Effektiv prosjektplanlegging

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvor stor er en fisk? Yggdrasil Hvor stor er en fisk?  Vanlige kundetyper og prosjekter  Faktorer som påvirker.
Advertisements

Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme
Trykk på mus eller tastatur for neste bilde…
Etablering av effektiv produksjon på tvers av landegrenser
Plan for markedssatsing: <sett inn navn på markedssatsing>
Litt mer om PRIMTALL.
Veiledning i gevinstrealisering ved innføring av elektronisk handel
ISO 9000:2000 Prosessorientering v/Per L. Berge Excellence Norway
Standardisert arbeid.
Prosjektarbeid som arbeidsmetode
Hurra for deg som fyller ditt år...
Forbedringskunnskap kan læres gjennom personlig forbedringsarbeid
Møre og Romsdal. 2 Ligger det et bedehus eller et kristelig forsamlingshus (ikke kirke) i nærheten av der du bor? (n=502) i prosent.
Forbedringsprosjektet
Seksjon psykoser, sykehuset Levanger
1 Hvem har plyndret Tanzania for gull, og hvor er det gjemt?
1 Hvem har plyndret Tanzania for gull, og hvor er det gjemt?
Kundekrav og restordrer. LOG530 Distribusjonsplanlegging 2 2 Vi endrer litt på kundeønskene i eksempel 8, og bruker kapasiteter og etterspørsel fra eksempel.
Kapittel IV-situasjonene Kapittel IV-virkningene
Om prosjektarbeid og prosjektet i kurset
Erling S. Andersen Handelshøyskolen BI
Foredrag holdt av Rassmus Verlo
1 Nils Olsson Inst. for bygg, anlegg og transport, NTNU SINTEF Teknologi og Samfunn Ingrid Spjelkavik SINTEF Teknologi og Samfunn Oslo 25. Oktober 2007.
Transformasjoner Men hva hvis relasjonen er kurvelinjær?
Kvalitetssikring av analyser til forskningsbruk
LOG530 Distribusjonsplanlegging
Prosjektplanen Pedagogisk ledelse.
Arbeid med bistand Rapportering.
Revisjon Enklere i bruk Bedre redigeringsmuligheter. Tilpassing til egne behov Ståstedsanalysen sammen med resten av verktøyene i Skoleporten utgjør et.
Bygg og funksjon – å bestille et bygg – roller i en byggeprosess
Post 4, sykehuset Levanger
Torhild Rio Finvik og Torstein Rønningen
Kp 4 Målformulering Godt formulerte mål skal:
© Eurokompetanse a.sISO 9000:2000 august 2001 nr. 1.
Hvordan få en økonomisk dimensjon på investeringens godhet? Svein Sandbakken Temadag 6. Mai 2010.
BEDRIFTSHELSETJENESTEN (1)
Prosjekt- og porteføljestyring i Telenor Nett
Læring prosjektpraksis Førsteamanuensis Prosjektledelse,
Malverk intern produktopplæring
Lis Byberg Forelesning 14. oktober 2005
GRØNNALGER BRUNALGER RØDALGER
Mål i prosjekter.
Hvor er vi bøkene? AGH kap 1.2 PSO-prosjekter
Velkommen til PL1.
Velkommen til PL1.
Figur 1 Behov. Figur 2 Behov Figur 3 Prioritering/ressursinnsats.
Åpne en luke hver dag og få en gave
*BEST Coaching Strategi – Organisasjonsutvikling – Executive Search - Coaching 1.
Samdata 2012 Somatikk.
Dag 10 Partenes plikter etter en kjøpsavtale. Selgers plikter:
1 VEIEN TIL IA-SUKSESS. IA-prisen 2013 Unner ingen å få prisen Fraværet har gått opp siden Sovepute? 2.
Lederens rolle i systematisk etikkarbeid og noen erfaringer…. Sandefjord, Stokke, Larvik Kommune Larvik, Leni Klakegg, KS.
N O R P R O F F Quality Management SAMARBEIDSPARTNER FOR
Bedriftsøkonomi Bedrifter kan ikke overleve uten at de skaper verdier for markedet og kundene Verdiene må skapes til lavere kostnader enn konkurrentene.
Inflation og produktion 11. Makroøkonomi Teori og beskrivelse 4.udg. © Limedesign
Prosjektledelse In 140 Forelesning Nr 18 a Sommerville kap
Motivasjon = Begeistring Tillitsvalgte foreldre er viktige i skolen!
Prosjektleder Inger Svendsrud
SINTEF Raufoss Manufacturing AS
Telenors satsing på fri programvare Paul Skrede - GoOpen 2009.
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
Veiledning Beslutningsprosess
ROS-analyse.
©All rights reserved - Metier AS- BETTER PROJECTS Fylkeskommunene som tydelig prosjekteier Hva kjennetegner god prosjekteierstyring? …og hvordan foreslås.
Milepælsplan eksempel 5
Strategisk hierarki Regnskap AS.
2 1 STATUSRAPPORT BOTT mottak økonomi-prosjektet F N T
2 1 STATUSRAPPORT BOTT mottak økonomi-prosjektet F N T
STATUSRAPPORT BOTT mottak økonomi-prosjektet
Utskrift av presentasjonen:

Effektiv prosjektplanlegging Tanum, 7.11.07

Tore H. Wiik - Nordic Project Management AS Siviling./SEAS Fabrikker/VingCard/Nordak Innovatikk/Sintef/Scanmar/Vensafe/Prosjektleder/Utviklingssjef/ Daglig leder/Seniorforsker/Prosjekterfaring fra alle nivåer i prosjektorg./Undervisnings-erfaring bl.a fra BI/Førstehøyskolelektor-kompetanse

Hva er en god plan? Prosjekt = plan?

En prosjektplan må være SMART Spesifikk, konkret, tydelig Målbar, etterprøvbar Akseptert av prosjektmedlemmene Realistisk Tidssatt

Planleggingsprosessen – en viktig del av prosjektet

Plans are nothing, planning is everything (President Eisenhower) En god plan forutsetter en god planleggingsprosess – fordi vi i prosjekter planlegger i felleskap for å kunne utføre oppgaver enkeltvis Dette gir maksimal effektivitet både i planlegging og i utførelse

En god prosjektplan tydeliggjør: Hva vi skal levere Hva som må gjøres Hvem som skal gjøre hva og når Viktige veivalg underveis Hvordan vi skal sørge for best mulig overgang fra prosjekt til varig drift Hva som skal oppnås på sikt

Hva vi skal levere Prosjekter skal ha en eller flere tydelige leveranser Prosjektgruppa har ansvaret for å levere som avtalt innefor tid og kostnad Leveransene skal skape varig forbedring ETTER at prosjektgruppa er ferdig med sin jobb Vanlig feil: Vi tror at vi skal levere forbedringen

Prosjektet er slutt– leveransen lever

Stafettløp? Prosjektarbeidets svakhet og styrke!

En god prosjektplan tydeliggjør: Hva vi skal levere Hva som må gjøres Hvem som skal gjøre hva og når Viktige veivalg underveis Hvordan vi skal sørge for best mulig overgang fra prosjekt til varig drift Hva som skal oppnås på sikt

Begin with the end in mind Planlegg tidlig prosjektavslutningen Hvem skal ha leveransene? Hvordan kan vi legge til rette for effektiv drift? Hva kjennetegner at prosjektet er ferdig (vanlig feil: prosjektet er ferdig når pengene er brukt opp eller når tida er ute)

En god prosjektplan tydeliggjør: Hva vi skal levere Hva som må gjøres Hvem som skal gjøre hva og når Viktige veivalg underveis Hvordan vi skal sørge for best mulig overgang fra prosjekt til varig drift Hva som skal oppnås på sikt

Hva vi skal gjøre For å skape leveransen må vi utføre AKTIVITETER Aktiviteter fordeles på prosjektmedlemmer (noen gang på smågrupper) Aktivitetene konkretiserer planen slik at hver enkelt har noe å forholde seg til Vanlige feil: Planen mangler konkrete aktiviteter, bare ønsker om hva vi vil oppnå, arbeidsmåter osv. som for eksempel arbeide utadrettet heve kompetansen motivere for…

En god prosjektplan tydeliggjør: Hva vi skal levere Hva som må gjøres Hvem som skal gjøre hva og når Viktige veivalg underveis Hvordan vi skal sørge for best mulig overgang fra prosjekt til varig drift Hva som skal oppnås på sikt

Hvem skal gjøre hva Prosjektarbeid er ofte lite effektivt dersom alle skal jobbe sammen om alle aktiviteter Fordel arbeidet og avklar hvem som har ansvaret for de enkelte aktiviteter Tenk HUKI Hovedansvar Utfører Konsulteres Informeres Vanlig feil: Ingen tydelig ansvarsavklaring, ”alle” tror at ”de andre” gjør det

Men hva med milepæler?

En god prosjektplan tydeliggjør: Hva vi skal levere Hva som må gjøres Hvem som skal gjøre hva og når Viktige veivalg underveis Hvordan vi skal sørge for best mulig overgang fra prosjekt til varig drift Hva som skal oppnås på sikt

Har vi viktige veivalg underveis? Finne milepælene først – så aktivitetene? Finne aktivitetene først – så milepælene? Avhengig av om vi har viktige veivalg underveis!

En overliggende milepælsplan Tidlig i prosjektet kan vi ha mange veivalg som avgjør leveranser og aktiviteter Da må vi synliggjøre dette gjennom en milepælsplan Så konkretiserer vi leveranser og aktiviteter etter hvert som milepælene nås

En god prosjektplan tydeliggjør: Hva vi skal levere Hva som må gjøres Hvem som skal gjøre hva og når Viktige veivalg underveis Hvordan vi skal sørge for best mulig overgang fra prosjekt til varig drift Hva som skal oppnås på sikt

Hva som skal oppnås på sikt Vi setter opp et eller flere ”effektmål” for prosjektet I Interreg spesifiserer vi ytterligere ved å sette opp en rekke RESULTATINDIKATORER. Noen er standard, men vi bør lage våre egne som er spesielle for prosjektet Dette er prosjektets suksesskriterier!!!

Og så må prosjektleder sy det sammen Prosjektleder må drive integrasjonsstyring Inndeling i aktiviteter skaper en del gråsoner som må holdes under kontroll Prosjektleder må kartlegge grensesnittene, avklare og overvåke Vanlig feil: Grensesnittene ”faller mellom stolene”

Eksempel Vi skal gjennomføre et prosjekt som skal sørge for bedre integrasjon av ikke-vestlige innvandrere.

Skape bedre integrasjon av innvandrere Vi er lite tjent med at vi jobber intensivt med å skape integrasjon i en kort periode Vi må levere noe – slik at det vi gjør kan få varig virkning

Fra blaff til varig virkning Prosjektperioden Vi jobber intenst for å skape bedre integrering i prosjektperioden. Når prosjektperioden er slutt går situasjonen tilbake til det normale. Effekt Tid Prosjektperioden Effekt Vi jobber intenst for å LEVERE noe som på sikt vil gi bedre integrering. Virkningen kommer når leveransen tas i bruk av andre. Vi får en varig virkning. Tid

Konkretisering Noen prosjekter er konkrete (bygg, anlegg osv.) Andre er diffuse (for eksempel ”forbedre innsattes evne til å ta vare på seg selv” Diffuse prosjekter krever konkretisering for å bli vellykket