Visdom fra en sjelesørger «Jeg har i årenes løp hatt mange samtaler med homofile. Jeg har ingen problemer med å skjønne deres vanskelige situasjon. Og min holdning til dem er blitt denne: Det er du som skal leve ditt liv. Det er ditt ansvar hvordan du innretter deg. Jeg slutter ikke å være din venn om du innretter deg annerledes enn jeg mener er rett. Men du har ingen grunn til å regne det som sabotasje dersom jeg ikke støtter deg. Og du kan ikke anklage kirken for dømmesyke dersom den ikke kan gi sin legitimering av dine samlivsvalg. Kirkens oppgave er både å formidle Guds åpne favn, slik evangeliet viser oss, og samtidig den veiledning Gud gir oss i sitt ord, en veiledning hvor korset står sentralt.
Visdom fra en sjelesørger (forts.) Og til meg selv sier jeg: Jeg kan ikke la min evne til innlevelse i den homofiles situasjon bestemme hvilket standpunkt jeg tar. Det bestemmes av hva jeg hører når jeg lytter til Guds tale. Her som ellers i livet står jeg overfor utfordringen: Å tale tydelig og på en slik måte at han eller hun føler seg møtt med godhet og varme – noe jeg ikke alltid har maktet å praktisere. Og jeg må leve med den andres skuffelse og kanskje sinne over at jeg ikke støtter ham eller henne i deres valg. En slik holdning er fullt mulig, men vanskeliggjøres der den homofile oppfatter seg selv som en del av et felttog for å nedkjempe det han kaller «fordommer». Jeg avviser den påstand som går ut på at dersom du skjønner hvor vanskelig de homofile har det, så vil du arbeide for kirkelig godkjenning av homofilt samliv.» Presten Inge Mannsåker, i Vårt Land