Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Det norske språksystemet i i kontrastivt perspektiv

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Det norske språksystemet i i kontrastivt perspektiv"— Utskrift av presentasjonen:

1 Det norske språksystemet i i kontrastivt perspektiv
Svein Lie

2 Kontrastiv grammatikk (+ fonologi)
KG – interessant for to grupper Lingvister som interesserer seg for allmenne tendenser i menneskelige språk (språktypologi) De som underviser folk i andrespråk (eller fremmedspråk), og de som forsker på det Svein Lie november 2011

3 S1 + S2 S1 + S2 S1 = førstespråk/morsmål S2 = andrespråket, innlærerspråket Uenighet om hvor viktig S1 er, men de fleste mener det har noe vekt (tverrspråklig innflytelse, transfer) På veien mot et S2, et ”mellomspråk” (Selinker) Mellomspråket – relatert til målspråket (S2) Enkelt (enklere enn S2), ustabilt, variabelt Enkelt gjerne i fonologi - og morfologi: Ofte infinitiv istf. bøyde former - og syntaks: Ofte samme leddstilling i hel- og leddsetning - ordforråd – lite nyansert Svein Lie november 2011

4 Andrespråk Andrespråk – alle språk som blir lært etter førstespråket.
Noen setter skille ved ca. 3 år, det som læres før det er førstespråk (Viberg) Mange (Berggren & Tenfjord) inkluderer her fremmedspråk, men andre bruker andrespråk bare om språk som er i allmenn bruk i miljøet hvor språkinnlæreren lærer språket. Fremmedspråk gjerne lært etter kritisk alder for språkinnlæring Svein Lie november 2011

5 Disipliner/moduler Noen viktige moduler
Fonologi Morfologi Syntaks Ordforråd (leksikon) (Tekst/diskurs) Muligens slik at innflytelsen fra S1 sterkest i fonologi Svein Lie november 2011

6 Fonologi – vokalene (vokalfonemene)
Vokalene i norsk (oftest) i y ʉ u e ø o æ a Internasjonal lydskrift (IPA), dvs. u = ”europ. u”, dvs. lydene i sol, stor, tung o = ”europ. o”, dvs. lyd som i ål, stokk … Og merk: ʉ = ”norsk u”, som i hus, buss … Svein Lie november 2011

7 Vokaler Det vanligste vokalsystemet globalt (= 5): i u e o a
i u e o a Finnes i bl.a. spansk, gresk, makedonsk, serbisk/kroatisk (korte og lange), tsjekkisk (korte og lange), russisk, flere arabiske dialekter, japansk, tagalog (filippinsk) o.a. (u og o = ”europ. u/o”.) Svein Lie november 2011

8 Jamført med norsk Norsk har i tillegg (til de fem):
/y/, /ø/, /æ/ + norsk u [ʉ ]. /y/ + /ø/ i nordisk + finsk, estisk, tysk, nederl., fransk, ungarsk, tyrkisk (+ albansk /y/), ellers ikke i europ. språk. Norsk u finnes i Europa bare i norsk og svensk (og lang svensk u gjerne enda nærmere y). Svein Lie november 2011

9 Andre vokaler her og der
Andre språk andre språklyder, men neppe problem ved innlæring av norsk: Nasalvokaler: Fransk, portugisisk, polsk, hindi/urdu … Åpen + lukket e og o: italiensk … Bakre høy urundet vokal: polsk, russisk, tyrkisk … Svein Lie november 2011

10 Konsonanter (Bergen, Stav., Kr.sand)
p, b t, d k, g m n ŋ f, v s ç, j h l R Svein Lie november 2011

11 Dette systemet enklere enn Oslo / Østlandet Merk ellers
R = skarre-r (rulle-r oftest skrevet r) ŋ = ng-lyden ç = kj-lyden Svein Lie november 2011

12 Konsonanter Kons. stilt opp etter Artikulasjonssted (hvor i munnen)
labialer, labiodentaler, dentaler (alveolarer), palataler, velarer Artikulasjonsmåte plosiv (klusil), spirant (frikativ), nasal, lateral, vibrant … Stemthet Stemt, ustemt Svein Lie november 2011

13 Konsonanter (Oslo) Labial Labio-dental Dental / alveolar Retrofleks
Palatal Velar Laryngal (glottal) U S Plosiv (klusil) p b t d ʈ ɖ k g Nasal m n ɳ ŋ Spirant (frikativ) f v s ʃ ç j h Likvid l ɭ Vibrant / flap r (ɽ) Svein Lie november 2011

14 Vanskeligheter? Kj-lyden (ç) sjelden (svensk, tysk)
Retrofleksene (kons. i bort, ferdig, barn, perle) i Europa bare i norsk og svensk, men finnes i urdu, pandjabi, tamil, pashto o.a. (+ tjukk l). Men retrofl. ikke nødvendige … r + l: Kinesisk + japansk skiller ikke PS: Palataler som i trøndersk mannj, kallj i mange språk: fransk, ital., spansk, russisk, bosn./kroat./serb. o.a. Svein Lie november 2011

15 Kvantitet Kvantitet (lengde)
Norsk: skille lange/korte vokaler (og kons.): hat – hatt, tape – tappe … Fins i mange språk (finsk, tysk, tsj., bosn/serb/kroat, tyrkisk, kurdisk, arabisk …), men mange ikke (fransk, spansk, russisk …) Norsk lengde i enten vokal eller kons. Finsk kombinerer fritt: tule, tuule, tulle, tuulle Svein Lie november 2011

16 Tonem Norsk: Skiller ord ved ”ordmusikken”: tonem el. tonelag (tonem 1 og 2). 1skriver (verb) – 2skriver (subst.) 1finner (vb.) – 2finner (subst.) Sjeldent i Europa: svensk, latvisk, litauisk, bosnisk (serb, kroat.) Mange tonemer i kinesisk (4), thai (5), vietnamesisk (6) Tonem neppe viktig for å lære norsk – realiseres også ulikt rundt i landet … Svein Lie november 2011

17 Fonotaks Fonotaks = Hvordan bygger vi opp stavelsen, eller: Hva med konsonantgrupper og sånt? Noen språk tillater (omtrent) bare en enkelt kons. før vokal, som japansk: Nagasaki, Hiroshima, Toyota + finsk, tyrkisk … Med slike språk som S1, tilpasser f.eks. ved støttevokal: sikirive (tyrkisktalende = skrive), forom (kurdisktal. = fram) (eks. fra Anne Hvenekilde) Jf. lånord: i japansk: sutoraiku (= streik) i finsk: lån fra skand.: ranta (strand), lasi (glass), kinkku (skinke) Svein Lie november 2011

18 Morfologi og syntaks Mye/lite morfologi?
Grønl. > russ./tysk/fransk > norsk > eng. > kines./viet. Også kalt: Syntetisk < > analytisk ) Dvs.: I noen språk uttrykkes mye gjennom morfologien, i andre språk mer gjennom syntaksen Jf. bilen ~ the car; vi kjøper ~ compriamo (ital.) Svein Lie november 2011

19 Morfologi – måter å lage endelser på
Agglutinerende språk: Tyrkisk Endelser klart atskilt, samme endelse for hver kategori Fusjonerende språk Uklare skiller mellom endelsene: Norsk hus+a (a = flertall + best. form) Finsk: Helsinki – Helsingin (gen.) Tsj.: Praha – v Praze (lok.) Svein Lie november 2011

20 Arabisk, hebraisk Rota har tre konsonanter, f.eks.
K-t-b: skrive o.l. (arabisk): katab: skrive kataba: han har skrevet, kita:b: bok kutub: bøker etc. Svein Lie november 2011

21 Bøyingskategorier i norsk …
Tall (numerus) Subst.: Vanlig. Ikke østasiat. språk Verb: Mange språk, ikke norsk (i dag) han er ~ vi ere; han kjem ~ me koma (Hall.) Kjønn (genus) Oppr. indo-europ.: tre kjønn ved subst. Tre kjønn: norsk, tysk, russisk, polsk … To kjønn: dansk, svensk, fransk, spansk … Ikke kjønnsforskjell ved subst.: engelsk Svein Lie november 2011

22 Bøyingskategorier Bestemthet Subst.: Vest-europ. språk + arabisk
Ikke i de fleste øst-europ. & ikke-europ. språk (finsk, latv., polsk, bosnisk…) Oftest best. eget ord: eng., tysk, fransk, ital., gresk, arabisk … Suffiks: 1) nordiske språk & 2) rumensk, bulgarsk, maked., albansk I bl.a. tyrkisk, farsi, vietn. kan markere bestemthet ved objekt Svein Lie november 2011

23 Bestemt form når? Jeg kan bruke bestemt form når jeg kan si: ”Du veit nok hvem/hva jeg mener.” Det kan skyldes at referenten er kjent fra det som er sagt/skrevet før: Jeg fant et gammalt brev. Brevet/Det er fra mor - eller fra situasjonen: Tavla er uvaska Bussen er forsinka - eller er unik: Sola er svak i dag Kanskje kommer kongen Svein Lie november 2011

24 Bøyingskategorier Kasus Gradbøying Tempus, modus, diatese
Norsk: Bare rester ved pron. (jeg – meg) Bevart kasus ved subst.: Isl., fær., tysk, polsk, russisk …, finsk (mange) Gradbøying Ved adjektiver Tempus, modus, diatese Svein Lie november 2011

25 Pronomen Norsk bokmål: Skille personer (han/hun) : ikke-pers. (den/det) i entall. Noen språk ikke skille, men han, hun, det etter genus: Nynorsk(!), tysk, russisk, serb/bosn/kro. Finsk, samisk, tyrkisk, panjabi o.a.: Samme pron. for han, hun (finsk: hän) Noen eksotiske språk skiller viINKL (= jeg + du/dere) og viEKSKL (= jeg + de)(somali, tamil, vitietn. …) De fleste eur. språk (ikke engelsk) egen høflighetsform, som nesten er utdødd i norsk. Flere asiatiske språk flere grader av høflighetsformer/-uttrykk (thai, vietn. …) Noen har totall (dualis) vsa. entall og flertall (samisk, slovensk, norrønt(!) …) Svein Lie november 2011

26 Refleksiv Norsk: Refleksivt pronomen = når identisk med subjektet
Kari vasker seg (seg = Kari) - Bare i 3. person: Jeg vasker meg/*seg I mange språk slik, men også i passiv betydning, som i s-former i norsk: Se habla español (her snakkes spansk) Slaviske språk (polsk …) også i person: Ja se perem el. Ja me perem (jeg vasker meg, kroat.) Norsk også refl. sin. Ikke i engelsk, tysk, men i slavisk Ja vižu svoj (moj) dom (jeg ser huset mitt, russ.) Svein Lie november 2011

27 Tempusformer Presens kjører Preteritum kjørte Presens perfektum
har kjørt Preteritum perfektum hadde kjørt Presens futurum skal kjøre Presens futurum perfektum skal ha kjørt Preteritum futurum skulle kjøre Preteritum futurum perfektum skulle ha kjørt Svein Lie

28 Noen problemer - perfektum
Perfektum – brukes når? Når fortidig handling har relevans for nåtida Hun er gått ut (hun er ute). Jeg har skåret meg i fingeren (det blør ennå) Jeg har åpna vinduet (det er fremdeles åpent) Her har de første mennesker bodd (vi ser sporene) Ibsen har skrevet mange gode dramaer (vi leser dem ennå) Men: Oldefaren hans skrev mange brev fra Amerika, men de ble borte i en brann (Ikke: … har skrevet … - hvorfor?) Svein Lie november 2011

29 Perfektum Norsk: Hjelpeverb ha eller være. Men ha kan alltid brukes!
hun har tatt eksamen hun er/har gått ut I flere språk også der vi bruker preteritum: j’ai acheté … (jeg har kjøpt / kjøpte …) er ist gestern hier angekommen (han kom i går) Polsk, bosnisk …: Fortidsform med være (~ pret. & perf.): Ona je bila (bosn. …) (”hun er vært” = hun var / har vært)  mellomspråk: hun er vært; han er sagt at … Svein Lie november 2011

30 Futurum / framtid Norsk mangler egen bøyingsform for framtid, men ofte omskrivinger med hjelpeverb: Dei skal gifte seg snart Det vil bli møte i komiteen i morgen De kommer til å angre på dette - men bruken av skal/vil overdrives ofte ?Jeg skal bli sjuk (istf. jeg kommer til å …) Det skal nok bli regn Ofte presens om framtid Det blir nok regn Vi finner nok på noe Svein Lie Verbalet

31 Preteritum Ofte uproblematisk, men merk også modal bruk, bl.a. i indirekte tale (tempusforskyving) Hun sa: "Jeg liker ikke jazz"  Hun sa at hun ikke likte jazz Han sa: ”Jeg vil ikke være med”  Han sa at han ikke ville være med Men ok: Hun fortalte at alt er bra med dem (eller: var) Også i høflig bruk Ville det være mulig å få låne denne? Kunne du sende meg saltet? Svein Lie november 2011

32 Aspekt m.m. Mange språk (bl.a. slaviske) vekt på aspekt – om handlingen er utbredt i tid eller ikke Jf. engelsk: he ran – he was running Ikke i norsk, men sideordning med sitte, stå, ligge, gå kan markere vedvarende handling hun satt og leste ~ hun leste (ut) boka Svein Lie november 2011

33 Orddanning Norsk: Kompliserte sammensetninger:
hurtigløpsbane, leseopplæringsdebatt, leieboerforeningsårsmøte, jernbanearbeiderforbundsleder … Også tysk, finsk, indiske språk … Engelsk, fransk mfl. heller fraser Eng.: dining room, railway station, summer sale Fransk: salle à manger (spisesal), chemin de fer (jernbane) Kroatisk: papir za pisanje (skrivepapir) Svein Lie november 2011

34 Syntaks Karakteristikk ut fra standard rekkefølge (subjekt, verbal, objekt) SVO: Norsk + de fleste europ. språk (med tysk?) SOV: tyrkisk, kurdisk, hindi/urdu, pashto, tamil, japansk … VSO: irsk, (klassisk) arabisk, hebraisk … (= språktypologi, Greenberg) Andre mulige komb. sjeldne Svein Lie november 2011

35 Samsvar med andre trekk
Motpoler SOV og VSO (SVO i mellomstilling) VSO: Kjerne + adledd SOV: Adledd + kjerne VSO: preposisjon + styring (i huset) SOV: styring + postposisjon (huset i) VSO: substantiv + adjektiv (bil stor) SOV: adjektiv + substantiv (stor bil) Svein Lie november 2011

36 VOS: Korrelat + relativsetning (eplet [(som) hun spiser])
SOV: Relativsetning + korrelat ([(som) hun spiser] eplet = ’eplet (som hun spiser)’) SVO (norsk) i en mellomstilling Svein Lie november 2011

37 V2-språk Norsk: Variant av SVO – V2-språk:
Finitt verb på plass nr. 2 i setningen (i helsetninger) Han går hjem nå / Nå går han hjem *Nå han går hjem Slik også tysk (og nederl.), men ikke engelsk Here I come / *Here come I = Utfordring for norsklærere Svein Lie november 2011

38 Leddstilling i leddsetninger
Han har ikke gjort det Når han ikke har gjort det, så … Nå har de nok reist på hytta Siden de nok har reist på hytta, … Har du ikke lest avisa? Hun spurte om jeg ikke hadde lest avisa? Kan beskrives ved hjelp av setningsskjema Svein Lie november 2011

39 Setningsskjemaet Forfelt Midtfelt Sluttfelt F v a n a V N A
I dag har nok Liv ikke lest avisa Forb. Midtfelt Sluttfelt f a n a v V N A siden nok Liv ikke har lest avisa i dag Svein Lie november 2011

40 ”Fri” leddstilling Noen språk ikke bundet rekkefølge, oftest med kasusbøying som viser funksjon, jf. bosnisk/serbisk/kroatisk: Milan voli Anu (Milan elsker Ana) Milan Anu voli Voli Milan Anu Voli Anu Milan Anu Milan voli Anu voli Milan (Milan = nominativ, Anu = akkusativ.) Rekkefølga da bestemt av tekstsammenhengen (tema, rema) Svein Lie november 2011

41 Det eller ikke det … Noen språk har krav om fylt subjekt, bl.a. norsk, derfor det i bl.a. Det regner Også engelsk, fransk, tysk (delvis) It is raining / Il pluit / Es regnet Men ikke spansk, ital., kroatisk … Llueve (det regner) / Fa freddo (det er kaldt) / Teško je (det er vanskelig) Svein Lie november 2011

42 Leddsetninger Noen språk (arabisk, rumensk …) legger igjen et pronomen i relativsetninger, der vi har tom plass Boka jeg kjøpte ___, var utmerket (norsk) Boka jeg kjøpte den, var utmerket (mellomspråk) Noen språk helt at-setn. istf. infinitivskonstr. (bulgarsk, maked., (serb.,) gresk …). Dvs. istf. jeg liker å reise jeg liker at jeg reiser Norsk: Inf.konstr. (som objekt …) når logisk subjekt for inf. identisk med gramm. subjekt. Jf.: jeg liker å synge, men: jeg liker at du synger Svein Lie november 2011

43 Mer det Norsk: Presentering: Også engelsk, fransk …
Det sitter en katt på trappa En katt = logisk subjekt = ny info., derfor helst ute i setningen  nytt innsatt subjekt det. Også engelsk, fransk … There is a fly in my soup Il y a une femme dans la chambre Mange språk tillater subjektet langt ute i setningen  trenger ikke formelt subjekt: Kroatisk: Na ulici je auto (På gate er bil) Finsk: Kadulla on auto (På gate er bil) Svein Lie november 2011

44 Mer det Norsk: Utbrytning: Slik også engelsk, fransk o.a.
Det er Kari som elsker Per Det er Per (som) Kari elsker Utbrutt ledd fokuserer Slik også engelsk, fransk o.a. It is Mary who loves John C’est Marie qui aime Jean Mange språk tillater subjektet langt ute i setningen og kan fokusere ved sluttstilling, f.eks. russisk: Sonja ljubit Borisa (= Det er B. S. elsker) Borisa ljubit Sonja (= Det er S. som elsker B.) Svein Lie november 2011

45 Subjekt? I mange språk ikke nødv. med subjekt når det går fram av konteksten eller verbet: Sono norvegese (”er norsk” = jeg er norsk) (ital.) Video sam more (”sett er hav” = jeg har sett havet) (kroat.) Ofte da bøying av verbet i kjønn og tall, jf. ital.: compro - compri - compra - compriamo - compriate - comprano (= jeg kjøper – du kjøper - ...) Svein Lie november 2011

46 Nekting På norsk: Nektinger opphever hverandre:
Ingen vil gjøre ingenting =/= Ingen vil gjøre noe Mange språk: Flere nektingsord støtter hverandre Spansk: No dijo nada – ”ikke sa ingenting” = han/hun sa ingenting Russisk: Nikto ni s kem ni o čem ne govoril (”ingen snakka med ingen om ingenting” = ingen snakka med noen om noe) Jf. engelsk: I didn’t see nothing = I didn’t see anything Svein Lie november 2011

47 Og litt ja og nei Liker du ikke fisk?  Jo, jeg liker fisk
Nei, jeg liker ikke fisk Men mellomspråk ofte: Nei, jeg liker fisk Ja, jeg liker ikke fisk. Liker du ikke fisk = Er det ikke sant at du liker fisk? Norsk: Nei/jo bestemt av leddsetningen (du liker fisk) Mange språk: Nei/ja bestemt av oversetningen (ja = det er sant at (jeg ikke liker fisk)) Svein Lie november 2011

48 På vei mot S2 Nyttig med kunnskaper om S1 når en skal lære S2. Mange feil pga. transfer fra S1. Men mange barn kan ha spesifikke språkvansker som ikke skyldes S1 el. S2. Noen ganger også uklart hva S1 er, som barn har et hjemmespråk som ikke er det som off. er deres morsmål (panjabi ~ urdu …) Men jeg håper at noe kontrastiv grammatikk kan være nyttig for dere … Svein Lie november 2011

49 Videre lesing Berggren, Harald & Kari Tenfjord (2003): Andrespråkslæring. 2. utg. Oslo: Gyldendal. Golden, Anne, Kirsti Mac Donald & Else Ryen (2008): Norsk som fremmedspråk. Grammatikk. 3. utg. Oslo: Universitetsforlaget. Lie, Svein (2005): Kontrastiv grammatikk – med norsk i sentrum. 3. utg. Oslo: Novus. Næss, Åshild (2011): Global grammatikk. Oslo: Gyldendal Akademisk. Selj, Elisabeth & Else Ryen (red.) (2008): Med språklige minoriteter i klassen. Svein Lie november 2011

50 På web Denne fila ligger på web på: - i et par uker framover. Takk for oppmerksomheten! Svein Lie november 2011


Laste ned ppt "Det norske språksystemet i i kontrastivt perspektiv"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google