«[Revenge is] like a poison, it can take you over «[Revenge is] like a poison, it can take you over. Before you know it, it can turn us into something ugly.»

Hva tilgivelse ikke er Å glemme. Glemmer vi fortiden vår så glemmer vi hvem vi er. Jødene kan ikke bare glemme Holocaust.    Å bagatellisere eller unnskylde dårlig oppførsel. Gud bagatelliserer ikke våre synder når han tilgir.   Gunnar Elstad, fra boken De store ordene

Å bli forsonet med overtrederen.  Å fraskrive ansvar. Den som har gjort noe galt har alltid ansvar for det som har blitt sagt eller gjort.    Å bagatellisere vår egen skade eller smerte, eller at vi er såret. Vi er virkelig skadet og såret – og det kan fremdeles gjøre vondt.    Å begynne på nytt. Synden kan ha fått varige konsekvenser vi må leve med.    Å bli forsonet med overtrederen. Gunnar Elstad, fra boken De store ordene

Hva tilgivelse er Å gi avkall på hevn fordi hevnen hører Gud til, og ikke bruke den gamle uretten mot personen som har gjort noe galt senere når man er sint på han eller henne.    Å avskrive gjeld. Den du tilgir, må slippe å stå i gjeld til deg – og betale ned på den gjelden.    Å gi anledning til å bygge opp tilliten igjen. Dette tar tid. Noen ganger er det kanskje ikke mulig.  Gunnar Elstad, fra boken De store ordene

En bevisst handling. Vi må bestemme oss for å tilgi! En prosess som kan ta tid. Det er avhengig av skaden som har skjedd. Mange trenger år på en slik prosess.    En bevisst handling. Vi må bestemme oss for å tilgi!   Noe du gjør for din egen del, ikke for den som har gjort noe galt. Tilgivelse er å ta tilbake den makten overtrederen har hatt over deg. Det er ikke lett å tilgi, og noe i oss vil holde fast på selvmedlidenheten. Men det å være bitter er et større problem for oss selv enn for personen vi er bitter på. Gunnar Elstad, fra boken De store ordene

«Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine. Da han tok fatt på oppgjøret, ble én ført fram som skyldte ham ti tusen talenter. Han hadde ikke noe å betale med, og herren befalte at han skulle selges med kone og barn og alt han eide, og gjelden betales.

Men tjeneren kastet seg ned for ham og bønnfalt ham: 'Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt sammen.' Da fikk herren inderlig medfølelse med denne tjeneren, slapp ham fri og etterga ham gjelden.

Utenfor møtte tjeneren en av de andre tjenerne, en som skyldte ham hundre denarer. Han grep fatt i ham, tok strupetak på ham og sa: 'Betal det du skylder!' Men den andre falt ned for ham og ba: 'Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.' Men han ville ikke. Han gikk av sted og fikk kastet ham i fengsel; der skulle han sitte til han hadde betalt gjelden.

Da de andre tjenerne så hva som skjedde, ble de dypt bedrøvet og gikk og fortalte herren sin alt som hadde hendt. Da kalte herren ham til seg igjen og sa til ham: 'Du onde tjener! Hele gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg om det. Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?' Og herren ble harm og overlot tjeneren til å bli mishandlet av fangevoktere til han hadde betalt hele gjelden.

Slik skal også min himmelske Far gjøre med hver og en av dere som ikke av hjertet tilgir sin bror.» (Matt 18, 23-35)