Hensikt med veilederen Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling:

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Når er nok nok? Men når er nok nok?
Advertisements

Verdig død Hva er vi til for?
Hva er forsvarlighet i LAR?
Fagdager i geriatri Når akutt sykdom oppstår hos skrøpelige eldre
Psykiske helsetjenester, etikk og tvang – foreløpige erfaringer fra en intervensjonsstudie med refleksjonsgrupper Reidar Pedersen Marit Helene Hem Bert.
Når er nok nok ved starten av livet?
Livets slutt : når er nok nok?
Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid
Palliativ behandling i vår region Samarbeid mellom sykehus, kreftsykepleiere, hjemmesykepleiere, sykehjem og leger Anette Fosse Allmennlege og sykehjemslege.
Sjeldensentre og registre Heidi Thorstensen personvernombud.
Læring av uønskede hendelser – for bedre pasientsikkerhet
Hva kan KS bidra med for at kommunene skal sikre bruker- representantene relevant opplæring? Spesialrådgiver Liv Kaatorp, KS Hedmark og Oppland.
Oslo kommune Helseetaten. Oslo kommune Helseetaten En god munn- og tannhelse er en viktig forutsetning for god generell helse, god ernæring og trivsel.
Samhandlingsreformen sett fra en stor kommunes ståsted
Nettverksmøter Eldbjørg Sande Spanne
Opplæringsplanen for nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven
Frednes Lindrende Enhet
Profesjonsetiske verdier i møte med virkeligheten
4 NYE HELSELOVER Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern
NY LOV OM HELSEPERSONELL
Pasientjournalen – hvem skal ”eie” den?
YRKESETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEPLEIERE
Etiske retningslinjer for Seksjon helse og sosial
Samhandling – palliativt team, Helse- Sunnmøre
Ansvar Begrepet ansvarlig lege beskriver en aktiv rolle knyttet til behandling og oppfølging av pasienten, der også det juridiske aspektet ivaretas.
RLE uke 5 Hva er døden ?.
Hvilken betydning har etikksatsningen hatt? Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Avslutningsseminar for etikkprosjektet, Bærum,
Fibromyalgi og trygd Hvilke utfordringer ser NAV ved denne diagnosen
2002 Toril Bakke FAGLIGE RETNINGSLINJER Toril Bakke HELSELSEPERSONELLOVEN: § 4 : Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til.
Samstemming og riktig legemiddelbruk i hjemmebaserte tjenester. Kick-off samling tirsdag 19. mars 2013 I trygge hender.
Dokumentasjon av rettslige beslutningssystemer Dag Wiese Schartum, AFIN.
DE SISTE DAGER OG TIMER.
ERFARINGER OG ETISKE UTFORDRINGER VED BEHANDLINGSAVKLARING SETT FRA EN SYKEHJEMSOVERLEGE NAVIDA HUSSAIN.
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
Lederens rolle i systematisk etikkarbeid og noen erfaringer…. Sandefjord, Stokke, Larvik Kommune Larvik, Leni Klakegg, KS.
KEKK Seminar 22. september 2014, Linde Nasjonal veileder
1 Status i lovverket om GPS seniorrådgiver Arne Erstad Seminar i velferdsteknologi, Bergen kommune den 6. juni 2013.
Dokumentasjon av rettslige beslutningssystemer Dag Wiese Schartum, AFIN.
Samarbeid med familien
LCP – Liverpool Care Pathway Et pilotprosjekt i Hol Kommune i samarbeid med Utviklingssenter for sjukeheimar i Buskerud
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 2 Rammeverk for helse- og omsorgstjenester i kommunen 1Del 2.
MINI-METODEVURDERING - NÅR OG FOR HVEM? Anund Rannestad Forsknings- og utviklingsavdelingen Helse Bergen HF
Kommunikasjon – et avgjørende klinisk verktøy som må trenes og veiledes Pål Gulbrandsen Universitetet i Oslo og Akershus universitetssykehus.
1 Genetisk veiledning Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer NTNU.
Livsforlengende behandling skal/skal ikke? GerIT Pål Friis Sørlandet sykehus.
Samarbeid og medbestemmelse Samling: Samarbeid og medbestemmelse i staten. Målgruppe: mellomledere. Arbeidshefte.
Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp Internundervisning - geriatri Tirsdag *** Rådgiver/jurist Helle.
Akutte sykehusinnleggelser av sykehjemsbeboere - dødsfall innen 48 timer - en prospektiv undersøkelse Sebastian von Hofacker Paal Naalsund Grethe Iversen.
Ingen ting om meg - uten meg! 1 ​ Nasjonal informasjonskampanje -for og med helsearbeidere.
1 Seminar i medisinsk etikk for 1A Å drepe vs å la dø vs å behandle “Dødshjelp”, behandlingsbegrensning og den gode død I hovedrollene: Pål Klepstad,
Den avklarende samtalen Ronny Dalene Overlege Torunn Haugstøl Kreftsykepleier Palliativ enhet Sykehuset Telemark HF.
Forberedende samtaler
Presentasjon av Pasientforløp Arbeidsvurdering
Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
Pasient- og brukerombudet i Buskerud
Lindrende behandling ved livets slutt
Journalføring.
Etiske retningslinjer for Seksjon helse og sosial
Etiske utfordringer i livets sluttfase
Dokumentasjon av rettslige beslutningssystemer
Helsepersonelloven § 4. Forsvarlighet
Hvordan møte pårørendes behov?
Likeverdige helsetjenester for eldre
GTT Resultater Lovisenberg Diakonale Sykehus
Endringer i psykisk helsevernloven 2017
Behandlingsbegrensning
Խելացի ժամանց Կառուցողական խաղեր Ուղեղի ունակությունների բացահայտում Զարգացում.
Sammen er vi forberedt! Brannsikkerhet for risikoutsatte grupper
Å være forberedt- forhåndssamtaler for personer med demens
Regionale retningslinjer for (medisinsk og helsefaglig) forskning
Utskrift av presentasjonen:

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling Når «nok er nok»

Hensikt med veilederen Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling: Praktisk verktøy som skal bidra til gode prosesser rundt blant annet: Har man involvert de som skal involveres? Er de involvert på riktig måte? Har pasienten fått nødvendig og riktig informasjon? Hva når pasienten ikke er samtykkekompetent? Er det medisinskfaglige grunnlaget tilstrekkelig avklart? Hvordan håndterer man uenighet? Felles refleksjon

Hva er livsforlengende behandling? Med livsforlengende behandling menes all behandling og alle tiltak som kan utsette en pasients død. Dette kan være hjerte-lungeredning, medikamentell behandling, ernæring- og væskebehandling. (Veilederen om beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling, 2013)

Faglige forsvarlige avgjørelser: Alle beslutninger om medisinsk behandling skal være faglig forsvarlige og omsorgsfulle. Dette innebærer at helsehjelp skal være basert på gode medisinske, helsefaglige og etiske vurderinger, som også respekterer pasientens rettigheter. All behandling må være til pasientens beste. Moderne medisin gir store muligheter til å forlenge livet, men en forlengelse vil ikke være til pasientens beste dersom behandlingen bare bidrar til å forlenge lidelse. Vurderinger om hva som er til pasientens beste kan være vanskelige og konfliktfylte.

Legens ansvar: Den behandlingsansvarlige legen plikter å forsikre seg om at livsforlengende behandling kan ha en positiv virkning som oppveier de plagene som pasienten får av behandlingen eller sykdommen. En beslutning om å begrense livsforlengende behandling bør alltid bygge på drøftinger i det tverrfaglige behandlingsteamet rundt pasienten. Det er den behandlingsansvarlige legen som treffer beslutningen.

Hvordan dokumentere avgjørelsen: Beslutninger om å begrense livsforlengende behandling skal dokumenteres i pasientjournalen: Tid for ny evaluering Hvilken livsforlengende behandling skal vi gi/ikke gi med medisinsk grunnlag Hvilken informasjon er gitt til pasient og pårørende Pasientens ønsker og hva pårørende eventuelt har opplyst

Kilder: Helsedirektoratet: «Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling», revidert 2013 Helsedirektoratet: «Nasjonale faglige råd ved lindrende behandling i livets sluttfase (2018)