Undersøkelse om Skolefrukt Gjennomført for høsten 2007 med Questback Kortversjon

Om undersøkelsen • Formålet med undersøkelsen er å få innsikt og evaluere skolefrukt for høsten Dette er spesielt interessant da det for første gang er innført gratis frukt/grønt ordning i norske skoler. Vi vil også evaluere de ulike ordningene med gratis frukt og abonnementsordningen opp mot hverandre, og også vurdere dette opp mot foregående skoleår. • Populasjonen er alle grunnskoler i Norge som er påmeldt administrasjonssystemet skolefruktsys.no. Da undersøkelsen ble gjennomført var populasjonen ca. 80 % av alle 1-10 og 8-10 skoler (gratisordningen) og ca. 57 % av de rene barneskolene (1-7 skoler). • Målgrupper var skolefruktansvarlig ved skolene. Skolefruktansvarlige er de som har hovedansvaret for praktiske forhold knyttet til frukt/grønt på skolen. Det kan være rektor (spesielt på mindre skoler på under 100 elever), vanlig lærer, vaktmester eller kontorpersonell. • Metode: Undersøkelsen ble gjennomført av Opplysningskontoret for frukt og grønt ved bruk av Questback, noe som også innebærer spørsmål/svar på Internet. • Utvalg: – Alle registrerte skolefruktansvarlige ved påmeldte skoler fikk e-post med tilsendt skjema, totalt 2197 skolefruktansvarlige. Det var totalt 1270 som svarte, dvs. en svarprosent på 58 %. I diagrammene vil antall som har svart på spørsmålene stå i parentes etter utvalgsbeskrivelsen. – I undersøkelse for skoleåret 2006/2007 var utvalget 732 skolefruktansvarlige. • Gjennomføring: Undersøkelsen ble gjennomført i perioden til Respondentene ble bedt om å svare ut fra sine erfaringer så langt for høsten • Hovedansvarlig for gjennomføring og analyse: Tore Angelsen

Oppsummering/konklusjoner (i) • Innføring av gratis frukt/grønt på norske skoler som er påmeldt skolefrukt.sys har vist seg å bli svært vellykket. Det er 90 % av de skolefruktansvarlige på skoler med gratis frukt/grønt som enten er svært eller ganske fornøyd med skolefruktordningen høsten 2007, og dette er en høyere andel enn både skoler med abonnementsordning og resultater fra foregående skoleår (2006/2007). • Kvaliteten på frukten oppfattes som bedre enn den var foregående skoleår. Det er spesielt skoler med gratisordningen som oppfatter frukten som svært bra (50 % når den ankommer skolen), og noe av årsaken er at handlingen, med større mengder frukt, har blitt mer rasjonell. Det blir flere ”hele kasser” som deles ut til skolene, uten at det plukkes om, noe som medfører færre skader på frukten. • Årsaken til at en er mer fornøyd på skoler med gratis/frukt grønt i forhold til skoler med abonnementsordning er også at gratis frukt/grønt påvirker det sosiale miljøet på skolen. Det er hele 75 % på skoler med gratis frukt som mener ordningen påvirker det sosiale miljøet positivt, mens tilsvarende andelen er 50 % på abonnementskoler. • Vi ser en klar sammenheng mellom det at flest mulig deltar og hvordan dette påvirker oppfattelsen av frukt/grønt ordningen positivt. Dette gjelder forhold som elevenes konsentrasjonsevne i timene, at det totalt sett er et sunt inntak av mat/drikke på skolen, at elevene setter pris på frukt/grønt på skolen og at det bidrar med mindre usunn mat i løpet av skoledagen. • Gratis frukt grønt er et felles prosjekt som involverer hele skolen. Det er også flere på gratisskolene enn abonnementsskolene som nå mener at det er skolens ansvar at elevene skal få utdelt frukt/grønt på skolen. På gratisskolene har en i større grad opplevd de positive effektene som at frukt/grønt bidrar til mer ro i klassene og bedrer elevenes konsentrasjonsevne.

Oppsummering/konklusjoner (ii) • Skolefruktansvarlige på skoler med gratis frukt har også den oppfattelsen at lærerne har tatt imot skolefruktordningen bedre enn tilsvarende på abonnementskoler (94% mot 76% svært eller ganske godt). Antakelig på grunn av at fruktordningen på gratisskoler angår hele klassen/skolen. Som det blir sagt på én skole: ”Når alle elevene får frukt er det lettere å lage et helhetlig opplegg”. Og på en annen skole: ”Lærerne synes det er bra at alle får utdelt frukt. Ikke bare de som har bestilt”. • Kvaliteten på frukten når den blir delt ut til elevene er viktigste årsak til at skolene er fornøyde. Praktiske forhold som leveransene av frukt fra leverandøren (pålitelighet, riktig mengde) og administrasjonssystemet er også viktige ”drivere” for fornøydhet. I tillegg ser vi at hvordan fruktordningen virker på det sosiale miljøet på skolen (gratisskoler), variasjon i frukttyper og at det blir et sunt inntak av mat og drikke påvirker fornøydhet. Søppel/avfall fra emballasje påvirker også, dvs. på skoler med gratis frukt der dette er et mindre problem er det flere som er fornøyd med skolefrukt. • Det er også noen praktiske forhold som har sammenheng med fornøydhet. På skoler med gratisordning hvor en skjærer opp frukten er det flere som er svært fornøyd enn på skoler hvor en serverer hel frukt. Det kan også være at dette avspeiler involvering i fruktordningen. Når er skjærer opp frukt gir dette en høyere involvering blant ansatte, lærere og elever, som kan være med å øke fornøydhet. • På rene barneskoler (1-7) er det flere svært fornøyd blant de som alltid spiser frukt/grønt inne, sammenliknet med skoler hvor en også spiser ute. Det er også slik at skoler hvor en alltid spiser inne har færre som opplever søppel/avfall fra selve frukten som et problem. • Skoler som har en total spisetid (frukt/grønt og matpakke) på 20 minutter og mer har flere fornøyde enn skoler med kun 15 minutter eller mindre. • Vi har ikke funnet noen sammenheng med hvor elevene spiser (kantine/klasserom) eller når på skoledagen en spiser frukt/grønt og fornøydhet.

Vellykket innføring av gratis frukt og grønnsaker på skolen Denne høsten ble det innført gratis frukt/grønt-ordning i deler av den norske grunnskolen. Undersøkelsen viser at skolene i hovedsak er svært positive til Skolefrukt-ordningen, enten den er gratis eller foreldrebetalt. Skolene er også mer fornøyde i år enn i fjor. Aller mest fornøyde er barneskolene i Oslo, Finnmark og Drammen som er med i et prøveprosjekt med gratis frukt og grønnsaker. Her svarte samtlige respondenter at de er fornøyde med ordningen. Blant skolefruktansvarlige på skoler som er omfattet av den nye ordinære gratisordningen svarte 90 % at de er svært eller ganske fornøyd. På skoler med den videreførte abonnementsordningen svarte 77 % av de spurte at er svært eller ganske fornøyd. I en tilsvarende undersøkelse fra skoleåret 2006/07 svarte totalt 70 % at de var fornøyde med Skolefrukt-ordningen. Spørsmål skolefruktansvarlige: Tenk på dine erfaringer med skolefruktordningen så langt for høsten Hvor fornøyd er du totalt sett?

Positiv effekt på det sosiale miljøet 66 % av de spurte svarer at ordningen med frukt og grønnsaker har svært positiv eller ganske positiv effekt på det sosiale miljøet på skolen. På skoler med gratisordning mener 75 % av de spurte at ordningen påvirker det sosiale miljøet positivt, mens på skoler med abonnementsordning svarer 50 % det samme. Undersøkelsen viser også en klar sammenheng mellom det at flest mulig deltar og hvordan dette påvirker oppfattelsen av frukt/grønt-ordningen positivt. Dette gjelder forhold som elevenes konsentrasjonsevne i timene, at det totalt sett er et sunt inntak av mat og drikke på skolen, at elevene setter pris på frukt og grønnsaker på skolen og at det bidrar med mindre usunn mat i løpet av skoledagen. Spørsmål skolefruktansvarlige: Hvilken effekt oppfatter du frukt/grønt ordningen har på ulike forhold knyttet til miljø og læring. Svar på en skala der 5 er svært positiv effekt, 4 er ganske positiv effekt, 3 er hverken positiv eller negativ effekt, 2 er ganske negativ effekt og 1 er svært negativ effekt. Det sosiale miljøet på skolen

Gratis frukt involverer hele skolen Gratis frukt og grønnsaker er et felles prosjekt som involverer hele skolen. Det er også flere på gratisskolene enn på abonnementsskolene som nå mener at det er skolens ansvar at elevene skal få utdelt frukt og grønnsaker på skolen.* En forklaring på dette kan være at på gratisskolene har en i større grad opplevd de positive effektene som at frukt og grønnsaker bidrar til mer ro i klassene og bedrer elevenes konsentrasjonsevne. Spørsmål skolefruktansvarlige: Her kommer noen utsagn, og vi vil vite hvor enig eller uenig du er i ustagene. Svar på en skala der 5 er helt enig, 4 er ganske enig, 3 er hverken eller, 2 er ganske uenig og 1 er helt uenig. Det burde ikke være skolens ansvar at elevene skal få utdelt frukt/grønt på skolen * = Diagrammet viser at det er flere på skoler med gratis frukt som er uenig i det negative utsagnet om at frukt/grønt ikke burde være skolens ansvar enn på abonnements- skolene.

Lærerne på gratisskoler mest fornøyd Skolefruktansvarlige på skoler med gratis frukt og grønnsaker har også den oppfattelsen at lærerne har tatt imot skolefruktordningen bedre enn lærerne på abonnementskoler. På gratisskolene mener de spurte at 94 % av lærerne har tatt i mot ordningen svært godt eller ganske godt. Det tilsvarende tallet på abonnementskolene er 76 %. To sitater fra undersøkelsen illustrerer dette: ”Når alle elevene får frukt er det lettere å lage et helhetlig opplegg” og ”Lærerne synes det er bra at alle får utdelt frukt. Ikke bare de som har bestilt”. Spørsmål skolefruktansvarlige: Hvor godt eller dårlig synes du skolefruktordningen har blitt mottatt av lærerne på din skole? Kryss av for alternativet du synes passer best.

Kvalitet er viktigst Kvaliteten på frukten når den blir delt ut til elevene er den viktigste årsaken til at skolene er fornøyde. Praktiske forhold som leveransene av frukt fra leverandøren og administrasjonssystemet er også viktige faktorer for i hvilken grad skolene er fornøyde. I tillegg ser vi at hvordan fruktordningen virker på det sosiale miljøet på skolen, variasjon i frukttyper og at det blir et sunt inntak av mat og drikke påvirker hvor fornøyde skolene er. Søppel/avfall fra emballasje påvirker også hvor fornøyde skolene er, dvs. på skoler med gratis frukt og grønnsaker der avfall er et lite problem, er det flere som er fornøyd med skolefrukt.” Hvor fornøyd er du totalt sett Kvaliteten på frukten når delt ut (0,27) Administrasjonssystemet (skolefrukt.no) (0,19) Leveringene av frukt fra leverandøren (0,20) Det sosiale miljøet på skolen (0,13) Variasjon i type frukter som blir levert (0,12) Søppel/avfall fra emballasje (0,06) Totalt sett sunt inntak mat/drikke på skolen (0,1) R Square = 0,41. De uavhengige variabler forklarer 41 % av variasjonen i den avhengige variabel. Utvalg: 1270 skoler Lineær regresjon, metode Stepwise.

Utfordringer med søppel og avfall Søppel og avfall er blant de største utfordringene på skoler der mange får frukt og grønnsaker. På skoler der over halvparten av elevene deltar, er det omtrent 40 % som er ganske eller helt enig i at det blir mye søppel/avfall på skoleområdet. Spørsmål skolefruktansvarlige: Her kommer noen utsagn, og vi vil vite hvor enig eller uenig du er i ustagene. Svar på en skala der 5 er helt enig, 4 er ganske enig, 3 er hverken eller, 2 er ganske uenig og 1 er helt uenig. Med frukt/grønt på skolen blir det mye søppel/avfall på skoleområdet. Andel elever med på fruktordningen

Størst problem med søppel og avfall på rene ungdomskoler Det er på de rene ungdomskolene problemet med søppel og avfall oppleves som størst. 58 % av de skolefruktansvarlige på rene ungdomskoler er ganske eller helt enig i utsagnet om at det medfører mye søppel/avfall på skoleområdet. Spørsmål skolefruktansvarlige: Her kommer noen utsagn, og vi vil vite hvor enig eller uenig du er i ustagene. Svar på en skala der 5 er helt enig, 4 er ganske enig, 3 er hverken eller, 2 er ganske uenig og 1 er helt uenig. Med frukt/grønt på skolen blir det mye søppel/avfall på skoleområdet.

Minst problem på skoler der elevene alltid spiser frukt/grønt inne Spørsmål skolefruktansvarlige: Hvordan oppleves søppel/avfall fra selve frukten/grøntproduktene? Mot Blir frukten spist inne eller ute? Undersøkelsen viser også at problemet med søppel/avfall er minst på de skolene der elevene alltid spiser frukt og grønnsaker innendørs.