Kapittel 5: Språket før og no Grammatiske særtrekk ved norsk språk

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
BARNS SPRÅKUTVIKLING Test deg selv!
Advertisements

VG3 – norsk: Grammatikk og språkhistorie
Ny eksamensmodell for fremmedspråk nivå I
Lingvistikk på biblioteksfag
Velkommen, språkeksperter!
Velkommen, språkeksperter!
Språksystem og språkbruk
Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold
Minoritetsspråklige Bodø 8 april 2015 Foto: Bjørn Erik Olsen.
SÆRTREKK VED NORSK OG ANDRE SPRÅK
Norsk som andrespråk Fellesforelesning,
Sammenligning av morsmål, målspråk og mellomspråk
Norsk som andrespråk LUB
Norsk som andrespråk Kontrastiv grammatikk LUB
Språk og språkpolitikk i Norden
Nynorskkurs - Substantiv.
1 Tema Vg1, kap 9 Olav Christopher Jenssen: Edition Biographie, 1997 Galleri Ris © Olav Christopher Jensen/BONO 2009.
1 Tema vg1, kap 11. Del 2: Seks språk – seks ulike system Læreplanen seier at du skal kunne forklare grammatiske særtrekk ved norsk språk, samanlikna.
Kapittel 13 Dei nordiske språka. Mål Gjere greie for nokre skilnader mellom norsk, svensk og dansk Gjere greie for nokre likskaper mellom dei tre språka.
Likeverd og likestilling. Kva meinar vi med likeverd? Alle er like verdifulle. Uavhengig av kjønn, rase, nasjonalitet, stilling eller status. -døme: svarte.
Kapittel 12 Talemål. Mål Gjere greie for særtrekk ved norske dialekter Gjere greie for korleis språklege endringsprosesser påverker desse dialektene Forklare.
| Norsk og andre språk Det norske språket har mange likheter med andre språk, spesielt med andre nordiske språk. Vi skal se både på likheter og forskjeller.
1 Du Sensor Ivar Aasen. 10 tips for å skrive betre nynorsk Tips til eksamen i norsk. Marita Aksnes og Åsmund Ådnøy, mai 2015.
Substantiv Substantiv er namn på noko eller nokon: F.eks: Ein bil, ei seng, eit hus, Petter, Trondheim, osv. Substantiv har tre kjønn: Hankjønn:Ein bil.
| Norsk og andre språk Det norske språket har mykje som er likt med andre språk, spesielt med andre nordiske språk. Vi skal sjå både på det som er likt.
| Norsk og andre språk Det norske språket har mange likskapar med andre språk, spesielt med andre nordiske språk. Vi skal sjå på både likskapar og skilnader.
Å skrive meininga si Fempunktsmetoden. Skriv fem setningar: Fortel kva emne du vil skrive om. Skriv tre setningar om dette emnet. Skriv ei setning som.
Grammatikk. Ordklassane 1.Verb 2.Substantiv 3.Adjektiv 4.Pronomen 5.Determinativ 6.Preposisjonar 7.Konjunksjonar 8.Subjunksjonar 9.Interjeksjonar 10.Adverb.
OPPSUMMERINGSSAMLING ELEVVURDERING 28. april 2009 SKULEEIGARS TANKAR OM VEGEN VIDARE.
Verdshandelen aukar Kompetansemål: ● Kartleggje variasjonar i levekår i ulike delar av verda, forklare dei store skilnadane mellom fattig og rik og drøfte.
Bokmelding. Som ein artikkel Typisk i aviser, nettet, m.m. Hugs på to ting: Skrive om boka Vurdere boka.
Forskrift til Opplæringslova Kapittel 1, §1-8 Opplæring i framandspråk, språkleg fordjuping og arbeidslivsfag i grunnskulen Skulen skal tilby opplæring.
Panorama Vg1 Kapittel 5: Språket før og no De nordiske språkene Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne -gjøre greie for likheter.
Panorama Vg1 Kapittel 9 Norrønt og moderne norsk Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne -gjøre greie for likheter og forskjeller.
Panorama Vg1 Kapittel 12 Grammatiske særtrekk ved norsk språk Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne -forklare grammatiske særtrekk.
Språkhistorie – Norrøn tid (ca ) Litteratur: Otnes og Aamotsbakken 2006.
Dialekter er varianter av talespråket som brukes innenfor et begrenset geografisk område. Hovedområdene for de norske dialektene er østnorsk og vestnorsk.
SPRÅKHISTORIE Kor stammar språket vårt frå?
Vikemarka skule i Ørsta.
Grammatikk.
Kapittel 5 Hjemme hos oss.
Om lyrikk.
Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa
SUBSTANTIV Nynorsk grammatikk.
Norsk som fremmedspråk Side 131
CLILprøvar og språkutvikling - resultat frå eit prosjekt på 7. trinn
Det norske språksystemet i i kontrastivt perspektiv
Kapittel 25 Othilie i barnehagen
VOLDA VIDAREGÅANDE SKULE
23.mai 2018 KOMPETANSE FOR MANGFALD
Fister skule 3-delt skule, 54 elevar.
Kapittel 14 Samisk språk og kultur
Elevenes valg av fremmedspråk Gerard Doetjes
Kapittel 5: Språket før og no Det fleirspråklege Noreg
Fremmedspråk og matematikk
Talemålsvariasjon Panorama Vg3 Kapittel 5 Læreplanmål
Panorama Vg2 Tendenser og faser : Språklige forhold
j. Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme
Omsetjing og vurdering
Mål: Kunne forklare kva eit substantiv er. Kunne bøyge substantiv
Et nettsted for morsmål og tospråklig fagopplæring
Janne Bondi Johannessen Tekstlaboratoriet Universitetet i Oslo
Morsmålsdagen 2018 på Nygårdslien skole QUIZ QUIZ.
Fra urnordisk i år 200 e.Kr. til norsk i 2014
Setje tekstar i kulturhistorisk samanheng Langsvarsoppgåve 1 Sidemål, hausten 2018 Lenkje til oppgåva:
Ord som beskriver En stor hatt Ei skummel rotte
Gjer greie for nasjonalromantiske trekk
Kan vi styre språket? Panorama Vg2 Kapittel 5 Læreplanmål
Kapittel 5 Argumentasjon
Utskrift av presentasjonen:

Kapittel 5: Språket før og no Grammatiske særtrekk ved norsk språk Panorama Vg1 Kapittel 5: Språket før og no Grammatiske særtrekk ved norsk språk © MorgueFile.com Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne forklare grammatiske særtrekk ved norsk språk, sammenliknet med andre språk

Gjennomgang Panorama Vg1 Kap. 5 Grammatiske særtrekk ved norsk språk Innleiing Det norske språket har mange likskapar med andre språk, spesielt med dei andre nordiske Her skal vi ta for oss både likskapar og skilnader mellom norsk og andre språk = Samanliknande (komparativ) språkvitskap Innleiing Ei samanliknande beskriving av norsk språk Særtrekk ved norsk syntaks Morfologi Fonologi

Gjennomgang Panorama Vg1 Kap. 5 Grammatiske særtrekk ved norsk språk Ei samanliknande beskriving av norsk språk Språket er sett saman av ulike språklege sektorar Fonologi = lydforholda i språket Morfologi = grammatiske formene i språket Syntaks = setningsbygnaden Leksikon = orda i språket (ordlæra) Semantikk = innhaldet i orda og i den språklege framstillinga Prosodi = trykket i orda, lengda av stavingane og setningsmelodien Innleiing Ei samanliknande beskriving av norsk språk Særtrekk ved norsk syntaks Morfologi Fonologi

Gjennomgang Panorama Vg1 Kap. 5 Grammatiske særtrekk ved norsk språk Særtrekk ved norsk syntaks Meining i setningar blir skapa ved at setningsledda har ulike oppgåver eller funksjonar Plasseringa av ledda i setninga Funksjonen orda har kjem ofte fram gjennom den plasseringa dei har i setninga Ledda i norske setningar har difor ei nokså fast plassering Innleiing Ei samanliknande beskriving av norsk språk Særtrekk ved norsk syntaks Morfologi Fonologi

Gjennomgang Panorama Vg1 Kap. 5 Grammatiske særtrekk ved norsk språk Tre leddmønster vanleg i ulike språk SVO-språk: Guten kjøper eple F.eks. norsk, fleste europeiske språk, thai, vietnamesisk, kinesisk, malayisk/indonesisk SOV-språk: Guten eple kjøper F.eks. hindi/urdu, bengali, tamil, persisk, tyrkisk, japansk, koreansk, somali og eskimoisk VSO-språk: Kjøper guten eple F.eks. hebraisk, klassisk arabisk, irsk og polynesiske språk Fleire språk kan og ha fri ordstilling Innleiing Ei samanliknande beskriving av norsk språk Særtrekk ved norsk syntaks Morfologi Fonologi

Gjennomgang Panorama Vg1 Kap. 5 Grammatiske særtrekk ved norsk språk Morfologi Formlære/morfologi handlar om korleis orda er bygde opp Vi skil mellom bøying og ordlaging Bøying: f.eks. grammatiske endingar til eit ord Ordlaging To hovudmåtar Nye ord lagast på grunnlag av eldre ord, f.eks. ugras av gras Nye ord lagast ved å setje saman to eller fleire ord, f.eks. seikakeboks Innleiing Ei samanliknande beskriving av norsk språk Særtrekk ved norsk syntaks Morfologi Fonologi

Gjennomgang Panorama Vg1 Kap. 5 Grammatiske særtrekk ved norsk språk Bøyningstyper på norsk Tal Skilnad på eintal og fleirtal Talbøying finst i substantiv, artikkel, adjektiv og pronomen Eks: jente – jenter Kjønn Substantiv, artikkel, adjektiv og pronomen blir bøygde i kjønn Eks: ei jente – ein gut Bunden/ubunden Substantiv, adjektiv og talord blir bøygde i bunden og ubunden form Eks: hus – huset, sol – sola, bil - bilen Innleiing Ei samanliknande beskriving av norsk språk Særtrekk ved norsk syntaks Morfologi Fonologi

Gjennomgang Panorama Vg1 Kap. 5 Grammatiske særtrekk ved norsk språk Kasus Gjeld substantiv og pronomen Eks: han – han, honum Gradbøying Knytt til adjektiv Eks: stor – større – størst Tempus (tid) Knytt til verb Eks: gjera – gjer – gjorde – gjort Modus (måte) Eks: Det beste laget vinn – Måtte det beste laget vinne Diatese (aktiv-passiv) Eks: Bente bulka bilen – Bilen vart bulka (av Bente) Innleiing Ei samanliknande beskriving av norsk språk Særtrekk ved norsk syntaks Morfologi Fonologi

Gjennomgang Panorama Vg1 Kap. 5 Grammatiske særtrekk ved norsk språk Fonologi Vokalar, konsonantar og trykk Talet på vokalar og konsonantar varierer mykje frå språk til språk Ingen kjende språk har færre enn tre vokalar, få har fire Mange språk har eit femvokalsystem (f.eks. spansk, gresk, russisk og kinesisk) Engelsk har seks, italiensk har sju Norsk og svensk har heile ni vokalar, dansk har ti, vietnamesisk har 12 U-lyden i gut og gult er ein vanskelig lyd for mange utlendingar, og også y, æ og ø Innleiing Ei samanliknande beskriving av norsk språk Særtrekk ved norsk syntaks Morfologi Fonologi

Gjennomgang Panorama Vg1 Kap. 5 Grammatiske særtrekk ved norsk språk Konsonantsystem Skarre-r er ikkje særleg vanleg i språka i verda (stort sett berre i fransk, tysk, dansk og norsk) Kj-lyden er og sjeldan i språkverda, stort sett berre i norsk, svensk, tysk, bengali og mandarin Trykk I norsk er hovudtrykket på den første stavinga I mange tostavingsord vi har lånt inn i norsk, ligg hovudtrykket på den andre stavinga eller den siste Eks: betala, fortelja, gevær, restaurant Innleiing Ei samanliknande beskriving av norsk språk Særtrekk ved norsk syntaks Morfologi Fonologi