miljøer og få uteksaminerte fra nye dr.gradsutdanninger = lavere kvalitet

6 Konkurransen skaper små mastermiljøer •Fra 2003: 60 nye masterstudier i høyskolene •I 2004: Bare fire av de 21 masterstudiene som var etablert to år før, uteksaminerte mer enn 10 kandidater •I gjennomsnitt 7 uteksaminerte samme år

7 Økt konkurranse om studentene •I 2007: 57 studiesteder – 41 med mindre enn 2000 og 19 med mindre enn 1000 studenter •8 studiesteder ved høyskolene har færre enn én primærsøker per studieplass og ytterligere 16 har 1,0-1,2 primærsøker per studieplass •Nedgang i ungdomskullene etter 2015 •En større del av ungdommen bor i byer •Flere unge ønsker å studere i urbane miljøer •Små studiesteder, men store problemer?

8 Altså: •Vi har fått et nytt universitetsbegrep •Utviklingen fører til stadig mer heterogene institusjoner og flere små forskningsmiljøer •Sterkere omstillingspress •Institusjonene skjermer sin autonomi og er lite opptatt av det nasjonale systemet •Den fins ingen nasjonal strategi på politisk nivå •Politikerne er opptatt av barnehager og grunnskole

9 Hva skal vi gjøre med dette? Fins det en alternativ vei mellom Hernes og Mjøs?

10 Mer samarbeid og styring, mindre instusjonell konkurranse •Et styringsnivå mellom Hernes (nasjonal plan) og Mjøs (fragmentering og konkurranse) •Større institusjoner med ansvar for en samlet plan for arbeidsdeling, prioritering, forskerutdanning og mastergrader •Nasjonal innflytelse på arbeidsdelingen mellom institusjonene •Struktur, akkreditering, finansiering og ledelse skal bygge opp under dette

11 Vurderinger •Nettverk mellom universiteter og høyskoler? •Slå sammen høyskolene i ulike landsdeler? •Slå sammen universitetene og høyskolene i de ulike landsdelene? •Hvordan sikre toppmiljøene og styrke de korte profesjonsutdanningene?

12 Hvorfor ikke alternativ 3 – landsdelsuniversitet? •Strukturen under utvikling, for tidlig å spikre en modell •Kunne passet i Nord- og Vest, men ikke i Midt- og Øst-Norge •Trengs en prosess der institusjonene legger fram sine synspunkter

13 Utvalgets forslag •En prosess- og differensieringsmodell •Institusjonene foreslår selv hvilke andre institusjoner de skal slås sammen med •38 institusjoner reduseres til 8-10 – en del små studiesteder foreslås vurdert nedlagt •Regjeringen og Stortinget fastsetter den endelige institusjonsstrukturen •De nye institusjonene utvikler sin profil og sine prioriteringer i dialog med departementet

14 •Et nytt organ med internasjonale eksperter opprettes for å gi råd til departementet om institusjonenes profiler •Følges av mill. i 4-5 år til omstilling, OU, ledelses- og identitetsutvikling

15 Universitetsdefinisjonen •Universitetsbegrepet under endring i andre land og i Norge •Fins ingen begrunnelse for en særnorsk definisjon av universitet •”Et universitet en institusjon som har forsker- utdanning” – dvs. minst én doktorutdanning •Strengere krav til omfang og stabilitet •Størrelseskrav: minst 5000 studenter

16 Et nasjonalt grep for å styrke dr.gradsutdanningen •All forskerutdanning skal skje gjennom forskerskoler eller liknende opplegg •Nye doktorgradsutdanninger i høyskolene bør baseres på tverrinstitusjonelt samarbeid •Vil koste 300 mill. kroner årlig

17 Eliteuniversitet? •Ikke nasjonal satsing på eliteuniversitet •Men profilering og særskilt finansiering åpner for avtaler om dette på utvalgte områder •Videreutvikle strategien med sentre for fremragende forskning •Vurdere instituttene når erfaringene fra Danmark kan evalueres •Utvalget viser til at forskningen må styrkes med 5 mrd kroner årlig hvis regjeringens mål for forskning skal nås

18 Finansieringssystemet •Skal muliggjøre økt konsentrasjon, arbeidsdeling og strategisk utvikling •Basisfinansieringen gjøres gjennomsiktig •Den resultatbaserte finansieringen svekkes noe •En strategisk pott introduseres og de andre elementene svekkes tilsvarende •Langsiktige avtaler mellom institusjonene og KD skal styrke prioritering og arbeidsdeling

19 Andre forslag •Styrke kvaliteten i korte profesjonsutdanninger •Sentre for fremragende undervisning •Rektor som enhetlig leder og ekstern styreleder •Prosess for arbeidsdeling mellom universitetenes småfag •Tiltak for etniske minoriteter, funksjonshemmede, bedre kjønnsbalanse

20 •10 mill. kroner mer årlig til forskning om høyere utdanning

21 Gevinster •Større fagmiljøer og høyere kvalitet •En bedre doktorgradsutdanning •Mindre konkurranse, mer samarbeid og arbeidsdeling •Konsentrasjon om fag og mindre om universitetstittel •Mer tydelige institusjonsprofiler og prioritering •Mer langsiktighet •Styrket sektor i konkurransen internasjonalt