BIOMASSETILGJENGELIGHET Per Kristian Rørstad Institutt for naturforvaltning, UMB Det nye bioenergibildet, 10.10.2013

DISPOSISJON Bioenergiens plass i det norske energisystemet Energi og bioenergi i Norge Politiske mål Biomassetilgjengelighet Biologisk Tekno-økonomisk Markeder Konklusjoner BIOMASSETILGJENGELIGHET

BIOENERGIENS ROLLE I NORGE 2012 BIOMASSETILGJENGELIGHET Totalt, TWh Fossilt, TWh Ved, avlut og avfall, TWh Produksjon av primær energi 2384 2221 18,9 Netto innenlands tilgang 323 177 19,4 Netto innenlands forbruk 241 110 14,6 Kilde: SSB

BRUK AV BIOENERGI I NORGE 2010 Brensel Forbruk, TWh Andel, % Ved 7,0 41 Biprodukter i skogindustri 4,5 27 Flis 1,6 9 Pellets og briketter 0,6 4 Avfall 1,4 8 Biodrivstoff Biofyringsolje 0,4 2 Biogass 0,2 1 Sum 17,0 100 BIOMASSETILGJENGELIGHET Kilde: Bergseng et al. 2012

POLITISKE MÅL OG VIRKEMIDLER Klimaforliket (2008) Inntil 14 TWh ny bioenergi innen 2020 (= totalt inntil 28 TWh bioenergi) 2012: 19,4 TWh (inkl avfall) Fornybardirektivet 67,5% av fornybart innen 2020 2011: 65% Virkemidler Bioenergi: ENOVA og Innovasjon Norge Fornybar energi: elsertifikater (teknologinøytralt) Få virkemidler rettet mot biomasseuttak BIOMASSETILGJENGELIGHET

BIOMASSETILGJENGELIGHET Omtrent 80% av bioenergien kommer fra skogsbiomasse ”Raffinerte” produkter (feks drivstoff) er i stor grad importert Andre mulige kilder omfatter bla energivekster, halm og husdyrgjødsel Biomassetilgjengelighet Biologisk: hvor mye kan vi maksimalt høste? Teknisk-økonomisk: hvor mye er det lønnsomt å ta ut til ulike energipriser? Markeder: hvordan påvirkes tilbudet (høstingen) av endringer i priser, virkemidler og andre faktorer? BIOMASSETILGJENGELIGHET

BIOLOGISK TILGJENGELIGHET – TOTAL STÅENDE MASSE Biomasse, mill tonn Andel, % Energipotensial, TWh Produktiv skog 784 90 4154 Uproduktiv skog 70 8 372 Annet tresatt 7 1 34 Annet areal 10 53 Totalt 870 100 4613 BIOMASSETILGJENGELIGHET Annet areal omfatter: hyttefelt, kulturbeite, kraftlinjer, kanter langs vei, jernbane etc, bebygde områder og jordbruksareal Miljøhensyn vil redusere potensialet med nærmere 20% Energiinnholdet i norske ”skoger” tilsvarer ca 14 år energiforbruk og ca 2 års ”produksjon” av energi i Norge Kilde: Løken et al. 2012

BIOLOGISK TILGJENGELIHET ”Bærekraftig” uttak av tømmer Tilveksten i norske skoger: ca 25 mill m3/år Brutto balansekvantum: ca 20 mill m3/år Netto balansekvantum: ca 17 mill m3/år Avvirkning: ± 10 mill m3/år (i snart 100 år) 7 mill m3 har en brennverdi på ca 14 TWh Hogstavfall – GROT Greiner, topper, tredeler og stubber (≈ 50% av biomassen i trærne) kan også brukes til energiformål Brennverdien til hogstavfallet ved hogst på 10 mill m3/år er ca 11 TWh BIOMASSETILGJENGELIGHET

TEKNO-ØKONOMISK POTENSIAL – GROT 2020 BIOMASSETILGJENGELIGHET Kilde: Bergseng et al. 2012

POTENSIALET FOR ØKT BRUK AV BIOENERGI Flispris: 30 øre/kWh Skogindustri: 2010-nivå BIOMASSETILGJENGELIGHET Kilde: Bergseng et al. 2012

MARKED – TØMMERTILBUD Det er skogeierne som bestemmer om det skal hogges eller leveres GROT Mange faktorer påvirker tømmertilbudet Priser og kostnader Skogtilstand (aldersfordeling, stående volum) Sosioøkonomiske faktorer (alder, utdanning, osv) Regionale forskjeller Eksempel: For å hogsten til 17 mill m3/år kreves en prisøkning på 45% – alt annet likt Priselastisitet (prosentvis endring i avvirkning ved en endring i prisen på 1%) for hele landet ≈ 0,9 BIOMASSETILGJENGELIGHET

MARKEDER – BIOENERGI TIL OPPVARMING 2020 BIOMASSETILGJENGELIGHET Kilde: Trømborg et al. 2011

KONKLUSJONER Biologisk og teknisk mulig å øke bruken av bioenergi betydelig Må likevel vurderes opp mot andre muligheter Må se hele energisystemet i sammenheng Markedene og rammevilkår bestemmer mengden biomasse som omsettes og hvor den havner Energipriser Kostnader i verdikjeden Relativt få aktører og små volumer Nedleggelse av skogindustri kan gi nye muligheter Men, bioenergi kan ikke betale for hele tømmerstokken BIOMASSETILGJENGELIGHET