Norsk matkultur og historie

Hva er norsk mattradisjon? Hva kjennetegner den norske matkulturen? Hva slags nytte kan vi ha av dette i dag?

Kulturelt perspektiv på mat

Matkultur og identitet «Vis meg hva du spiser og jeg skal fortelle deg hvem du er.» «Nasjonens skjebne avhenger av måten de ernærer seg på.» «Vi kan spise oss til helse og vi kan spise oss til sykdom, valget er vårt!» Brillat Savarin, 1825 Hva forteller våre matvaner om nordmenn i dag?

Det norske kjøkken For veldig lenge siden! Hverdagsmat i land og by Høydepunkter i den Norske mathistorien Hva har påvirket maten i Norge Geografiske forskjeller / regioner i Norge Konservering og stabbur Hverdag og fest Mat som handelsvare Viktige personer i mathistorien Matkultur og identitet Det nye Norge En titt inn i fremtiden

For veldig lenge siden! Det var jakten på mat som førte mennesker til Norge. Over 10.000 år siden! Menyen bestod av vilt, sjømat og ville vekster. Verdens første/største østersbar. Jakten på råvarer og mat har skapt vår historie. Befolkningen bosatte seg og ble bønder. De slo seg til der det var rik tilgang på mat, først ved kysten.

Mellom grøtfat, ølkrus og sølvfat «Drep meg herre, men ikkje med graut.» Grøt er den enkleste retten som finnes. Gravøl, minneskål, barnsøl, arveøl. Maten representerte klasseskillene. De rike utstrålte sunnhet fordi de spiste godt. Vikingene tok med seg krydder, retter og kokemetoder fra utlandet Hele livsmønsteret var preget av slitet for det daglige brød. Den store grautstriden.

Hvordan oppstår mattradisjoner Tid, rom og miljø Klima og naturforhold Historie og geografi Ernæring Religion Økonomi Smak Tilpasset hvordan kan maten lagres og konserveres for å holde hele året Regionale spesialiteter oppstod tidlig Redskapsutvikling

Historisk inndeling Yngre steinalder 4000-1500 f.Kr Det førhistoriske kjøkkenet. Ingen dokumentasjon, men funn forteller om hva menyen bestod av. Bronsealder 1500-500 f.Kr Jernalder 500 f.Kr-800 e.Kr Vikingtid 800 e.Kr-1050 e.Kr Handel og bytting av varer Nye teknikker og krydder Middelalder 1050-1300 Norge hadde et dårlig rykte i utlandet Handelen økte Etableringen av klostre fikk mye å si for norsk matkultur Dansketiden 1380-1814

Hverdag og fest Store deler av mathistorien er preget av forråd og sparing Årets ”kulinariske høydepunkt var julen Det skulle ikke spares på noe Det beste ble satt fram Maten stod fremme hele jula Store geografiske forskjeller Pinnekjøtt, lutefisk, rakefisk og lefse, svineribbe osv. Høsten var også en tid for god mat Bryllup og begravelse, festmaten fulgte deg fra krybbe til grav Ferskt kjøtt ble sjeldent benyttet, men slakting var vanlig til store anledninger Sending

Høydepunkter i norsk mathistorie Graut og øl Høgtidsmaten Salting og andre konserveringsmetoder Handelsforbindelsene under stadig utvikling Import av finere kornsorter Poteten kommer gradvis Teknikken med gjæring av brød Tørrfisk og klippfisk, Norges første virkelige handelsvare Import av malt, krydder og honning Import av andre typer grønnsaker Jernkomfyren Kjøleskapet

Norske mattradisjoner Korn og kornprodukter var grunnstammen i kostholdet. Gudslånet, kornet ble sett på som hellig. Melkeprodukter. Vanskelig å drøye kornet fra den ene høsten til den andre. Et ordtak sier at brød som ble bakt før Jonsok, kunne lagres så lenge man ville, det møglet ikke. Vanlig å bake to ganger i året. Før poteten kom, måtte det alltid være rikelig med flatbrød på bordet. Fra slutten av 1800 tallet reiste bakstekoner rundt og bakte mot betaling, denne tradisjonen finner vi fremdeles i Norge i dag. Gjæret brød var ikke vanlig før seint på 1600 tallet.

Husdyrhold Husdyrhold representerte mangfoldet i maten. Kjøtt og kjøttvarer, melk og melkeprodukter. Høsten var slaktetid. Ferskt kjøtt ble bare brukt til spesielle anledninger. Alt måtte konserveres og behandles for å stå seg. Alt ble tatt vare på: blod, innmat, hoder osv. Stabbursmaten var gårdens viktigste kapital. Velstand ble målt ut fra matlageret.

Seterdrift Seterbruket var et meieri i miniatyr. I løpet av to mnd skulle store deler av kapitalen skapes. Høy status å få være seterjente, og et stort ansvar. Bufardagen. Melk, smør, ost. Nært forhold til dyr og natur. Ritualer og overtro.

I by og land Selv i byene hadde de gris og høns i bakgården. Barn ble sendt til landet på ferie for å fetes opp. Jenter fra landet ble sendt til byen for å lære å lage mat. Store økonomiske forskjeller i byene. Byene ble først påvirket av utlandet. Bondekulturen har vært preget av konservatisme.

Poteten -hverdagshelten fra Sør Amerika Kom til Nord Europa på slutten av 1700 tallet Stor skepsis i begynnelsen Potetprester Vokste godt i det norske klimaet Fattigmannsmat, erstatning for de som ikke hadde nok korn Tok etter hvert opp konkurransen med korn Var ernæringsmessig viktig Forhindret skjørbuk Ble brukt for å drøye ut, i både smør og brød

Viktige personer i norsk mathistorie Hanna Winsnes Lærebog i de forskjellige grene af husholdningen 1845 P. Chr. Asbjørnsen Fornuftig matstel 1864 Hulda Garborg Drømmen om det gamle samfunn bygd på håndverk og ekte vare Andre Engh Gastronomisk revue, Kjøkkenordbok mm Henriette Schønberg Erken Stor kokebok i 1914 mm Kjøkkensjefer fra Tyskland og Sveits Etablerer wienerkjøkkkenet Ingrid Espelid Hovig

Norsk matkultur i dag Økende mangfold Nordmenn har blitt matinteresserte og bevisste De fleste har bedre råd Forskjeller mellom helg og hverdag Mat på den politiske dagsorden Mye usikkerhet forbindet med mat Fastfood kulturen Slowfood kulturen Prosjekter for å ta vare på matkulturen Norsk matkultur i dag

En titt inn i fremtiden Regional mat blir viktigere Vi vil bruke mer penger på mat Fast food med høyere kvalitet Stadig påvirkning fra utlandet Nye konserveringsteknikker Høyere forventninger til restauranter og storhusholdning Flere måltider inntaes «ute» Vi blir mer bevisste på matens sammensetning Interessen for «kjendiskokker» og kokebøker vil avta Interessen for matkultur vil øke En titt inn i fremtiden